Ved veis ende Geir Vestheim (1946 – 2021)

En bauta i norsk og nordisk kultur- og bibliotekforskning er gått bort. Den 4. januar i år døde Geir Vestheim brått under en skitur.

Jeg ble kjent med og begynte samarbeidet med Geir Vestheim rundt 1990. Jeg var opptatt av å utvikle bibliotekforskningen i Norge, og Geir, som da var forsker på Østlandsforskning, var en av få norske forskere utenfor Bibliotekskolen i Dælenenggata som var opptatt av å forske på folkebibliotek. Forskningen hans resulterte i boka Folkebibliotek i forvandling, som kom ut i 1992 – et av de første samfunnsvitenskapelige arbeidene på høyt akademisk nivå som analyserte folkebibliotekinstitusjonen i Norge.

Årene fra 1990 til 2000 var svært avgjørende i utviklingen av bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning i Norge og Norden. Det var i løpet av dette tiåret bibliotekarutdanningene i både Norge, Sverige og Danmark utviklet seg fra etatspregede yrkesutdanninger til forskningsforankrede profesjonsutdanninger. Geirs arbeid var viktig i denne utviklingen. Han bidro både som forsker og institusjonsbygger.

Grunnlagsarbeidet for å utvikle bibliotekforskningen i Norge på 1990-tallet var preget av bygging av forskernettverk, etablering av en infrastruktur for forskning i form av konferanser, seminarer og tidsskrift og etablering av finansieringsordninger. Geir var aktiv i og spilte en sentral rolle i dette arbeidet. Gründermentalitet, entusiasme og samarbeidsevner var viktige egenskapet, og disse egenskapene var Geir i høy grad i besittelse av. Da Norges forskningsråd, etter initiativ og med finansiering fra Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Nasjonalbiblioteket mot midten av 1990-tallet vurderte å opprette et eget bibliotekforskningsprogram, stilte rådet følgende spørsmål til forskningsmiljøet: er bibliotekfeltet i stand til å generere problemstillinger som både er forskningsbare og forskningsmessig interessante? Forskningsrådet krevde at det måtte dokumenteres før et program kunne realiseres. Her var den forskningen Geir hadde gjort på Østlandsforskning fra tidlig 1990-tall av svært stor, jeg vil si uvurderlig, betydning.

I 1997 tok Geir doktorgrad på en avhandling om norsk folkebibliotekpolitikk fra mellomkrigstida og framover. Avhandlingen ble publisert i boka Fornuft, kultur, velferd. Her viser han en sjelden evne til å kombinere bred teoretisk oversikt og innsikt med omfattende empiriske studier. Slik skapes ny kunnskap. Denne boka er fremdeles et helt sentralt referanseverk om norske folkebibliotek og deres rolle og historie.

Fra 1997 til 2009 var Geir ansatt ved Bibliotekshögskolan ved Högskolan i Borås. Også her spilte hans kombinerte evner som forsker, institusjonsbygger og nettverksbygger seg ut. Han var sentral i utviklingen av BHS sitt senter for kulturpolitisk forskning. Her bygde han et vitalt kulturpolitisk forskningsmiljø som fremdeles er særdeles levende og aktivt og han bidro til institusjonaliseringen av den nordiske og internasjonale kulturforskningen gjennom etableringen av et nordisk tidsskrift for kulturpolitisk forskning og de nordiske og internasjonale kulturpolitiske forskningskonferansene.

Men om han hadde Sverige og Borås som arbeidsplass og orienterte seg i en bredere kulturpolitisk retning, bidro han fremdeles til den norske folkebibliotekforskningen. I 1999 kom boka Bok over land, som han skrev sammen med Erling Annaniassen. Her dokumenteres historien til Statens bibliotektilsyn fra 1949 og dermed en viktig del av norsk bibliotekhistorie.

I 2009 byttet Geir ut professoratet i Gøteborg med et professorat ved kulturstudiene på Høgskolen i Telemark (nå universitetet i Sørøst-Norge) i Bø. Et nytt gründerprosjekt sto for tur: etablering av et doktorgradsprogram i kulturstudier. Også dette prosjektet lyktes han med.

Geir Vestheim kommer til å bli savnet i så vel bibliotekforskningsmiljøet som i kulturforskningsmiljøet i Norge, i Norden og internasjonalt. Det har vært en udelt glede å samarbeide med ham gjennom disse 30 årene. Som forsker, som lærer, som institusjonsbygger og som venn etterlater han seg resultater som vil bli stående og som vi fremdeles kan trekke på og inspireres av. Takk for samarbeidet og samværet, Geir.