Vil pornofiltrere bibliotekenes nettilgang

Sammen med stortingsrepresentantene Kathy Lie (SV) og Olaug V. Bollestad (KrF) har Hege Bae Nyholt (Rødt) fremmet forslag om å innføre filtre som skal gjøre det umulig å få tilgang til pornonettsteder på bibliotek, rådhus, museer, skoler og andre offentlig eide bygg.

Det er spesielt den voldelige pornoen barn og unge eksponeres for, som forslagsstillerne vil til livs. De er bekymret for at den gir unge et forvrengt bilde av seksualitet, og støtter seg på forskning som viser klar sammenheng mellom pornobruk og utøving av seksuell vold.

– Det handler om å beskytte barn og unge, men det handler også om å få i gang en diskusjon om pornografi, seksualitet og om grensesetting i samfunnet, sier Hege Bae Nyholt til Bok & bibliotek.

Vil gi et kraftfullt signal

Hva folk gjør på private nettverk, er en ting, men forslagsstillerne mener at det som foregår på offentlige nettverk, er det offentlige sitt ansvar.

«Å blokkere pornografiske nettsider på alle offentlege nettverk, som skular, bibliotek og andre offentlege rom, kan sende eit kraftfullt signal om at slikt innhald ikkje er noko ein ønsker seg i samfunnet», heter det i forslaget.

Saken er nå til behandling i Familie- og kulturkomiteen og vil bli lagt fram for Stortinget til høsten, bekrefter Stortingets administrasjon overfor Bok & bibliotek. 

Skal noen bestemme hva du gjør på biblioteket?

Forslaget om pornofilter er problematisk i et ytringsfrihetsperspektiv, mener daglig leder Tom Fredrik Blenning i Elektronisk Forpost Norge (EFN), en elektronisk borgerrettsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.

Han er skeptisk til forslaget om å innføre pornofilter på alle offentlige nettverk. Er det for eksempel riktig å innføre det på et kommunalt aldershjem og slik regulere hva beboerne kan se på og ikke se på?

Vurderingen for bibliotek vil være særlig kompleks, mener han.

– På den ene siden vil vi i all hovedsak snakke om publikumsnære terminaler, hvor det kan virke støtende overfor andre at man skal måtte utsettes for pornografisk innhold, men på den andre siden er dette et rom der ytringsfriheten bør stå sterkt. Ingen bør ha noe med hva du bruker biblioteket til. Det er lett å se for seg at for eksempel en ungdom fra et konservativt hjem vil kunne velge nettopp biblioteket for å undersøke problemstillinger som er fullstendig uakseptable hvis de blir oppdaget hjemme, sier han.

Nytt liv i gammelt tiltak

Pornofiltre ikke er noe nytt for offentlige nettverk, ei heller bibliotek. Mange har det. Det har imidlertid vist seg vanskelig å tilpasse filtrene på en fornuftig måte. For eksempel har filtre hatt vanskelig for å skille mellom pornografi og folkeopplysning om seksualitet.

I Trondheim ble det i april blåst nytt liv i diskusjonen da KrF fremmet krav om å styrke det nåværende pornofilteret på alle kommunens digitale enheter.

Kommunens IT-sjef, Bjørn Villa, ble i avisen Nidaros sitert på at det vil være kostbart å øke blokkeringen, samtidig som man ikke vil klare å blokkere alt man ønsket.

Filter – for enkelt?

Biblioteksjef Jannicke Røgler i Trondheim forteller at det er tilfeller hvor personer sitter på publikums-pc-er og ser på pornografi.

– Det er ikke barn og unge, det er i stedet typisk godt voksne menn. Når vi blir oppmerksomme på denne atferden, gir vi selvfølgelig beskjed om å avslutte med en gang. Våre pc-er står godt synlig i lokalet. Det gir en mye større terskel for å søke på innhold som ikke er ok, sier Røgler.

Røgler ønsker velkommen debatten som handler om hva grov pornografi gjør med barn og unges syn på seksualitet. Men hun mener at løsningen politikerne peker på – altså innføring av pornofilter – blir for enkel.

– For bibliotekets del vil jeg være engstelig for «slippery slope»-effekter hvor vi risikerer å ende på et sted vi virkelig ikke ønsker å være. Et slående eksempel er hva som foregår i USA med forbud av en rekke bøker, blant annet med seksuelt innhold. Et samfunn hvor bibliotekarer trues med fengselsstraff, er virkelig ikke noe vi ønsker oss, sier biblioteksjefen.

Hva gjør vi med smarttelefonen?

Røgler mener at «elefanten i rommet» er smarttelefonen som gir oss tilgang til alt fra kattevideoer til grov porno.

– Vi har naivt overlatt barna til den kommersielle oppmerksomhetsindustrien uten tanke for hva de kan bli utsatt for på nett. Først nå, når vi ser hvor store konsekvenser det har for barn og unges psykiske helse, begynner vi å snakke om tiltak, sier hun og fortsetter:

– Denne kampen er vi dømt til å tape dersom eneste virkemiddel er å innføre pornofilter på offentlige arenaer som biblioteker og skoler. Med en smarttelefon kan du sitte hvor som helst å søke på grov pornografi. Det pågår heldigvis en debatt i mange land om aldersgrense på bruk av smarttelefon og sosiale medier.

Hun mener det også er en svakhet ved forslaget at barn og unge omtales som én gruppe.

Viktig tilbud

Når det er sagt, mener Røgler at det er viktig at bibliotekene tilbyr gratis tilgang til internett.

– I Trondheim lever cirka ni prosent av barna i familier med vedvarende lav inntekt. Å gi disse tilgang til kunnskapsuniverset som internett også er, er viktig, understreker Røgler.

Hun mener at folkebiblioteket med sine samlinger kan være en viktig motvekt mot den pornofiserte seksualiteten ungdom ser på internett.

– For noen vil det sikkert kunne spille en rolle, men pornoindustriens tiltrekningskraft er det ikke lett å konkurrere mot, sier hun.

Heteronormativ filtrering

– Er det et omfattende problem at folk bruker offentlige nettverk og ser på porno? spør Tom Fredrik Blenning i Elektronisk Forpost Norge.

Skulle så være tilfelle, mener han at pornofilter ikke er riktig mottiltak.

– Dette er forsøkt i andre land, blant annet i Storbritannia, og erfaringene er at systemene fungerer dårlig. Grunnet mengden nettsteder dette er snakk om, er faren for overblokkering betydelig, forteller han og fortsetter:

– Vi ser fra andre land der slike filtre har blitt innført, at de støtter opp under heteronormative tankemønstre, der terskelen for hva som oppfattes som støtende og dermed må blokkeres, ligger mye lavere for seksuelle minoriteter, forteller Blenning.

Han mener også at å sette opp filter er det samme som å invitere folk til å omgå det.

– De som ønsker å komme seg forbi filteret, vil klare det. Det igjen vil svekke IT-sikkerheten, sier Blenning.

Kanskje skivebom?

Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet, er enig med forslagsstillerne på Stortinget om at noe må gjøres, men han er usikker på om forslaget er riktig innrettet for å oppnå resultater.

Også han peker på utfordringer med å få på plass filtre som fungerer etter hensikten.

– Filtrene må i så fall fungere mye bedre enn hva de har gjort tidligere. Det kan heller ikke overlates til den enkelte kommune og hvert bibliotek å løse dette, sier Eiksund.

Som Røgler i Trondheim mener Eiksund at problemet er størst når det gjelder barn og unges bruk av smarttelefoner.

– Det er ikke nødvendigvis på de offentlige nettverkene og på bibliotekets datamaskiner at vi finner de unge. De bruker smarttelefoner og surfer på 4G og 5G. Da er det kanskje skivebom å bruke ressurser på filtre på offentlige nettverk? Vi kan bli sittende igjen med en stor regning på noe som ikke fungerer, sier Eiksund.

En del av redaktøransvaret

Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening, mener forslaget om pornofilter på offentlige nettverk er interessant.

– Vi ønsker at offentlige møteplasser, som bibliotek, skal være trygge rom for alle, og da må vi legge til rette for det, sier Voldner. Hun vet at det er en reell utfordring på bibliotek at voksne personer sitter i det offentlige rom og ser på ting som ikke nødvendigvis er ulovlig for dem, men som barn ikke skal se på.

Biblioteksjefen har redaktøransvar for samlingen, men også for det som foregår i bibliotekrommet. Hva rommet fylles med, og hvordan det påvirker på dem som er i rommet, er biblioteksjefens ansvar, påpeker hun.

Bra med retningslinjer

Voldner opplever ikke at forslaget er i strid med prinsippet om ytringsfrihet i bibliotekrommet, fordi det er spesielt rettet mot barn og unge.

– Men vi må tørre å si at hvis det ikke handlet om barn og unge, hadde forslaget vært mer problematisk, påpeker hun.

Voldner har uansett tro på retningslinjer som sier noe om hva som er greit og hva som er ugreit å holde på med i bibliotekrommet.

– At det eksisterer regler, er et signal i seg selv. Hvis det oppstår ubehageligheter i bibliotekrommet, er det en styrke for bibliotekansatte at det er regler å vise til, sier Voldner.

Hun påpeker at det må være opp til de faglige og tekniske ansvarlige i kommunen å innføre og opprettholde sånne typer filtre.

Må ta ansvar

Forslagsstiller Hege Bae Nyholt er klar over at det er flere utfordringer knyttet til å skulle innføre pornofiltre på offentlige nettverk.

– Men vi mener at det er så alvorlig at barn og unge utsettes for dette, at vi må se på måter for å begrense og beskytte dem for muligheten til å se det. Vi kan ikke forhindre at dette gjøres på private nettverk. Ved å innføre filtre på offentlige og kommunale nettverk er i hvert fall det et tydelig signal om at vi ønsker at det skal være et trygt sted for barn og unge.