Ved reisens slutt

En grå dag i august 2007 ringte Øivind Frisvold meg. De fleste kjenner Øivind som tidligere førsteamanuensis ved bibliotekarutdanningen på OsloMet, og som en ivrig bidragsyter til Bok og Bibliotek. Færre husker kanskje at Øivind også var forlaget ABM-medias første styreleder. ABM-media var en rest etter ABM-utvikling, og hadde blant annet fått ansvaret for å gi ut Bok og Bibliotek. Våren 2007 var det turbulente tider i Bok og Bibliotek, og på sommeren sto bladet uten redaktør. Det var det telefonen fra Øivind handlet om. Han visste at jeg var frilanser, og lurte kort fortalt på om jeg kunne steppe inn som redaktør på kort varsel. Det takket jeg selvsagt ja til, og snart satt jeg som vikar i redaktørstolen. Da jeg noen måneder senere fikk stillingen fast, var jeg full av stolthet og glød, og visste at nå hadde jeg fått drømmejobben.

Det har vært en spennende reise. Tidsskriftsverdenen forandrer seg fort. Det bladet jeg overtok i 2007, var avansert nok den gang. Men å utvikle et tidsskrift er en kontinuerlig prosess. Fra å være et blad med 48 sider, vokste Bok og Bibliotek raskt til 76 sider. Vi har gjort redesign flere ganger, og i dag har bladet en elegant og tiltalende form. Jeg har forsøkt å fylle begge B-ene, Bok og Bibliotek, med spennende og relevant stoff for leserne, og tilbakemeldingene og den siste leserundersøkelsen (2016) tyder på at bladet blir tatt godt imot. I tillegg har bladet fått dynamiske nettsider. Som siste skudd på stammen utgir vi nå digitale utgaver av alle papirutgaver.

Men alt har sin tid. Etter snart 14 år velger jeg å gi roret videre. Jeg har ikke trøtna eller gått lei. Hvis jeg skal oppsummere, mener jeg at 2020 er den beste årgangen jeg har laget. Jeg slutter ganske enkelt for å bli pensjonist og gi meg selv nye blanke ark og fargestifter.

Jeg vil gjerne gi honnør til alle trofaste lesere og bidragsytere og alle andre som har gjort sitt for at Bok og Bibliotek stadig kommer ut som et solid tidsskrift. Nå er styret i ABM-media i gang med å ansette ny redaktør, og jeg krysser fingrene for at de finner den rette personen til å føre skuta videre. Med dette takker jeg for meg, og ønsker oss alle lykke til videre.