Vil gjøre bibliotekansatte klare til å ta opp kampen mot desinformasjon

Forestill deg at det er valg i Norge. Et komplisert EU-direktiv topper valgkampen, og på sosiale medier teppebombes vi av ulike påstander. Som den største selvfølge oppsøker innbyggerne sitt lokale bibliotek for å finne frem i virvaret av informasjon. Bibliotekaren hjelper dem med å skille fakta fra fiksjon, avdekke desinformasjon og forstå hvordan informasjon manipuleres. Et arrangement om hvordan vi kan faktasjekke påstander i valgkampen trekker en stor tilhørerskare.

Omtrent slik kan vi beskrive drømmescenariet til Britt Ellingsdalen, fylkesbiblioteksjef i Rogaland, og resten av prosjektgruppen bak den nye kursserien Digital kildebevissthet i biblioteket.

Kurset ligger tilgjengelig på bibliotekutvikling.no.

Henter frem kunnskapsformidleren

De siste tiårene har lesestimuleringsprosjekter og bibliotekets funksjon som møteplass blitt vektlagt, noe bibliotekloven fra 2013 understreker. Bibliotekarens rolle som kunnskapsformidler har havnet i skyggen. En undersøkelse fra prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek (FiF) i 2022 viste at kun 37 % av bibliotekansatte føler seg trygge i rollen som kunnskapsformidlere.

Samtidig fremheves bibliotekansatte som veiledere i Nasjonal bibliotekstrategi: «Biblioteket skal være et naturlig sted å henvende seg for den som ønsker å skille mellom ekte og falske nyheter, mellom gode og dårlige kunnskapskilder.»

– Bibliotekaren er en vesentlig del av det norske demokratiet. Tilgang til verifisert og troverdig informasjon er en forutsetning for en opplyst offentlig samtale. Å gjøre fagpersoner lokalt i stand til å jobbe med dette er det viktigste vi gjør, sier Sølve Kuraas Karlsen fra Tenk. Tenk leverer det faglige innholdet til kurset.

– Med kurset skal vi øke kompetansen og selvtilliten hos de bibliotekansatte. Bibliotekarene skal følge seg trygge på å ta en aktiv rolle i å veilede publikum i spørsmål om kildekritikk, desinformasjon og kritisk mediebruk, sier Britt Ellingsdalen.

Praktiske verktøy for en digital hverdag

Det digitale kurset består av fem moduler, hver på 45 minutter. Modulene dekker emner som dagens informasjonslandskap, kritisk lesing, generativ kunstig intelligens, svindel og visuell informasjon, for å nevne noe.

– Du trenger ikke være på TikTok for å være en god samtalepartner for de som har behov for informasjon. Forskning viser at de unge savner å ha voksenpersoner sammen med seg på nett både til å dele opplevelsene, men ikke minst diskutere det som skjer på nett uten å bruke pekefingeren. Her har bibliotekansatte en unik posisjon, sier Kuraas Karlsen.

– Kurset gir konkrete verktøy for å aktivere kritisk lesing og metoder som for eksempel tverrlesing. Men med ny teknologi blir det viktig å forholde seg til et ekstra lag: Hvilken teknologi er tatt i bruk før informasjonen nådde mottakeren? Hvordan fungerer plattformens algoritmer, er innholdet laget ved hjelp av kunstig intelligens? legger Karlsen til.

Fra diskusjonsgruppe til konspirasjonskafé

Like viktig som selve kurset, er diskusjonsgruppene mellom modulene.

– Diskusjonsgruppene gir rom for refleksjon, erfaringsutveksling og inspirasjon, sier Ellingsdalen. For de som har få kolleger eller jobber alene, legges det til rette for digitale diskusjonsgrupper.

Aktiviteter rettet mot publikum bør også gjennomføres mellom modulene.

– Hver modul inneholder minst én metode du kan ta med ut til innbyggerne, og flere konkrete forslag til aktiviteter. Det er viktig å fort komme i gang med arrangementer hvor metodene og verktøyene blir introdusert til publikum, denne typen kunnskap må brukes for å være relevant og oppdatert, understreker Ellingsdalen.

I Rogaland hadde de den første diskusjonsgruppen i midten av januar. 16 svært engasjerte deltakere møtte opp.

– Det kom en rekke forslag til aktiviteter, konspirasjonskafé var ett av dem, sier Ellingsdalen begeistret. Både fylkesbiblioteksjefen og journalisten er skjønt enige om at et slikt arrangement ville de gjerne deltatt på.

Med tilliten som målskive

Desinformasjon er mer enn bare usanne påstander. Det er et verktøy som kan brukes for å svekke tilliten til demokratiske institusjoner, polarisere samfunn og påvirke politiske prosesser. Selve den nordiske gullstandarden, tillit, er målskive. Kildekritikk nevnes som en del av egenberedskapen. Motstandskraft mot påvirkningsoperasjoner har sitt eget underkapittel i totalberedskapsmeldingen som ble lagt frem i januar. I rapporten Risiko 2025, lagt frem av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), trekkes kunstig intelligens frem som et kraftfullt middel for å påvirke, forvirre og destabilisere et samfunn – spesielt i et åpent demokrati som Norge som vektlegger meningsmangfold.

Kildebevissthet er noe annet, og mer, enn kildekritikk.

– Å være kritisk til kildene er viktig. Men du må vite hva du kan ha tillit til og hvorfor.

Kildebevissthet rommer både kildekritikk og kildetillit, forklarer Kuraas Karlsen.

Jussprofessorene Chesney og Citron introduserte i 2019 begrepet løgnerens utbytte. Ved massiv spredning av falske nyheter og deepfakes, skapes et informasjonsmiljø hvor alt kan være falsk, og dermed må ingenting være ekte. Løgnerens utbytte er når alle fakta, også de som er sanne, kan avfeies som usannheter. Slik slipper løgneren unna å bli ansvarliggjort ved for eksempel valgfusk eller korrupsjon.

Etterspurt kompetanse

5. februar la Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine åpne risiko- og trusselvurderinger for 2025. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) understrekte hvor viktig det er med et samfunn som er motstandsdyktig mot påvirkning:

– Økt bevissthet hos hver enkelt om at bruk av falsk informasjon og desinformasjon på nettet er et virkemiddel i fremmede staters påvirkningsaktivitet, kan bidra til å redusere sannsynligheten for at slik desinformasjon «virker».

Samme dato mottok også regjeringen rapporten fra ekspertgruppen for kunstig intelligens og valg. Ekspertutvalget oppsummerte sin rapport med ni tiltak, hvor det ene var bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.

Demokratisk beredskap

Brit Ellingsdalen og de andre bak det digitale kurset om kildebevissthet har ambisiøse mål for deltakelse: Innen utgangen av 2025 skal minst halvparten av landets bibliotekansatte ha gjennomført kurset. Når minst 40 prosent av de ansatte har tatt kurset, vil biblioteket få tilgang på en informasjonskampanje som de kan rette mot innbyggerne.

Dette er ikke bare et spørsmål om faglig utvikling, men om demokratisk beredskap, understreker fylkesbiblitoeksjefen.

– Foreløpig er det 198 bibliotekansatte som har registrert seg på kurset, så vi har et stykke igjen før vi når målet om halvparten av de 2500 som jobber i norske folkebibliotek. Men jeg tror vi kommer til å være der innen utgangen av 2025! sier Ellingsdalen.

– Dette er rett og slett beredskap, sier Sølve Kuraas Karlsen i Tenk. 

– Vi ønsker å motivere de lokale bibliotekene til å markere seg i lokalsamfunnet, fortelle at her finner du gode veiledere i et informasjonslandskap som blir stadig mer komplisert.