Utgave: 1/2020

Tårer ved reisens slutt

Den samiske bokbussen i Porsanger, Karasjok og Utsjok er historie. Vi ble med på den siste ferden.

6 stopp med bokbussens siste ferd i Porsanger
Hovedsaken

LAKS­ELV HO­TELL, PORS­AN­GER. Ute bi­ter kul­de­gra­de­ne, inne har før­s­te­sek­re­tær Else Ma­rie Øst­by og sjå­før Toi­vo Ras­mus var­met seg på krutt­sterk kaf­fe før de leg­ger ut på sin siste tur i Pors­an­ger kom­mu­ne med bok­bus­sen.

– Da jeg fikk job­ben for 11 år si­den, var det som å vin­ne i Lot­to.
Fast ar­beid, å få møte så man­ge flot­te folk i finske Ut­sjok, Ka­ras­jok og Pors­an­ger. Det er vir­ke­lig ve­mo­dig nå, sier finske Toi­vo.

Else Ma­rie Øst­by er når da­gen star­ter, litt mer fat­tet. Hun har jobb i vente på fol­ke­bib­lio­te­ket i Ka­ras­jok.

– Det var nok mer trist da jeg mis­tet job­ben på rettshjelpkontoret et­ter 21 år.

– Har dere fått noen form for opp­merk­som­het de siste da­ge­ne?

– Vi har vel fått et kort? spør Else Ma­rie og får et be­kref­ten­de ja fra Toi­vo.

Til sam­men snak­ker de både norsk, finsk og sa­misk. Det gjør også alle bru­ker­ne av bok­bus­sen, noen snak­ker også kvensk. De nes­te ti­me­ne skal vi inn­om alle, men duo­en har ikke tro­en på at vi blir len­ge på stop­pe­ste­de­ne.

– Nei, nå skal vi bare ta imot alle inn­le­ve­rin­ge­ne og så kjø­rer vi vel kjapt vi­de­re. Det er jo in­gen som skal låne noe nå, sier Else Ma­rie og Toi­vo mens de går mot bus­sen.

Møtested. Bokbussen var mer enn bøker. Den var også møtested for å prate samisk, kvensk, finsk og norsk i to av Norges største kommuner og én i Finland.

Viekkir pri­vat­hus

Det før­s­te stop­pet står ikke på den fas­te ru­te­pla­nen, men her har Bok­bus­sen en av sine al­ler mest tro­fas­te kun­der.

– Vi er man­ge eld­re som ikke har bil el­ler abon­ne­rer fast på ma­ga­si­ner. Her i hu­set li­ker vi blant an­net å lese Vill­marks­liv og Nuorttanaste – et sa­misk blad som har ek­si­stert si­den 1950-tal­let. I star­ten gikk vi opp til vei­en selv, men så brakk jeg lår­hal­sen og ble dår­lig til beins. Et­ter det har Toi­vo kom­met ned med bø­ker og blad til meg. Jeg le­ser både norsk, sa­misk og for­står litt finsk, sier El­len Utsi.

79-år­in­gen har dat­te­ren hjem­me på be­søk, og de har dek­ket på til fro­kost. Ani­ta Utsi job­ber på Na­sjo­nal­bib­lio­te­ket og er ikke im­po­nert over at bok­bus­sen i to av lan­dets stør­ste kom­mu­ner i are­al leg­ges ned.

– At en ikke kun­ne be­hol­de det stak­kars lil­le til­bu­det som er! Det er så man­ge i fjord­strøke­ne som ikke kom­mer seg på bib­lio­te­ke­ne. Jeg håper po­li­ti­ker­ne kan snu.

Hver kom­mu­ne har selv hatt an­sva­ret for år­lig å søke om til­skudd fra Sa­me­tin­get. Ka­ras­jok ble for eks­em­pel inn­vil­get 708.000 i 2019. Det to­ta­le drifts­bud­sjett for det fel­les bok­buss-sam­ar­bei­det Ka­ras­jok/Pors­an­ger/Ut­sjok lå i 2019 på i un­der­kant av 3 mil­li­o­ner kro­ner.

Bok­bus­se­ne som nå øns­ker å fort­set­te, kan søke om til­skudd på inn­til 500.000 kro­ner – men nå per buss. Det gjør at man­ge kom­mu­ner, der­iblant Pors­an­ger og Ka­ras­jok, har valgt å ikke fort­set­te til­bu­det. Et­ter 30 år, 342 709 re­gist­rer­te ut­lån og over 690 000 ki­lo­me­ter er det alt­så slutt.

Pen­ge­ne som for­svin­ner fra bok­bus­se­ne skal Sa­me­tin­get bru­ke på å øke støt­ten til sa­misk lit­te­ra­tur. Den vil ikke nå ut til alle i mål­grup­pen.

– De bø­ke­ne vil ikke jeg få gle­de av, for jeg har ikke iPad og kom­mer hel­ler ikke til å skaf­fe meg det. Det er en trist dag, sier El­len Utsi.

Toi­vo er stil­le mens vi går opp til bus­sen igjen. Det gjør inn­trykk å se de eld­re med tå­rer i øy­ne­ne. Han og Else Ma­rie har hatt man­ge gode sam­ta­ler med alle al­ders­grup­per, i alt fra mi­nus 41 til var­me som­mer­da­ger. Bok­bus­sen har med seg både bø­ker, avi­ser, tids­skrif­ter, lyd­bø­ker, CD-pla­ter, brett­spill, fil­mer og språk­kurs – men den er også en mø­te­plass med ar­ran­ge­men­ter og ak­ti­vi­te­ter.

– Det er det man­ge ikke for­står, at bus­sen blir et sam­lings­sted og også en plass hvor en bru­ker språket sitt. Man­ge har ikke en stor grup­pe de spe­si­elt kan snakke finsk el­ler kvensk med, og ly­ser opp når vi kom­mer. Å få låne blad og ma­ga­si­ner på eget språk er utro­lig vik­tig, og med di­gi­ta­li­se­rin­gen tar det nok i alle fall én ge­ne­ra­sjon før en når ut til alle, me­ner Else Ma­rie.

Lang reise. 690 000 kilometer er tilbakelagt. Toivo Rasmus har vært med på mange av disse. Nå går han over til en vaktmesterstilling i Karasjok kommune.

Børs­elv sko­le – Bissojoga ­saddangusvddás, Pyssyjoven kassattamasentteri

Vi kjø­rer inn til Børs­elv sko­le, og mø­tes av da­gens før­s­te over­ras­kel­se da dø­re­ne åp­nes og iv­ri­ge bar­ne­an­sik­ter tit­ter inn.

– Dere må kom­me inn, vi har bakt ka­ker til dere!

– Hva, er det sant? Else Ma­rie ser let­te­re sjok­kert ut. Det var jo de unge som skul­le kom­me inn til dem.

Hun og Toi­vo rus­ler inn til kan­ti­na, og der ven­ter både ep­le­ka­ke, sjo­ko­la­de­ka­ke og rul­le­ka­ke bakt av ele­ve­ne selv. Noen små­sje­ner­te barn vi­ser også frem teg­nin­ger de har laget. Rek­tor Kir­stin Eli­as­sen hol­der tale, og for­tel­ler at de ak­ku­rat har brukt man­ge bø­ker i et pro­sjekt om eva­kue­rin­gen un­der kri­gen.

– Det­te er en trist dag for oss som er langt fra bib­lio­te­ke­ne. Nå skal vi kan­skje få en bok­kas­se sendt til oss, men det er langt fra det sam­me. Sko­le­ne bur­de hatt en stem­me i den­ne sa­ken. Vi fikk ikke vite noe om ned­leg­gel­sen før det var for sent. Bare bus­sen i seg selv er vik­tig, da den med sine tre språk på ut­si­den syn­lig­gjør det språk- og kul­tur­mang­fol­det som er i Finnmark.

Else Ma­rie og Toi­vo for­sy­ner seg av kake og drik­ker kaf­fe, mens de hø­rer på rek­tor og læ­re­re som er syn­lig opp­rørt over at bus­sen nå ikke kom­mer mer. Noen ele­ver trod­de de skul­le få låne dvd-er også den­ne da­gen, og blir lei seg når de for­står at det­te fak­tisk er siste dag. Det får også Else Ma­rie med seg.

– Det er nem­lig ikke bare de eld­re som set­ter pris på til­bu­det. Det var vir­ke­lig rø­ren­de å se hvor mye ar­beid ele­ve­ne had­de lagt i det siste be­søket vårt. Det had­de jeg ald­ri for­ven­tet.

Avskjedskake. På Solbrått aldershjem ble det servert en dekorert buss-kake for å markere slutten på samarbeidet. De eldre har særlig likt å låne strikkeoppskriftsbøker.

Børs­elv pri­vat­hus

Det er stil­le i bus­sen når den svin­ger ut fra sko­le­går­den. Nes­te stopp er inn en pri­vat inn­kjør­sel. For bok­bus­sen kjø­rer både til pri­va­te, ar­beids­plas­ser, in­sti­tu­sjo­ner, bar­ne­ha­ger og sko­ler. Res­ten av lan­det har nok van­ske­lig­he­ter med å for­stå de enor­me av­stan­de­ne. Fra en ende av den u-for­me­de Pors­an­ger­fjor­den til den and­re tar det for eks­em­pel tre ti­mer å kjøre. Bib­lio­te­ket lig­ger midt i. Der­med er det ikke bare «å kjøre en tur», selv for de som har bil.

– Der er dere! Vi skul­le egent­lig ha kokt kaf­fe til dere, men vi glem­te helt ti­den. Vi har med noen ga­ver, sier pa­ret som kom­mer ut av det grønn­mal­te hu­set.

Else Ma­rie og Toi­vo får hver sin hjem­me­lag­de, to­ve­de fugl. En dom­pap og en kjøtt­meis. Det ut­veks­les ­klem­mer. – Husk at dere all­tid er vel­kom­men på be­søk her, er av­skjeds­set­nin­gen.

Inn i stua. Bøker og magasiner blir noen ganger levert helt inn i stua til lånerne. Ellen Utsi er blitt dårlig til beins og setter pris på servicen. Datteren er fortvilet over at tilbudet til moren forsvinner.

Sol­brått al­ders­hjem

Det er midt på da­gen, og dags­ly­set er frem­de­les med oss. Det be­gyn­ner li­ke­vel å sige inn­over både Toi­vo og Else Ma­rie at den­ne da­gen skal bli tyng­re enn an­tatt. Og da de par­ke­rer på tu­net til Sol­brått al­ders­­hjem – ja, det er et tun da det pri­va­te al­ders­hjem­met er på en gård med ute­gå­en­de kyr – mø­tes de av an­sat­te med svar­te sør­ge­bånd på sy­ke­plei­er-­uni­for­me­ne.

– Selv­sagt måt­te vi ha sør­ge­bånd. Det­te er bare en trist dag, men vi skal nå ha det hyg­ge­lig li­ke­vel. Kom inn, vi har kaf­fe og ka­ker til dere i stua! Vi skul­le egent­lig hatt et kor her også, men de ble for­hind­ret.

Stua fyl­les fort opp. Else Ma­rie og Toi­vo set­ter seg i den røde skinn­so­fa­en og er både glad og litt for­fjam­set over all opp­merk­som­he­ten. Inn tril­les en stor, spe­si­al­la­get kake med de­ko­ra­sjon av – selv­sagt – bok­bus­sen.

Av­de­lings­sy­ke­plei­er Arn­hild Kå­ven vi­ser vei inn, og selv om hun er blid som ei lerke dir­rer hun på inn­si­den.

– Bok­bus­sen har be­tydd mye for oss. Vi har lånt man­ge hob­by­bø­ker, og bru­ker for eks­em­pel strik­ke­opp­skrif­te­ne ak­tivt blant be­bo­er­ne. Det blir en flott sam­lings­stund. Det er synd bok­bus­sen for­svin­ner. Nå er det snakk om at sko­len også skal bort, sy­ke­hjem­met har vi hel­dig­vis klart å red­de noen år til.

Tids­skje­ma­et ry­ker så det hol­der, for det ble ikke bare kor­te inn­le­ve­rings­stopp for bus­sen som man først had­de trodd. Et­ter noen styk­ker mar­si­pan­ka­ke og enda mer kaf­fe, ut­veks­les nye klem­mer og fine far­vel­ord.

Sorg. Kvensk institutt sørget over bokbussens nedleggelser. Leder Hilde Skanke (t.v) er opprørt. – Sametinget må ha glemt at bokbussen er langt mer enn å leie ut bøker. Å holde språket i live gjøres på så mange måter.

Leir­pol­len

Nes­ten helt i den ene en­den av Pors­an­ger kom­mu­ne lig­ger idyl­lis­ke og vær­har­de Leir­pol­len. Her le­ver hyt­te­folk og fast­bo­en­de side om side. Magn­hild Matt­son og man­nen har vært her fra før bok­bus­sens tid, og er dens mest tro­fas­te bru­ke­re.

– Da Norge Rundt laget en re­por­ta­sje i 1997, var vi med. Så det er jo litt mor­somt at vi er med også nå. Jeg er eit­ren­de sint for at det er slutt. En mer fan­tas­tisk ser­vi­ce skal du lete len­ge et­ter. Jeg har lånt her i alle år, alt fra se­ri­er til krim­bø­ker. Bøker og bla­der er let­te å hol­de i når en lig­ger i sen­ga, og brå­ker ikke så mye når en mis­ter de i gul­vet.

– Hva skal du gjø­re nå som bok­bus­sen ikke kom­mer mer?

– Nei, jeg får vel be­gyn­ne å strik­ke!

Takk. Elevene på Børselv skole serverte både tegninger, klemmer og hjembakte kaker til Else Marie Østby. Noen blanke øyne kom i retur.

Kvensk in­sti­tutt – Kainun institutti

Mot slut­ten av da­gen står Kainun institutti – Kvensk in­sti­tutt for tur. Det vak­re byg­get er en na­sjo­nal bau­ta i kam­pen for kvensk språk og kul­tur. For det er en kamp å hol­de liv i et ut­ryd­nings­truet språk. Sam­me sta­tus har også sa­misk. Der­for er le­der Hil­de Skan­ke eks­tra opp­tatt av å in­vi­te­re inn Else Ma­rie og Toi­vo, for å takke for alt de har gjort. Det er bra at fin­ne­ne fak­tisk er de som drik­ker mest kaf­fe i ver­den, tett fulgt av nord­menn. For mer svart gull skal i kop­pe­ne, et­ter­fulgt av noen twist­bi­ter og gode ord. En al­vors­ta­le blir det også fra Skan­ke.

– Had­de vi på Kvensk in­sti­tutt hatt en bok­buss, ville den vært det vik­tig­ste red­ska­pet i re­vi­ta­li­se­rin­gen av språket. Sa­me­tin­get må ha glemt at bok­bus­sen er langt mer enn å leie ut bø­ker. Å hol­de språket i li­ve gjø­res på så man­ge må­ter. Av de som job­ber på bus­sen, sam­ta­le­ne de har med alle de mø­ter på tre og noen gan­ger fire uli­ke språk – det er jo alt det­te som sam­men er med på å le­ven­de­gjø­re både kul­tur og hele le­ve­set­tet i vår re­gi­on.

Tårer. På slutten av dagen kom tårene. Karin Larsen hos Kvensk institutt viste med hele seg hvor lei seg hun var.

På vei mot Ka­ras­jok

Toi­vo star­ter opp bus­sen. Nå er det på tide for oss å ta far­vel. De skal mot Else Maries hjem­sted Ka­ras­jok, han skal til finsk side. Selv om de­res rul­len­de ar­beids­plass er ned­lagt, er det frem­de­les håp for Ut­sjok-de­len av det tid­li­ge­re ned­slags­fel­tet til bok­bus­sen. Tana/Nes­se­by-bus­sen be­står, og i star­ten av 2020 ble det klart at de fikk Ut­sjo­ki med på laget. På finsk side er det sta­ten som går inn med støt­te. De så ver­di­en i til­bu­det.

Duo­en har fått mye å ten­ke over på tu­ren hjem. Nå ven­ter nye da­ger som an­sat­te i Ka­ras­jok kom­mu­ne. Else Ma­rie på bib­lio­te­ket, Toi­vo som vakt­mes­ter. Den­ne da­gen på vei­en ble ikke helt som for­ut­sett.

– Det var vir­ke­lig over­ras­ken­de å se hvor mye vi har be­tydd for så man­ge. Jeg må inn­røm­me at jeg ble rørt fle­re gan­ger. Det had­de jeg ikke sett for meg da vi kjør­te ut i dag tid­lig, sier Else Ma­rie.

Girjebusse Kárásjohka-Ohcejohka-Porsángu

  • Karasjok kommune har hatt bokbussamarbeid med kommunene Porsanger og Utsjok i Finland i 30 år. Bokbussen har hatt gratis utlån av samisk, finsk, kvensk og norsk utlånsmateriell. Karasjok kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret for tre stillinger på bokbussen.

  • I løpet av de årene har bokbussen hatt 342 709 registrerte utlån og kjørt over 690 000 kilometer. På sine ruter har bussen besøkt gårder, hus, skoler. barnehager, institusjoner og sykehjem.

  • Bokbussen har i tillegg vært et møtested hvor publikum kan møtes og prate samisk, kvensk og finsk. Samisk har vært hjertespråket, som har vært felles i samarbeidskommunene og over landegrensen.

  • Direktetilskuddet fra Sametinget til de 8 samiske bokbussene avvikles fra 1.1.2020. Det etableres en ny ordning for de bokbussene som ønsker å videreføre tjenesten. Sametingets driftstilskudd kan ikke overstige kr 500 000 pr. buss.

  • 5 av 8 busser fortsetter drifta på ulike måter. De som legges ned er Gærjah – sørsamisk bokbuss i Nordland og Lulesamisk bokbuss i Tysfjord og altså Porsanger/Karasjok/Utsjok.

  • Det skal satses mer på å øke støtten til produksjon og formidling av samiskspråklig litteratur. I 2020 er summen på 5,1 millioner kroner.

Liv laga for Utsjok – en stund til

Tana/Nesseby-bokbussen har gjort en avtale med Utsjok om at de foreløpig kjøper bokbusstjenester for 2020. I løpet av sommeren 2020 vil de evaluere avtalen for å vurdere hvordan den fungerer og om Utsjok fra 2021 skal innlemmes som en av eierkommunene og fortsette driften sammen med Tana/Nesseby.

Utsjok kommune søker om midler direkte fra staten til dette formålet. De har en tilskuddsordning der man kan søke om grenseoverskridende samarbeid med bokbusser.

Sør-Varanger kommune har kjøpt tjenester fra Tana/Nesseby siden 2013. De vil i 2020 fortsette med dette, men tilbudet vil bli redusert til 25 % av det det har vært frem til nå. Altså færre stopp. Dette fordi prisen på bokbusstilbud har gått kraftig opp etter at de mistet en stor del av støtten fra Sametinget.

(Kilde: Sametinget, Karasjok kommune, Tana/Nesseby bokbussen)

Powered by Labrador CMS