Svenske bibliotek forbereder seg på krise

Sveriges Totalforsvar er betegnelsen på all samfunnskritisk virksomhet som skal aktiveres i tilfelle det blir krig eller konflikt. Også folkebibliotekene forbereder seg på hvordan de skal handle i en krise.

– Bevisstheten om bibliotekenes rolle når det oppstår en krisesituasjon, har endret seg. Vi lærte utrolig mye under pandemien om hvilke oppgaver bibliotekene kan bidra med, og spesielt den digitale virksomheten gjennomgikk en utvikling, sier Jenny Lindmark Svedgård, utviklingsleder ved Regionbibliotek Västerbotten som er plassert i Umeå. Det som manglet, var imidlertid en overordnet plan for bibliotekenes virksomhet under en samfunnskrise.

Men allerede før pandemien tok Svensk Biblioteksförening initiativ og dannet en referansegruppe som fikk i oppgave å skape et grunnlag for hvordan bibliotek skal møte og håndtere behovene som kan oppstå under en krise.

– Det var viktig for oss å få med representanter fra alle bibliotekformer i gruppen. Mot slutten av pandemien ble det dannet et ekspertnettverk med oppgave å avklare bibliotekenes rolle i en krise, forteller Jenny Lindmark Svedgård.

Bibliotekenes rolle

Bibliotekene blir, som åpne og sentrale punkter i samfunnet, veldig viktige i en krisesituasjon, understreker Svedgård.

– Vi er fysisk på plass over hele landet. Men fremfor alt vil jeg understreke hvor viktig bibliotekenes og bibliotekarenes kompetanse kan være for hele samfunnet.

Hun trekker frem arbeid med å verne om demokrati og fri meningsdannelse, og det å være et sted eller en kanal der alle borgere skal føle seg velkomne. Jenny Lindmark Svedgård og hennes kolleger i nettverkets ledergruppe bruker også tid på å informere beslutningstakere og viktige samfunnsaktører om bibliotekenes betydning i tilfelle krise.

– Selv om vi har en lov som regulerer at biblioteker skal være tilgjengelige, opplever vi at det er ulike oppfatninger om bibliotekenes rolle og oppdrag i samfunnet. Derfor jobber vi med å opplyse om hvor viktige spesielt folkebibliotekene er i fredstid og i krisetid, som et samlingssted og som samarbeidspartner for mange aktører. Bibliotekets rolle må sikres, sier Svedgård.

Verktøykasse

Avhengig av biblioteket sin plasseringen vil det variere hvilke scenarioer som er aktuelle og hvilke forberedende aktiviteter som er nødvendige.

– Det er opp til hver enkelt biblioteksjef å vurdere hvilke tjenester som kan etterspørres, og her håper vi at verktøykassen for bibliotekenes beredskapsarbeid som vi har utformet, blir brukt. Verktøykassen skal forenkle bibliotekenes planleggingsarbeid. Nettverket peker blant annet på viktigheten av at bibliotekene i fredstid:

• Diskuterer og identifiserer hvilke deler av bibliotekets virksomhet som er absolutt samfunnskritiske
• Utarbeider en kontinuitetsplan for å kunne fortsette sin virksomhet
• Øver og utvikler rutiner for bibliotekenes ulike personalgrupper
• Sikrer personelltilgang, for eksempel ved eventuell krigsplassering
• Samarbeider med frivillige forsvarsorganisasjoner
• Formidler kunnskap om husholdningenes hjemmeberedskap
• Tilbyr kriseinformasjon
• Driver programvirksomhet rundt aktuelle samfunnsspørsmål, avhengig av situasjonen

I tillegg handler det om å sikre at bibliotekets lokaler kan brukes, og at drift og kommunikasjon fungerer. Det er også viktig å sikre brukerens personvern.

– Det gjelder å hele tiden jobbe med beredskapsarbeidet og på ingen måte senke garden. Jobbe med saken og trene, trene, både fysisk og digitalt. Det handler om å være mentalt forberedt på hva som kan skje, sier Jenny Lindmark Svedgård. Hun fortsetter:

– Vi må forstå terminologien og forstå betydningen av totalforsvaret og beherske de termene som kan brukes i forbindelse med en beredskapssituasjon.

Personalet

– Hvordan er støtten blant personalet i svenske bibliotek når det gjelder at de skal delta i totalforsvaret?

– Den er blandet. I begynnelsen merket vi en viss motstand mot at det ville bli ekstra arbeid, og en oppfatning av at dette ikke kan være bibliotekets oppgave. Noen ansatte uttrykte også at de ikke ønsket å delta basert på egne verdier, noen følte til og med ubehag. Men i takt med at pandemien spredte seg, og krigen i Ukraina fortsatte, har interessen økt. I dag jobber bibliotekene mer og mer med spørsmålet om den brede betydningen av totalforsvaret. Mange begynner å forstå sin rolle og innser hva de kan bidra med basert på totalforsvarsplikten, forteller Jenny Lindmark Svedgård.

Totalforsvarsplikten omfatter alle som er bosatt i Sverige i alderen 16 til 70 år. Den innebærer at alle innbyggere er forpliktet til å delta i virksomhet som kreves for å forberede Sverige for krig.

– Hva ligger bak den økte motivasjonen blant personalet?

– Bevisstheten har økt. Mange biblioteksjefer har blitt engasjert. Det åpner opp for interesse blant medarbeiderne. Deretter handler det om videreutdanning, å initiere forberedende øvelser og regelmessig ta opp spørsmålet på alle personalmøter. På den måten blir det fokus på betydningen av totalforsvaret og interessen øker. Det er ikke et vanskelig tema, men det må belyses for å vekke engasjement.

Bibliotekene i Ukraina

Nettverket har så langt det er mulig fulgt med på hvordan folkebibliotekene i Ukraina har drevet sin virksomhet etter invasjonen.

– Det vi har lagt merke til er hvor verdifullt det er å opprettholde en normalitet så langt det er mulig. Det kan for eksempel gjelde å fortsette med den tradisjonelle eventyrtimen i et forsøk på å bidra til en normal hverdag; verdien av allmennkultur knyttet til ulike programaktivitetspunkter skal ikke undervurderes. Men bibliotekene kan for eksempel også være møtesplass for borgere som vil knytte kamuflasjenett som kan brukes i krigen.

Jenny Lindmark Svedgård fremhever bibliotekenes nasjonale infrastruktur som en stor fordel og styrke når det gjelder posisjoneringen i en tid med krise og beredskap.

– Bibliotekenes utbredelse i hvert lokalsamfunn og personalets kompetanse er virkelig noe å lene seg på for å hente energi og kraft når bekymringer om krig og konflikt setter inn. Bibliotekene har lenge hatt høy tillit i samfunnet, og vi har er vant til å håndtere og ta vare på hvert enkelt individ, noe som er en styrke i krisetider, avslutter Jenny Lindmark Svedgård. 

Tydelighet

For finske bibliotek handler det om å delta i «Finlands Overordnede sikkerhet» i tilfelle det blir krise.

– Bibliotekene har en rolle i kommunenes beredskapsplaner, og det handler om å så langt det er mulig fortsette sin normale virksomhet og verne om oppdragene sine, som å formidle informasjon, forteller Susanne Ahlroth, overinspektør for utdanningsvesenet innenfor det finske Regionförvaltningsverket.

Susanne Ahlroth etterlyser en strategi for hvordan bibliotekene i dag skal handle for å sikre virksomheten hvis en krisesituasjon oppstår, en slik strategi finnes ennå ikke i Finnland. Motivasjonsgraden blant bibliotekpersonalet foran en krise er ifølge Susanne Ahlroth god.

– Men mange etterlyser klare instruksjoner.

– Hvordan forbereder man seg på en krise? 

– Alt handler om planlegging og deretter å øve og oppdatere, avslutter Susanne Ahlroth.