Jukser du når du leser?


Kortene er blandet og spredt ut på bordet. En om gangen trekker vi. På ett kort står det:  ”Do you ever cheat?” (Hender det at du jukser?)

Av Runar Eggen og Åse Kristine Tveit

En etter en innrømmer vi det – jo, det hender vi hopper over en eller mange sider i ei bok med sånt vi er mindre interessert i. Én hopper bukk over tekniske forklaringer, en annen over naturbeskrivelser. Vi smiler til hverandre og er avslørt som juksende lesere. Vi er kommet et skritt nærmere hverandre.

- Å snakke med andre om bøker og lesing skaper engasjement og utvikler oss som lesere, sier Fiona Edwards fra Opening the book.  Hvordan kan to mennesker oppfatte samme tekst så ekstremt forskjellig? Lesing er en uforutsigbar aktivitet. Det den ene lever seg inn i og sukker henført over, vil en annen vri seg av irritasjon over. Det er nettopp det som gjør ei litteraturgruppe så spennende.

Oppdag noe nytt sammen
Etter en samtale om den samme teksten, kan det hende at en av partene eller begge, får et nytt syn på det de nettopp har lest, oppdager nye innganger til teksten. Oppdagelser skaper begeistring og ny utvikling.

Hvordan kan biblioteket få sine lesere til å våge mer, lese bredere? Fiona Edwards og hennes kolleger i Opening the book arbeider med å utvikle opplegg for litteraturgrupper, eller lesegrupper, knytta til folkebibliotek.

For å gi leserne lyst til å delta i gruppe, kan de fristes med spørsmål som:

Hvor er du når du leser?

Eller:

Hva var din favorittbok i barndommen?

Dette blir en annen måte å danne litteraturgrupper på enn det som er mest vanlig i Norge, der oftest noen venner eller kolleger på eget initiativ lager ei gruppe. I slike tilfeller blir biblioteket mer en tilfeldig yter av litteratur.

Her er det imidlertid et stort potensiale for bibliotekene til å inspirere lesere, og til å bli viktige steder for gruppene. Både som arena for gruppenes møter, og som ressurssenter og organisator. Bibliotekarer er spesialister i å utvikle boklister over tema.

Small is beautiful
- Small is beautiful, sier Fiona Edwards. Det er ikke alltid så
mange som ønsker å være med. Hun har erfart at en gruppe på fem personer ved et bibliotek gav ringvirkninger. Over lang tid viste det seg å ha en smitteeffekt, og nye grupper ble dannet.

Spørsmål om lesevaner og leseopplevelser får i gang samtaler om litteratur. Det er en type spørsmål alle har riktige svar på. De åpner opp for samtaler om hva deltakerne foretrekker og hvorfor. Man slipper å gå veien om sosiale konvensjoner med spørsmål om arbeid, utdannelse, sivilstatus og bosted. Slikt kan skape en opplevelse av hierarkier og klasseskiller og avspore gruppen fra det den er samlet om, litteraturen.

Opening the book har utviklet en boks med studiemateriell for litteraturgrupper. Deler av materiellet er utformet som et spill, med oppgaver som gir en lekende inngang til gruppesamtalene. Pakken inneholder også råd og forslag til markedsføring, og gode kjøreregler og prinsipper for gruppene.

- I gruppa må det være respekt for de andres lesing, sier Fiona. Man kan gjerne kritisere bøkene, men ikke leserne. Selv om de jukser og leser slutten først!