Leder: Flertallstyranni


Det var med stor usikkerhet vi valgte temaet ”Etikk” for denne utgaven av Bok og bibliotek. Et tema som i norsk bibliotekverden har vært ansett for å være unødig mas, pekefingermentalitet, smør på flesk, å sparke inn åpne dører m.m. Under det hele har det ligget en uuttalt oppfatning om at vi er gode nok og trenger ingen regler for å understreke dette. Det er typisk norsk å være etisk. Jeg er god, altså er jeg god.

Men i en tilfeldighet som likner en tanke, braket debatten om narkomane/alkoholikere/bråkmakere/psykisk ustabile m.fl. i bibliotekene, kort tid etter løs på diskusjonslista BibliotekNorge. Det har vært en både forutsigbar og forvirrende debatt som har avslørt en tildels sjokkerende mangel på (etisk) bevissthet.

Det gammeldagse standardsvaret på såkalt bråk: ”HYSJ!” er tydeligvis mer enn en mytisk overlevering fra den autoritære folkeopplysningens barndom. ”Dersom narkomane og alkoholikere skal få tilgang til biblioteket uansett oppførsel, blir jo biblioteket kun for dem og ikke for noen andre”, skrev en innsender. Dette har vi hørt før. Det er den gamle hersketekniske klisjeen om de få som ødelegger for de mange. Og der stopper tankerekken. Flertallstyranni på autopilot.

Bare spørsmålet i seg selv: ”Hva skal vi gjøre med dem?” forteller at her reflekteres det hverken over hvem ”vi” eller ”dem” er. Det moderne, gode Norge er bygget på et slikt flertallstyranni. Her gjelder det å gå i takt langs den gyldne middelvei. Sagt med George W. Bush: De som ikke er med oss er mot oss.

Bevares, det er forståelig at man vender seg vekk i vemmelse fra illeluktende individer med uforutsigbar atferd. Dette handler om ganske alminnelig menneskelig usikkerhet i forhold til folk som ikke er som alle andre. En usikkerhet som i sin tur har bakgrunn i at etikken ikke har vært tatt alvorlig og at et yrke som er sterkt beslektet med omsorgsyrkene innen helsesektoren, ikke stiller de samme krav til etisk bevissthet og ikke har tatt opp i seg en utdanning i grunnleggende måter å behandle såkalt avvikende atferd på.

Det er blitt postulert mange ganger opp gjennom de siste par århundrer (og sikkert før) at et samfunns sivilisatoriske nivå kan måles ut fra hvordan man behandler avvikerne/de gale/de som havner utafor osv. Det er visst på tide å utføre en måling av det sivilisatoriske nivået i norske bibliotek!

Bare så det er klart: Jeg mener ikke at man skal tolerere at folk pisser opp langs bokhyllene, vifter med blodige hiv-infiserte sprøyter i barneavdelingen eller stikker av med PCene. Men så finnes det da heller ikke kun to måter å oppføre seg på! Til gjengjeld går det an å skape et klima basert på en grunnleggende toleranse som eliminerer behovet for panisk innkalling av krisehjelp når en av de ”løse fuglene” - som de også er blitt kalt i løpet av debatten - går amok inne i biblioteket. Det er blitt prøvd før, og det funker!

Chris Erichsen