Skolebibliotek lager grønt klasserom

– Velkommen til Skolehagen Grønn Elvis! sier Kirsti Brækstad og Ingvild Holen, som arbeider ved skolebiblioteket til Elverum videregående skole (Elvis) i Innlandet.

– Dette er skolens nye klasserom. Vi både håper og tror det kan brukes i undervisningen i alle fag.

Skolehagen er lagd sammen med elevene. Høsten 2022 høster de for første gang fruktene av det de har sådd.

Rik avling

Elev Sabiro Abdi Fatah plukker en squash som er så stor at den må holdes med to hender.

– Wow, for en squash! Jeg blir sulten. Jeg får lyst til å spise den, sier hun.

Skolebibliotekar Brækstad står stolt ved siden av henne og følger med.

Hva skjuler seg inni de grønne bladene til den store veksten der borte? Eleven Chaltu Idris-Hadjiabda plukker av lag etter lag, før hun kommer inn til den gule maisen. I den andre enden av skolehagen er andre elever i full sving med å ta opp gulerøtter, løk og kålrot, under ledelse av Ingvild Holen.

Skal det være litt kruspersille til pynt? Eller litt timian eller oregano for å sette en ekstra spiss på måltidet?

To skoletimer flyr. Tilbake står kasser fulle av friske grønnsaker.

Godt for helsa, godt for jorda

Elevene ser mange fordeler med skolehagen.

– Det vi har i skolehagen, er bra for helsa, helsefremmende. Kosthold er en del av undervisningen. Vi lærer hvor bra det er med sunn mat for pasienter og for brukere som vi skal jobbe med, sier de tre elevene Teewara Songsopa, Kewarin Sibut og Sawitta Yimlamoon, som går Vg2 helsearbeiderfag.

– Skolehage er bærekraftig. Godt for jorda. Vi slipper å gå i butikken og kjøpe maten når vi lager den selv. Gratis er den også.

Elevene forteller at de skal spise det de høster fra skolehagen. Og matavfallet blir kompostert på skolen, slik at det blir til jord. Jorda skal de så bruke i skolehagen. På den måten får de mer mat. De har med andre ord lagd sitt eget kretsløp.

Biblioteket skal gi læring

Både Kirsti Brækstad og Ingvild Holen er entusiastiske hagebrukere, med hver sin kjøkkenhage hjemme. De kan mye om å dyrke på denne måten. Den grønne interessen, kombinert med skolens overordnede mål for undervisningen, ga en fin miks.

– Vi jobber mye med bærekraft i skolen. Skolebibliotekets viktigste funksjon er å være pedagogisk støtte i opplæringen. Vi jobber mot samme mål som resten av skolen. I de nye læreplanene har de tverrfaglige temaene «Bærekraftig utvikling», «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap» en sentral plass. Med disse overordnede målene var det ikke vanskelig for oss å lansere ideen om skolehagen.

Hagen kan brukes i undervisning på mange måter. I faget historie kan elevene lære om hvordan folk brukte slike hager for å skaffe seg livsviktig mat før i tiden, da det var selvberging, med andre ord tiden da folk lagde sin egen mat for å overleve. I biologi kan elevene for eksempel lære om vekstene i skolehagen og om kretsløp i naturen. I matematikk kan de regne på vannforsyning, gjødsel og mye annet som trengs i en skolehage.

Bøker og hage

Elverum videregående skole er stor, med både studiespesialiserende og yrkesfaglige klasser. For å være oppdatert har skolebiblioteket kjøpt mange nye bøker og undervisningsmateriell om alt fra bærekraftig utvikling til spiselig hage. Biblioteket lager utstillinger og promoterer temaene på forskjellige måter.

– Vi har planer om å invitere forfattere og andre fagfolk i temaene biologisk mangfold, kompostering, tradisjonelle dyrkingsmåter, bihold og matberedskap. Vi ser for oss at vi kan organisere foredrag, små kurs og workshops.

Ideen til skolehagen kom mens de jobbet mye med bærekraft forrige skoleår. De lagde utstillinger og aktivtetsløyper som handlet om temaene matproduksjon og bærekraftig kosthold, plast, tekstilindustrien, mobiltelefoner og fossil energi.

Morgendagens forvaltere

Skolehagen er lagd på lavbudsjett med støtte fra bedrifter i nærmiljøet. Neste år skal elevene bygge en pergola – en overbygning dekket med grønne blader i veggene – inntil skolehagen. Slik blir skolehagen ikke bare et klasserom med et pedagogisk formål. Her skal elevene kunne trekke seg tilbake og ta en pause, kanskje spise matpakka eller slå av en prat. Det finnes sitteplasser der, det lukter godt fra urter og blomster, og humlene surrer i hundretall over dyrkingskassene. Skolehagen besøkes allerede flittig av naboer til skolen og av de som bruker det tilstøtende idrettsanlegget.

I høst skal elevene være med og sanke frø fra vekstene. Neste vår settes frøene i jorda. Gjenbruk. Miljøvennlig. Bærekraftig.

– Vi som skole skal utdanne morgendagens forvaltere, sier Brækstad og Holen i skolebiblioteket.

Som fremtidens politikere, fagfolk, foreldre – skolehagen kan inspirere til en grønnere, mer bærekraftig fremtid for dem selv og samfunnet.