Formidlingsglede og mottakerlede


Gro Dahle og Kjersti Wold:
Velkommen til språket
Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne
336 sider, Cappelen Akademisk Forlag 2005

Anmeldt av Hilde Matre Larsen


Gro Dahle og Kjersti Wold er begge forfattere med en stor litterær produksjon innen flere genre. De har også solid bakgrunn fra skrivekurs for både barn og voksne. Velkommen til språket er et samarbeidsprosjekt mellom de to forfatterne. Boken består av om lag hundre skriveøvelser som er ment å skulle hjelpe ut av skriveuføret. Dahle og Wold gir en grundig gjennomgang av ulike teknikker og virkemidler. Selv om forfatterne skriver at de henvender seg til alle som ønsker å skrive, er det tydelig at det er lærere, og da spesielt norsklærere på ungdomstrinnet og i den videregående skolen, som er den primære målgruppen. Disse får her presentert verktøy som kan være til hjelp når de skal motivere elever til å skrive.

Velkommen til språket er en upretensiøs og praktisk rettet bok – befriende nok. Her er det ikke hva som skrives, men at det skrives, som er det viktige. Her foreligger det ingen fasitsvar på hvordan en tekst bør eller skal være, ingen forenklede oppskrifter for suksess à la «be an instant bestselling writer». Slik sett er Velkommen til språket en sympatisk utgivelse.

Denne boken bør være god. Og den bør være godt skrevet. Den bør bent ut sagt fungere optimalt som tekst. Hvis den ikke gjør det, skiter forfatterne i eget reir. Når jeg gransker deres lune rede, finner jeg ikke den slags etterlatenskaper. Men jeg kjenner en svak fiselukt. For dette er to erfarne og profesjonelle skribenter. Det skulle bare mangle at boken er velskrevet. De er vant til å motivere, og de er opptatt av kommunikasjonen mellom Skriveren og Leseren. Men i sitt forsøk på å være glade og engasjerende, frembringer disse Skriverne tidvis de diametralt motsatte følelsene i denne Leser. Nå skal det sies at denne Leser fort kan bli sur og utålmodig hvis noen maser litt for mye (denne Leser fikk hodepine av de store ropebokstavene under lesningen av John Irvings A prayer for Owen Meany), eller hvis tekster blir for repetitive (Jon Fosse er unntaket). Og det er dessverre tilfelle her. Dahle er en språklig maksimalist. Hun skriver sprudlende, men blir til tider vel pratsom. Språket virker noe overlesset, mettet av sammenlikninger og metaforer, og det blir til tider både anmassende og anstrengende å lese tekstene hennes. I sine forsøk på å være presise, blir begge forfatterne til tider overforklarende. De gjentar til stadighet sine egne og hverandres poenger.

De fleste tekstene følger samme skjematiske oppsett: hensikt, introduksjon til oppgaven, oppgavebeskrivelse, variasjon av oppgaven, tverrfaglige alternativer, oppfølging, sjanger, alder og tid. Med disse skjematiske gjentakelsene, blir boken etter hvert en smule kjedelig å lese. Mange av oppgavene er varianter av hverandre. Dette fordi de tar for seg de fleste av litteraturens vanligste virkemidler. Det hadde kanskje holdt enkelte steder i teksten med en definisjon av gjeldende virkemiddel, samt en henvisning til en oppgave som er beskrevet tidligere i boken?

De få kapitlene der skjemaene er utelatt, er rotete. Det virker også som forfatterne har hatt det travelt innimellom, og ikke fulgt sitt eget råd om å foreta en grundig bearbeiding av stoffet. Innholdsfortegnelsen ser tilforlatelig nok ut, men i noen av kapitlene skjuler det seg en del merkelige koblinger. Under kapittelet «Psykiatriske pasienter» (s. 286), finner jeg underpunkter som «Akademikere – med og uten brems», «Kulturbyråkrater og kunsten å bygge en bro», «Dyslektikere og skattekartet», «Eldre mennesker og en sko for lenge siden» og «Tips og råd om du vil skrive selvbiografisk». Og i selve tekstene blir det ikke forklart om disse akademikerne, byråkratene, dyslektikerne, pensjonistene eller memoarnedskriverne befinner seg på andre institusjoner enn det deres yrker eller livssituasjoner normalt skulle tilsi.

Velkommen til språket er en konkret bok å forholde seg til, og dermed nyttig. Gro Dahle og Kjersti Wold presenterer mange gode verktøy. Men vi trenger ikke å se alle verktøyene deres samtidig.  Og det er ikke til å komme fra at det er littegrann rotete i verktøykassen deres.