– Vi kan gå glipp av en generasjon lesere

En fersk evaluering fra Rambøll på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket levner ingen tvil om hva bibliotekene mener om dagens utlånsmodeller for e-medier: Det er altfor dyrt og komplisert. Frustrasjonen er størst når gjelder e-lydbøker.

– Det er et fryktelig arbeidskrevende system sånn som det er i dag, og veldig lite rasjonalt, sier biblioteksjef ved Deichman i Oslo, Knut Skansen.

Fortvilende

I evalueringen listes det opp tre hovedgrunner til at utlånsmodellene får kritikk:

• Kompleksitet. I dag er det to ulike modeller for e-bøker og e-lydbøker. Begge modellene har en lisensdel og en klikkdel. Dette skaper uforutsigbarhet for både bibliotekene og lånerne, og bibliotekene bruker mye ressurser på̊ å forstå og navigere i modellene.

• Tilgjengelighet. Særlig for e-lydbøker er etterspørselen vesentlig større enn tilbudet. Bibliotekene ønsker å tilby både flere titler og flere eksemplarer til sine lånere.

• Pris. Bibliotekene mener det er for dyrt.

Nesten alle fylkesbibliotekene og nær tre av fire folkebibliotek mener modellen for e-lydbøker gir lite verdi for pengene. Knut Skansen beskriver situasjonen som «fortvilende».

– Den aldersgruppen som vi sliter aller mest med å få inn, er 14–18-åringene, og de foretrekker lydformatet. Det er viktig at vi kan tilby dette, for at de skal oppleve biblioteket som relevant, sier Skansen.

Han frykter at ungdommen vil søke mot andre språk som engelsk, hvor utvalget av e-lydbøker er atskillig bedre.

– Vi kan gå glipp av en generasjon lesere om vi ikke får på plass en bedre ordning for utlån av norsk lyd, sier Skansen.

Frivillig modell

Forleggerforeningen på sin side undrer seg over om det er bibliotekenes oppgave å stimulere til mer lytting i en tid hvor leseferdighetene blant barn og unge går ned.

– Og får du flere unge lesere inn på biblioteket hvis de sitter med en app hjemme og lytter? spør samfunns- og myndighetskontakt Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Det er under to år siden folk kunne begynne å strømme e-lydbøker fra bibliotekene. I 2016 og 2019 lanserte Nasjonalbiblioteket utlånsmodeller for henholdsvis e-bøker og e-lydbøkene, etter samtaler med blant annet Forleggerforeningen.

Hvem skal strømme hvor?

Med færre solgte papirbøker i bokhandlene betyr inntektene fra strømmetjenestene stadig mer for forlagene.

– Det er viktig for bærekraften i markedet at forlagene kan fortsette å tjene penger på titlene sine etter salgsvinduet i bokhandlene. Vi må ikke skyte oss selv i foten ved å kreve at bibliotekene skal kunne levere en gratis tjeneste til lånerne til vilkår som utkonkurrerer strømmetjenestene, sier Borgundvaag.  

I dag betaler bibliotekene i hovedsak fullpris for en e-lydbok, og den kan lastes ned seks ganger. Deretter må bibliotekene kjøpe en ny lisens. For e-bøker er standarden ti nedlastninger, og det går over til en klikkmodell om boka er publisert for mer enn to år siden.

– Det burde være en rabattert løsning sånn som det er på alt annet man kjøper, og det burde være et hensiktsmessig antall ganger de kan lånes ut, sier Deichmans Knut Skansen.

Han mener forlagene ikke trenger å frykte at rimeligere e-medier til bibliotekene vil spise av deres markedsandeler.

– De vet altfor lite om hvordan et moderne folkebibliotek jobber med samlingene sine. Hvis tilbudet av e-lydbøker og e-bøker blir godt og relevant og bredt innenfor bibliotekets redaksjonelle styring, så vil det oppstå store køer på det nyeste og mest etterspurte materialet, og samtidig vil forlagene få inntekter på eldre og lite etterspurt materiale som får en stor synlighet gjennom bibliotekene. Da blir vi den mest fantastiske markedsføringskanalen forlagene kan få, og inntektene deres vil totalt sett utvilsomt øke, samtidig som omfanget av lesere og leste bøker totalt sett vil øke, sier Skansen. 

Forleggerforeningen er skeptisk til denne argumentasjonen.

– Tenk på konsekvensene hvis biblioteksjefene tar feil og dette undergraver markedet. Da blir det dårligere lønnsomhet, og det vil gå utover titlene og forfatterskap som norske forlag jobber hardt med å tilby, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Flere vil ha lyd på øret

I evalueringen oppgir folkebibliotekene at omkring 8 prosent av det totale utlånet er e-utlån, mens drøyt 9 prosent av det totale mediebudsjettet går til dette materialet.

– Ting har blitt bitte litt bedre de siste årene. Nå har vi i det minste en del e-lydbøker som vi kjøper. Men vi sliter fremdeles med prisen. Samtidig er det viktig at vi ikke bare sier at vi vil ha det billigere, men at vi som bibliotek er innstilt på at vi må betale for dette. Det hjelper ikke oss noe hvis forlagene ikke tjener noen ting, sier rådgiver Mette Langeland ved Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. Hun sitter også i innkjøpskonsortiet til fylkesbiblioteket i Rogaland.

E-lydbøker er per i dag ikke en del av statens innkjøpsordning. Det betyr at det er opp til bibliotekene hvilke lydbøker de prioriterer å kjøpe inn.

– Det er vanskelig for oss å balansere innkjøpet og etterspørselen av e-lydbøker. Det er mye lettere med e-bøker, siden vi har kulturfondseksemplarene som fast grunnlag. Det er trygt og godt, og publikum får noe uansett. Men på e-lydbøker har vi ingenting i bånn, sier Langeland.

Tall fra Nasjonalbiblioteket viser at utlånet av e-medier gjorde et kraftig hopp under pandemiåret 2020 sammenlignet med året før. Hos Sølvberget er det særlig e-lydbøker som har hatt et voldsomt oppsving.

– Vi har hatt to svært spesielle år hvor vi har fått ekstra midler fra myndighetene. Da fikk vi bygd oss opp på blant annet lydbøker og fikk formidlet mye til publikum. Nå forsvinner de pengene, og vi må finansiere det selv, mens behovet til publikum fremdeles er på samme nivå, sier Langeland.

Ifølge evalueringen ønsker alle fylkesbibliotekene et nasjonalt forhandlingsnivå for innkjøp av e-medier. Blant folkebibliotekene foretrekker snaut halvparten et nasjonalt nivå, mens omtrent like mange foretrekker fylkesnivå, som i dag.

Digital lyd og den nye bokloven

Organiseringen av digital lyd i biblioteket er en del av arbeidet med den kommende bokloven. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som leder utredningsarbeidet, har tidligere uttalt at han forstår både «bibliotekene, som vil sikre tilgang, og forlag og forfattere som vil selge bøker».

Deichman-leder Knut Skansen mener arbeidet med bokloven er en gyllen mulighet til å se alt i sammenheng.

– Alt fra bibliotekvederlaget som beregnes utfra utlån, til innkjøpsordningen og hele modellen for e-bøker og e-lydbøker, sier Skansen.

Både Langeland og Skansen understreker at uansett hvordan en eventuell ny modell for e-medier blir, så må folk som vil låne e-lydbøker, forvente å stå i digital kø på det nyeste og mest populære materialet. Akkurat som man gjør med etterspurte papirbøker.

– Vårt publikum vil aldri forvente å få det samme tilbudet som de vil få i en strømmetjeneste. De synes det er helt greit å stå på venteliste, men vi klarer ikke gjøre det forutsigbart slik det er nå, sier Mette Langeland ved Sølvberget.

– Må sette oss ned igjen

I Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018 fikk Nasjonalbiblioteket oppdraget med å utarbeide en modell for utlån av e-bøker i bibliotek. Der var tiltaket formulert slik: Nasjonalbiblioteket vil etter dialog med Den norske Forleggerforening og andre relevante aktører anbefale en modell for kjøp og utlån av e-bøker. Mot slutten av strategiperioden utvidet daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) oppdraget til også å gjelde digitale lydbøker

– Vi måtte finne en modell som gjorde at forlagene følte at de fikk betalt, og at bibliotekene følte at de kunne gi tilgang til bøkene, sier Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for Sekretariat for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket.

Den gang trodde Tinnesand at de hadde løst utfordringene knyttet til utlån av e-medier.

– Men nå blir jo modellene nærmest slaktet i rapporten?

– Det lever jeg godt med, for jeg vet hvordan modellene ble produsert. Modellene var godtatt av både bibliotekene og forleggerne da de ble lagt frem. Nå legger vi frem evalueringen, og så må vi se om det er mulig å jobbe videre med disse problemstillingene, sier Tinnesand.

– Hvem har ansvaret for å få til en bedre løsning?

– Det er vi som må sette oss ned igjen, den delen av ansvaret kjenner vi. Men hvis forleggerne sier at «dette gidder vi ikke snakke om nå, den modellen der funker fint», hva gjør vi da? Vi har ikke noe maktmiddel overfor forleggerne, sier Tinnesand.

Han minner om at modellene kun er anbefalinger og helt frivillig å forholde seg til. 

 – Men dette er modeller som begge parter har brukt tid på å tenke ut, sier Tinnesand.

 Forleggerforeningen sier de «selvsagt vil ha videre dialog» om utlånsmodellene for e-medier.

– Vi er opptatt av å bidra til at bibliotekene fortsatt har en viktig posisjon i samfunnet, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Den norske Forleggerforening.

Men han er overrasket over at Forleggerforeningen hverken har blitt informert om eller involvert i denne evalueringen.

– Særlig siden forleggernes behov er veldig tydelig nevnt i oppdraget Kulturdepartementet ga Nasjonalbiblioteket om å prøve ut denne typen ordning, sier Borgundvaag. 

Fakta – Utlånstall

Kilde: Nasjonalbiblioteket