Tidsskriftsystemet i Norge er korrupt!

iatul oslomet logo nettsider
Publisert Sist oppdatert

For et par dager siden var jeg i dialogmøte med Kunnskapsdepartementet som oppfordret oss til å underskrive DORA-erklæringen, som innebærer at vi skal vurdere hver enkelt forskningsartikkels kvalitet, og ikke rangere dem etter hva slags tidsskrift de er publisert i. Samtidig sørger departementet for at vi har en norsk rangering av tidsskrifter som gjør at de store, rike tidsskriftsguttene som Elsevier stikker av med mest penger. De rangeres høyt av akademikere som publiserer i de samme tidsskriftene. Jeg kaller det korrupsjon!

Rektor Curt Rice la ikke fingrene i mellom da han holdt åpningsforedraget på den 39. konferansen for verdens universitetsbibliotek, som åpnet på OsloMet mandag 18. juni. Curt Rice er en stor forkjemper for open access.

Trenger ikke tidsskriftene
– Ved hjelp av små økonomiske incentiver har departementet sørget for at forskerne har fokus på å publisere artikler. Hvis de hadde villet, kunne de på samme måte sørget for at alt ble åpent tilgjengelig, mente Rice. -Det er bare å slutte å gi bidrag til publikasjoner som ikke er publisert open access.

Rice pekte på at OsloMet er best i landet på open access, og at biblioteket veileder forskerne om hvor de bør publisere, hjelper med registrering av deres artikler i universitetets åpne arkiv og foretar all copyright-deklarereing. – Vi trenger egentlig ikke disse tidsskriftene, mente Rice, distribusjonen kan ordnes på annen måte, og det er våre egne forskere som står for kvalitetssikringen. De lever av å gi forskningen status, det kan vi i lengden ikke akseptere!

Aksjon i Tyskland
Fokuset på open access fortsatte med Hildegard Schaeffer fra statsbiblioteket i Bayern. Hun er leder av deres arbeid med tidsskrifter og lisensiering, og sentral i det tyske DEAL-prosjektet. Over 200 universitetsrektorer er blitt enige om å si opp avtalene med Elsevier, Springer og Wiley. De har prøvd å forhandle fram en avtale om publiseringsbetaling framfor lese-betaling, dvs abonnement. Det har de foreløpig ikke lyktes med, men samtidig har tidsskriftsleverandørene heller ikke turt å stenge den digitale tilgangen til tidsskriftene.

Det er mye pirat-virksomhet ved at forskerne deler artikler, det er til syvende og sist en virksomhet som kan presse forlagene til open access, mente Schaeffer. Det er ingen vits med piratvirksomhet med en vare som er gratis tilgjengelig. I Tyskland finnes det ingen sentrale avtaler, men hvert universitet har egne avtaler med utgiverne.

– Derfor er det ekstra spesielt at alle er blitt enige om å si opp avtalene. Får vi ingen nye avtaler, må løsningen bli fjernlån, men det er tungvint. Samtidig opplever vi at mange forskere har sagt opp sitt samarbeid med f eks Elsevier om å hjelpe til å kvalitetssikre artikler.

Sex og stiftemaskiner
– Bibliotekene må være nyttige, brukervennlige og ettertraktet, mente Andy Priestner som holdt hovedinnlegg om bruker-erfaringer.

– Det nytter ikke om du er bare to av disse tingene. I tillegg må du ha orden på basisen for bibliotek. Vet dere hva det er? Jo, det er for det første mat og drikke – som mange steder er forbudt. Det er for det andre toalettene. Jeg har intervjuet mange brukere om bibliotek, men ofte kommer vi ikke lenger enn at de klager på at de må be om å få låne nøkkel hver gang de skal på do. Det tredje er stiftemaskiner. Nederst i Maslows behovspyramide sier han at mennesket har grunnleggende behov for mat, vann, søvn og sex. Jeg vil legge til stiftemaskiner, mente Priestner.

Priestner er freelance konsulent som jobber med brukererfaringer. – Men jeg er egentlig bibliotekar. I 20 år har jeg jobbet i folkebibliotek, på universitetsbibliotekene Cambridge og Oxford. Jeg har lært at det ikke er nok å spørre brukerne hva de vil ha. Da svarer de: Flere bøker, det er jo et bibliotek! Vi må synliggjøre nye tilbud til brukerne, vi må ikke bare høre hva de sier, men fremfor alt hva de gjør, mente Priestner. Hvis du tar deg tid til å observere brukerne, kan du få nye innsikter: Hvordan de ikke klarer å lese skilt, hvordan de ikke klarer å bruke katalogen, men håper på å finne riktig bok på hylla. Og det spesielle er at brukerne ofte skylder på seg sjøl, i stedet for å si at biblioteket er dårlig utformet.

På bildet:  Sør-afrikas nasjonalbibliotekar Rock Balepipi sammen med professor Dan Banik, Universitetet i Oslo.

 

FNs bærekraftmål
Det tredje temaet for den første dagen av IATULs konferanse var FNs bærekraftmål. Professor Dan Banik fra Universitet i Oslo er dypt engasjert i gjennomføringen av de 17 FN-målene som gjelder både rike og fattige land.

– Fellesnevneren for målene er ulikhet, mente Banik. – Vi kan hverken løse klimaproblemene, fattigdomsproblemene eller andre problemer dersom ulikhetene får fortsette å vokse.

I tillegg til plenumsforedragene er det ca 60 foredrag i parallellsesjoner på konferansen i dagene som kommer. De over 200 deltagerne kommer fra hele verden – mange fra Asia, Afrika, Nord-Amerika og mange europeiske land.

Plenumsforedragene blir strømmet og er tilgjengelig her:
https://iatul2018.hioa.no/

– Av Lars Egeland, styremedlem i IATUL, direktør ved UB OsloMet

 

Powered by Labrador CMS