Styrk satsingen på fribyarbeidet og ytringsfriheten

Norge er det landet i verden med flest fribyer. 25 byer har undertegnet avtale om medlemskap med ICORN (International Cities of Refuge Network), og i de fleste byer er det biblioteket som forvalter ordningen. Globalt har mer enn 80 byer i verden knyttet seg til nettverket, som siden 2006 har brakt mer enn 300 forfulgte skribenter, musikere og kunstnere ut fra trusler og forfølgelse til en friby hvor de kan fortsette arbeidet sitt fritt.

For å få maksimalt utbytte av de mulighetene en by får tilgang til gjennom å invitere en fribyforfatter, er det viktig at kommunen og bibliotekene som forvalter ordningen, setter av nok ressurser. Mange av fribykoordinatorene i Norge i dag har kun tjue prosent stilling avsatt til dette viktige arbeidet.

I Stavanger vedtok politikerne høsten 2023 å styrke ordningen ved å invitere en ny fribyforfatter hvert år i stedet for annethvert år. Stillingen til koordinatoren ble økt fra femti til hundre prosent. I tillegg til å ha tid til å samarbeide med nåværende og tidligere fribyforfattere får fribykoordinatoren mulighet for å jobbe mer strategisk med å gjøre fribyarbeidet og viktigheten av ytringsfrihet mer kjent i egen by og kommune.

Bibliotekene er demokratihus

I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 omtales bibliotekene som demokratihus, og det er naturlig at fribyordningen forankres her. Det norske demokratiet er over 200 år gammelt, men fremdeles er det mange i verden som trues til taushet. Vi som har frihet og ytringsfrihet, må fortsette å kjempe for andres rettigheter. Det gjør vi blant annet gjennom å invitere fribyforfattere til Norge.

Når en friby er vertskap for en forfulgt forfatter eller kunstner i opp til to år, tar den ikke bare et klart standpunkt imot angrep på ytringsfriheten, men bidrar også konkret til å redde enkeltmennesker. For forfatterne og kunstnerne betyr fribyordningen at de finner trygghet til å fortsette arbeidet sitt. De representerer talløse andre forfattere og kunstnere verden over som blir forfulgt, sitter i fengsel eller for alltid er blitt brakt til taushet.

Friby gir muligheter

Ytringsfrihet og demokrati er kjerneverdier for bibliotekene. Når en ny fribyforfatter kommer til byen eller fylket, åpner det seg mange muligheter for aktiv formidling av disse kjerneverdiene. Fribyforfatterne får trygghet og muligheter, og vi får tilgang til kompetanse og erfaring som er unik. Setter bibliotekene av mer ressurser til å løfte frem mulighetene som finnes i denne unike ordningen, kan det bidra til å få enda flere nye og viktige stemmer frem i offentligheten. Det må legges til rette for at fribyaktivitet skal vise igjen i bibliotekenes programmering eller gjennom annen aktivitet i vertskommunen.

Hver friby i Norge har en fribykoordinator som i de aller fleste tilfeller er ansatt på et bibliotek. Kvaliteten på arbeidet i hver enkelt friby er god, men for å kunne styrke kvaliteten ytterligere trenger fribykoordinatorene mer tid dedikert til fribyarbeidet.

Modige og synlige

Fribykoordinatoren skal legge til rette for at fribyforfatteren skal kunne fortsette sitt arbeid ved å bistå med å søke midler til prosjekter, engasjere dyktige oversettere, legge til rette for nettverksbygging og samarbeid med andre kulturinstitusjoner, forlagsbransje, musikkbransje og andre relevante samarbeidspartnere, i tillegg til å være der som støttespiller og medmenneske.

De siste årene har det vært mange gode utgivelser og prosjekter med røtter i fribyene. De modige stemmene er avgjørende for demokratiutviklingen i Norge og i hjemlandet. Fribyforfatterne er stadig synlige i mediebildet og uttaler seg om forholdene i sine hjemland.

Som fribykoordinator i Stavanger og medlem av Norsk Bibliotekforenings utvalg for ytringsfrihet og demokrati vil jeg oppfordre institusjonene som forvalter fribyordningen i Norge, til å se til Stavanger og styrke satsningen på fribyarbeidet og ytringsfriheten.