Snart høringsfrist på ny arkivlov – dette er de viktigste endringene

Et av de mest sentrale punktene i det nye lovforslaget er at Nasjonalarkivet får utvidede fullmakter til å ilegge sanksjoner. I dagens lov finnes kun mulighet for pålegg om retting, mens det i den nye loven åpnes for flere virkemidler, skriver arkivtidsskriftet Aksess.

«Arkivverket erfarer at etterlevinga av arkivregelverket generelt er lav i kommunal sektor, sjølv etter aktiv bruk av tilsyn og rettleiing som verkemiddel,» står det i proposisjonen.

Med den nye loven kan Nasjonalarkivet pålegge ansvarlige organer å rekonstruere dokumentasjon som har gått tapt og ilegge tvangsmulkt hvis de ikke retter seg etter pålegg. Til og med kommuner og fylkeskommuner kan bli ilagt slike mulkter.

Som et ekko fra bibliotekloven

Formålsparagrafen i den nye arkivloven har gjennomgått flere endringer i prosessen. I den endelige proposisjonen er det lagt vekt på at loven skal medvirke til en forsvarlig og etterrettelig offentlig forvaltning.

Et sentralt punkt i formålsparagrafen er at dokumentasjon skal være tilgjengelig «for å kunne føre kontroll med forvaltninga, styrkje rettstryggleiken og fremje ein open og opplyst offentleg samtale.» Denne formuleringen – som lyder nesten som et ekko av folkebiblioteklovens krav om å være «arena for offentlig samtale og debatt» – understreker arkivenes rolle i et velfungerende demokrati.

Paragrafen slår også fast at arkivene skal kunne tjene som kulturarv, kilde til historisk kunnskap og grunnlag for forskning, samt at allmennheten skal kunne ta arkivene i bruk.

Privatarkiver får tydeligere plass

Etter innspill fra flere høringsinstanser har privatarkiver fått en tydeligere plass i formålsparagrafen. I det endelige forslaget heter det at loven «skal òg leggje til rette for bevaring og tilgjengeleggjering av privatarkiv med rettsleg, historisk, kulturell eller vitskapleg verdi.»

Arbeidet med den nye arkivloven har pågått over flere år. Fra den opprinnelige utredningen Fra kalveskinn til datasjø (NOU 2019:9), via høringer i 2022 med 133 høringsuttalelser, til den endelige proposisjonen som nå er lagt fram.

Et viktig prinsipp i lovforslaget er at selve loven skal være overordnet, mens detaljerte regler kommer i forskrift. Dette er gjort for å lettere kunne tilpasse regelverket til den raske teknologiske utviklingen.

To aktuelle webinarer

For de som ønsker mer innsikt i den nye arkivloven, arrangerer foreningen INIO et webinar 13. mars, mens Arkivforbundet arrangerer et digitalt dagsseminar 20. mars med innledere fra akademia, byarkiv, interkommunalt arkiv og Arkivverket.

Etter høringsrunden skal proposisjonen behandles i Stortinget to ganger før loven eventuelt blir vedtatt.