Skeive anbefalinger

Drude Helmers egteskap (1913) av Ranka Knudsen var en av de første norske skjønnlitterære bøkene som tok opp homoseksualitet.

– Den gir et svært lite flatterende bilde av de homofile karakterene, men er interessant som bilde av holdninger og forståelser av sammekjønnskjærlighet på starten av 1900-tallet, sier Rafto.

I 1924 kom Odd Lyng av Alf Martin Jæger.

– Det var første gong i norsk litteraturhistorie at hovedpersonens seksuelle legning er det sentrale temaet i en roman. Odd Lyng er et kampskrift mot § 213 i straffeloven, som kriminaliserte sex mellom menn, sier Rafto.

Følelsers forvirring (1937) av Borghild Krane er den første norske romanen som åpent skildrer lesbisk liv.

Gerd Brantenberg er kvinnen bak kultromanen Opp alle jordens homofile (1973), som handler om å være lesbisk på 60-tallet.

– Også den fine, selvbiografiske bokserien hennes St. Croix-trilogien skildrer en skeiv hovedperson, sier Rafto.

Vi som føler annerledes (1957) av Øivind Eckhoff under pseudonymet Finn Grodal er sentral i den skeive litteraturhistorien.

– Men den kan nok være litt vanskelig tilgjengelig og tung å lese, mener Rafto.

Finn Carling skrev De homofile (1965) i samarbeid med Det norske forbundet av 1948 (DNF-48), Norges første organisasjon for homofiles rettigheter.

– Den betydde mye for homofiles synlighet i samfunnet, sier Rafto.

Villskudd (1979) og Stjerneskudd (1981) av Gudmund Vindland er to klassikere innen skeiv litteratur og forteller om den homofile hovedpersonen Yngve Vildes vei gjennom livet.

Rafto løfter også frem Kim Frieles egne bøker: Fra undertrykkelse til opprør – om å være homofil og glad for det (1975), De forsvant bare – fragmenter av homofiles historie (1985), Fangene med rosa trekant (1995) og Troll skal temmes (1990).

– De tre første er debattbøker, preget av tiden de er skrevet inn i. De er interessante for blant annet å få en forståelse av de kampene Kim og homobevegelsen har kjempet, og for innsikt i debattklimaet og holdningene som eksisterte. Den siste er en memoarbok, en selvbiografi. Det er en subjektiv fortelling og forteller historien slik Kim opplevde det. Underholdende og lettlest, sier Rafto.

En nyere biografi om Kim Friele er Ola Henmos Kampene: et portrett av Kim Friele (2015).

– Det er en fin bok som er lett tilgjengelig, ikke krever noen bakgrunnskunnskap, og den gir et godt overblikk over Kims livslange engasjement som organisasjonsmenneske, aktivist, skribent og formidler. 

En annen sentral bok er Arne Helis selvbiografi, Åpen om det forbudte (2006). Heli var en av pionerene i homokampen og et av de første styremedlemmene i DNF-48. 

Av andre nyere bøker nevner Rafto Hvite jenter kan ikke synge blues (2015) av Martine Næss Johansen.

– Boken er et godt eksempel på en nyere vending innen skeiv skjønnlitteratur, der skeive liv og erfaringer ikke problematiseres, men beskrives på lik linje som forhold og følelser mellom personer av motsatt kjønn. Dette står i sterk kontrast til vonde komme-ut-fortellinger, som lenge dominerte litteraturen om skeive liv, sier Rafto.

Hun trekker også frem barnebokserien Brillebjørn av Ida Jackson og Jens Larsen Aas.

– Brillebjørn er en svært populær barne-TV-karakter, og bokserien viser hans oppvekst med to mammaer. I likhet med i boken blir ikke det at han har to mødre, problematisert på noen måte – familien skildres som en hvilken som helst småbarnsfamilie. 

Tor Fretheim var en åpen homofil forfatter og står bak barnebøker som Kysset som fikk snøen til å smelte og Om bare sola ville danse. 

Rafto synes også man kan hente frem Per Knutsens bøker.

– I hans forfatterskap er det mange skeive karakterer. Historiene er imidlertid ikke egnet for de mest sensitive, de kan være ganske rå og brutale, sier Rafto.

Rafto beskriver Anette Trettebergstuen og Bård Nylunds bok HOMO (2017) som «en fin, oppdatert, personlig og lett tilgjengelig intro til ´alle disse homogreiene´, både for den som selv er skeiv, og for den som kjenner noen som er det». 

Skeivt ut (2017) av Pål Vegard Hagesæther er en sakprosabok om forholdene for skeive/LHBT+-personer i andre deler av verden i dag. 

I bøkene Mot normalt (2018) og Mjøsa rundt med mor (2020) forteller Bjørn Hatterud med både alvor og humor historien om et liv som dobbel minoritet – homofil og funksjonshemmet.

Skeive linjer i norsk historie (2019) av Hanne Marie Johansen gir en god og grundig introduksjon til norsk skeiv historie.

Vi spiste, sov og drakk feminisme (2020) av Inge Ås og Tonje Gjevjon er en levende skildring av lesbisk-feministiske liv, aktivisme og politikk fra 1970-tallet.

I Parykker, stiletter og frigjøring: historien om norsk dragshow (2020) har Daisy Sælen Hafstad fulgt i sporene til denne fargerike scenekunsten fra den spede begynnelsen og frem til i dag.

Av oversatte bøker forteller Jonas Gardells serie Tørk aldri tårer uten hansker historien om en pandemi som rammet homofile menn verden over, også i Norge.

– Skjebnene han beskriver, er svært gjenkjennbare også her, sier Rafto.