Sterkere regional satsing i IFLA, og nordisk IFLA-samarbeid

IFLA 2018 logo info 478x550
Publisert Sist oppdatert

 

I morgen åpner årets IFLA-kongress her i Kuala Lumpur i Malaysia. I dag (24. august) var det tjuvstart med komitemøter for mange av IFLAs stående komiteer. I tillegg var det samling av nordiske delegater, og for europeiske delegater. Det var for øvrig første gang at det var et eget møte for europeiske deltagere til tross – eller kanskje nettopp på grunn av – deres dominerende posisjon i IFLA, skriver Lars Egeland (bildet).

Konferansens navn er egentlig WLIC – World Library and Information Congress. IFLA er navnet på arrangøren: Sammenslutningen av verdens bibliotekorganisasjoner. WLIC samler noen tusen deltakere fra nesten alle verdens land, men det er store forskjeller på hvor mange som kommer fra de ulike landene. Den rike delen av verden dominerer. Norge har i år en relativt liten delegasjon med 20 personer, mens et fattig land som Myanmar som jo er i regionen, bare har en deltaker. Han kommer i tillegg fra Burmas Goethe-institutt. Svenskene utgjør 40, mens Danmark og Finland har delegasjoner på nivå med Norge.

Det europeiske møtet ble åpnet med en hilsen fra Gloria Perez-Salvine fra Spania som er IFLA-president fram til 2019. 3 av de 6 siste IFLA-presidentene er europeere kunne IFLAs generalsekretær, Gerard Leitner, fortelle. Han er sjøl østerriker. Det er litt avhengig av hva man definerer som Europa, sa Leitner: Er det de 28 landene som er medlem i EU? Eller de 49 landene som er med i Europarådet? Regner man bare med EU er det 470 nasjonale bibliotekforeninger og institusjoner som utgjør 43% av IFLAs medlemmer. Regner man med Europarådet er det 554 medlemmer som utgjør 53 av medlemsmassen. Som dere skjønner har Europa en dominerende plass i IFLA, og særlig de gamle EU-landene.

Leitner har i mange år vært president i Eblida som er den europeiske biblioteksorganisasjonen. Han understreket at IFLA er den viktigste kunnskaps- og påvirkningsorganisasjonen for europeiske bibliotek. Europeiske bibliotek bidrar i IFLAs arbeid for en global visjon for bibliotek, og særlig på områder som opphavsrett, falske nyheter og FNs bærekraftmål. Leitner mente at europeerne burde bli tydeligere i å prege IFLAS politikk. «I framtida må IFLA arbeide mer regionalt,» sa han. 

Ilona Kish som leder det europeiske prosjektet Public Library 2020, og Steen Bording Andersen, som er Eblida styremedlem og president i den danske bibliotekforeningen, pekte begge på at 2019 blir et viktig år i Europa. Da er det nyvalg til EU-parlamentet der 40% av representantene vanligvis blir byttet ut. Hun fryktet at populistiske partier som ikke var positive til ytringsfrihet, menneskeretter og bibliotek, kunne få sterkere innflytelse. I tillegg kommer Brexit, der det er viktig å holde kontakten og samarbeidet med britiske bibliotek og bibliotekorganisasjoner. Antonia Arahova fra Hellas inviterte til IFLA 2019 i Athen. Der vil IFLAs nye strategi bli presentert. Den vil bli gjenstand for et stort forsøk på direkte demokrati med alle IFLAs medlemmer som vil få adgang til å stemme over hvilke saker som bør være de viktigste for bibliotekene i årene som kommer.

Det nordiske møtet ble arrangert av den danske bibliotekforeningen. Dette er et ansvar som går på rundgang mellom de nordiske landene. Steen Andersen fra den danske bibliotekforeningen ville motivere nordiske bibliotekarer til internasjonalt arbeid. Det er et stort fokus på å få yngre bibliotekarer til å engasjere seg i IFLA. En åpenbar måte å få det til på, er at noen av de gamle traverne uteblir og overlater plassen til yngre. Fra svensk og dansk side ble ideen om et nordisk IFLA-nettverk lansert. De nordiske bibliotekpresidentene møtes hvert år, men ellers er det lite nordisk samarbeid. En elektronisk stemmegiving av de frammøtte, viste at det var interesse for å delta i et slikt nettverk, sjøl om det var mange flere som ville delta, enn de som sa at de ville være med å arrangere.

«Det er store likheter mellom nordiske bibliotek, men også store forskjeller,» sa Steen Andersen. Ved avstemningen om hvilke verdier bibliotekene anser som viktig i forbindelse med IFLAs Global Vision-arbeid, sier alle de nordiske bibliotekene at lik tilgang til informasjon er den viktigste verdien. Som verdi nr 2 vil de norske bibliotekene ha mangfold og inkludering, men det er ikke viktig i de andre nordiske landene. Alle de nordiske landene legger for øvrig mindre vekt på ytringsfrihet enn land utenfor Europa.

På konferansen skal det blant annet offentliggjøres hvem som vinner den prestisjefulle prisen som årets folkebibliotek i verden. Det er 5 nominerte bibliotek fra alle verdenshjørner. En av de 5 er Deichmanns Biblo på Tøyen. Daglig leder Reinert Mithassel er her for å presentere biblioteket , og muligens for å ta i mot prisen. Det vil de få greie på som følger de daglige oppdateringene i Bok og Bibliotek.

Konferansen holdes på et stort og moderne konferansesenter mitt i Kuala Lumpur. Rundt rager skyskraperne, nærmest ligger Twin Tower – som var verdens høyeste tvillingtårn da de ble bygd i 1999. De er symbolet både for konferansen og Kuala Lumpur. Malaysia har de siste 50 åra hatt en stabil økonomisk vekst på over 6% årlig. Det er i dag den 4. største økonomien i sør-øst-asia og ligger på 38. plass i verden. Det er et konstitusjonelt monarki som Norge, med den forskjellen at de regelmessig velger kongen på nytt blant lederne i regionene. Styresett og lovgiving skal ligne mest mulig på Storbritannia – Malaysia er en del av det britiske samveldet. Det er en fascinerende tanke at kongen velges blant regionlederne. Hvordan ville det gått med regionreformen i Norge om det hadde vært Finnmarks tur til å ha kongen?

– Av Lars Egeland, direktør på UB OsloMet, nestleder i NBF

 

Powered by Labrador CMS