Fantastisk


av Signy Irene Karlsen

Illustrasjoner og anbefalinger: Marianne Selvik

Overhørt på toalett i pause under Biblioteksentralens minikurs om fantasylitteratur: - Jeg er ansvarlig for fantasyhylla på biblioteket vårt, men jeg er ikke noen stor leser av det selv, altså... Og videre: - Det spiller uansett liten rolle, for de vet jo så godt hva de skal ha!

Mange bibliotekarer har nok fattet interesse for begrepet fantasy i kjøvannet av "gutter og lesning" og "det er ikke så viktig hva man leser bare man leser", som har lagt seg som et litt loete ullteppe over det man eventuelt måtte inneha av oppfatninger om kvalitet. Likevel er det ikke til å komme forbi at noe litteratur er likere enn annen. I hvert fall på do. For selv om kurset er kjempepopulært, og 26 oppmøtte sitter som tente skolelys når kursholder Marianne Selvik presenterer de ulike retningene innen fantasy og science fiction, er det fremdeles ikke noe som en bibliotekar med respekt for andre gjerne innrømmer å ha liggende på nattbordet.

- Jeg har fått mange merkelige kommentarer på at jeg er glad i fantasy og sf, spesielt innenfor biblioteksektoren, forteller Marianne. Selv har hun etter flere år som bibliotekar i både fag- og folkebibliotek nå trukket seg tilbake til en liten bokhandeljobb for å få tid nok til å utforske sine kreative tilbøyeligheter. På hjemmesiden sin har hun blant annet lagt ut flere fantasyinspirerte malerier.

Og budskapet hennes på kurset er egentlig ganske innlysende. For å kunne møte lånere med disse interessene på en god måte, lånere som ofte kan virke litt fremmede for mange bibliotekarer, er det en fordel å ha en smule peiling på sjangerens varianter. Som alltid ellers er det viktig å kjenne både litteratur og leser for å finne en passende bok. I den hensikt kan det være nyttig å ha absorbert nok av arten til selv å kunne gjøre seg opp en mening om hva låneren egentlig er ute etter når han sier at han skal ha en bok som ligner på. - Som leser av fantasy er det en bonus at man lett kommer i kontakt med "trosfeller", og lånerne setter stor pris på at du vet hva du snakker om, kan Marianne fortelle.

B-stempel
Fantasy blir ofte klassifisert med fantastisk litteratur, men har ikke akkurat rykte på seg for å være spesielt fantastisk. - Emneordet sier dessuten neppe andre enn bibliotekarer eller litteraturvitere noe, og dessverre har vi ikke en bedre norsk oversettelse, sier Marianne. Alternativene spekulativ eller fabulerende fiksjon, bidrar ytterligere til å sementere både B og C-merkelapp. Skal man kommunisere med lånere er det like greit å operere med fantasy-begrepet. Som leser må man uansett over på engelsk for å kunne forfølge sin interesse. Svært lite blir oversatt til norsk, og det som oversettes er heller ikke alltid de beste utgivelsene. Mye av den populære litteraturen faller glatt inn i den usjarmerende saccosekken "sjangerlitteratur". Marianne peker på det faktum at det er store forskjeller på utgivelser innenfor fantasy, i likhet med alle andre sjangre. Men man bør ha lest litt for å kunne være i stand til å se forskjell på formelbasert oppsop og det som har genuine kvaliteter. Hun finner det selv litt fascinerende at betegnelsen "fantasy" kan brukes om bøker som i mange tilfeller er så oppskriftsmessig forutsigbare at man må lete med lys og lykte etter noe som kan minne om inspirasjon eller kreativitet fra forfatterens side. - Dette er typisk for det som jeg har kalt "High fantasy", sier hun, - grenen av fantasy med de strengeste sjangerkravene. Kort oppsummert:

- Handlingen foregår i en verden der magi fungerer
- Verdenen er ikke vår verden, eller det er vår verden men ikke vår tid
- Samfunnsstrukturen er førindustriell, oftest føydal
- Hovedpersonen er i utgangspunktet uvitende om at han er utpekt til å redde verden fra
- Mørkets makt, en overveldende ondskap som vil herske over universet
- Å redde verden kan ikke gjøres hjemmefra. Ut på tur aldri sur.
- Fremst i boken skal det være et kart

Mange lånere, og kanskje særlig de mye omtalte guttene, er svært bestemte på at de ønsker seg akkurat dette. Men hvis bibliotekaren er litt bevisst mener Marianne at det har en verdi i seg selv å styre dem litt forsiktig i retning av det som har ambisjoner om å være noe annet og mer enn Ringenes herre II. - Noen har en tendens til å låse seg innenfor denne lille biten av litteraturen og nekte å komme ut, sier hun. Har leserne først havnet i High fantasy-båsen er det ofte vanskelig å få dem til å godta andre ting. Selv har hun erfaring med at barn ofte er mer grenseoverskridende og ikke har utviklet denne type rigide sjangerbevissthet. - Barn er gjerne mer opptatt av hvorvidt en bok er god eller dårlig framfor hvilken sjanger den tilhører, sier hun.

Mariannes Selviks hjemmeside: http://www.marsel.no/
I mars og i mai kan du få med deg fantasykurset hennes i henholdsvis Haugesund og Tønsberg

 


Sitat:
Tips!
Gå inn på Amazon.com og sjekk ut ”kunder som kjøpte denne boken kjøpte også”. Slik kan man få hjelp til å oppdage nye fantasyforfattere.

 

Leseliste for bibliotekarer

Marianne Selvik har satt sammen følgende liste av sine personlige favoritter som hun herved anbefaler Bok og biblioteks lesere. Kanskje noen av disse kan gi akkurat deg et nytt bilde av hva fantasy og science fiction "egentlig" er...

1) Neil Gaiman og Terry Pratchett: Good Omens

Denne er en absolutt ener. Boken har alt: Spenning, romantikk, engler, djevler og små rosakledde damer på flygende mopeder. Den hører absolutt til i den humoristiske delen av bokheimen, selv om det hender at det sniker seg inn litt alvor også. Neil Gaiman er muligens best kjent for sin tegneserie ”Sandman”, mens Pratchett er forfatteren av bøkene om Skiveverdenen. Den ene har et vell av kunnskaper om mytologi, sagn og legender, og fortellingene hans vitner om en grunnleggende positiv innstilling til livet og menneskenes muligheter. Den andre er en satiriker med en skarp observasjonsevne og en enda skarpere penn. Sammen skriver de om den nært forestående apokalypsen slik at det slår gnister! Det står på omslaget av boken at ”Terry Pratchett står tidlig opp og går tidlig til sengs. Neil Gaiman står sent opp og er oppe halve natten. Denne boken ble skrevet i de få timene av døgnet da de begge var våkne.”

2) Neil Gaiman: American Gods

Mens vi har Neil Gaiman her vil jeg også nevne boken ”American Gods” som er en nydelig mørk urban fantasy om hva som skjer når gamle guder dør. Urban fantasy er historier som foregår i vår tid i vår verden – mer eller (helst) mindre slik vi kjenner den. Neil Gaiman har en helt særegen måte å formulere seg på, og som sagt har forfatteren en livsholdning som gjør at man alltid kan åpne et nytt verk fra hans hånd – enten det nå er tegneserie eller bok – i trygg forvissning om at man vil møte karakterer man vil bry seg om, utsagn det er verd å tenke over, og historier som utvider leserens univers i en retning som er god.


3) Charles de Lint: Newford-fortellinger, for eksempel ”Memory and dream” (noveller) og ”Trader” (roman)

De Lint var den som viste meg urban fantasy. At man kunne skrive så nyskapende fantasy med rot i gammel mytologi – i denne sammenhengen stort sett indiansk mytologi – kom som en stor åpenbaring. De fleste av de Lints fortellinger foregår i nåtid i Newford, en fiktiv kanadisk by, og han beveger seg stort sett i den samme kretsen av mennesker. Et påfallende trekk med de Lints bøker er at de ofte har kvinner som hovedpersoner, og han er en av de mannlige (fantasy)forfatterne jeg vet om som ikke går verken i den ene eller den andre grøften: Han idealiserer ikke, og han fremmedgjør ikke. I Charles de Lints bøker er kvinner noe så uvanlig som mennesker. Hovedpersonene hans er ofte skadeskutte personer, mennesker som har ett eller annet uavklart problem å stri med, og problemene blir i utgangspunktet ikke mindre når de blir tvunget til å forholde seg til det faktum at det er en hel verden som ligger der like ute av syne.


4) David Brin: Kil’n people

David Brin er en forfatter som har skjønt hvor godt sf egner seg til å utforske moralske og etiske problemstillinger. Siden han er en god forfatter gjør han det uten å tre sine egne meninger ned over hodet på folk, i stedet setter han leserens tanker i sving. I tillegg til å være en våken observatør har han også en stor porsjon humor, noe som kommer godt til uttrykk i Kil’n people.

Boken handler om en fremtid der man kan bake sine egne kloner i ovnen. Man velger farge ut fra hvor avanserte oppgaver klonen skal gjøre, f.eks svart for vanskelig intellektuelt arbeid, grønn for manuelt arbeid. Så kopierer man sin personlighet, sine minner og evner til klonene og sender dem ut til møte med sjefen eller for å klippe plenen mens man selv gjør andre, artigere ting. Klonen lever bare i 24 timer, og hvis det den har gjort, er viktig, må den rekke å laste inn dagens minner til vertspersonen før den går i oppløsning, ellers går alt arbeidet tapt. Men minner om en hel dags plenklipping kan man godt klare seg uten…


6) Connie Willis: To say nothing of the dog

Ned Henry, vår helt, har i åpningsscenen reist tilbake i tid til London anno 1940 for å prøve å finne ”the bishop’s bird stump” som skal brukes i et restaureringsprosjekt av Coventry Cathedral. Men snart blir fallende tyske bomber hans minste bekymring, for han blir sendt enda lenger tilbake i tid, til 1888, for å levere tilbake en gjenstand som han ikke vet hva er til en person han ikke kjenner – alt sammen for å hindre historien i å forandre seg. Viktoriatiden viser seg å være langt fra enkel å navigere i, og for å komplisere det hele ytterligere får Ned snart romantiske interesser i tillegg til de profesjonelle.

Plottet i Willis’ bok er kompleks, slik de fleste vellykkede beskrivelser av tidsreiser ender opp med å være, men hun kombinerer dette med intelligent humor og en evne til å få oss til å bry oss om personene i historien.

7) Lian Hearn: I Otorienes tid (serie)

Denne trebindsserien leste jeg på engelsk før den var påtenkt på norsk, og stor var min overraskelse da jeg så at Damm markedsførte den som en ungdomserie. Det hadde overhodet ikke falt meg inn, men jeg ser jo at den meget godt kan fungere for ungdom. Dette er historisk fantasy fra føydaltidens Japan, og den er langt mer historisk enn fantasy. En sterk kjærlighetshistorie står i sentrum, men på en måte som gjør boken like egnet for gutter som for jenter. Ikke noe kliss, med andre ord. Her er det æresbegrep, klanfeider og sverdkamper uten at vi mister personene av syne. Vakkert og melankolsk midt oppi de stormende begivenhetene, og en virkelig oppmuntrende kvalitetsutgivelse. Designen på den norske utgaven er så vakker at man kan kjøpe boken bare for den.


8) Guy Gavriel Kay: Sailing to Sarantium og Lord of Emperors

For meg som maler ikoner var det en utrolig sær opplevelse å lese en fortelling om ikonoklasmen i det bysantinske riket – men i fantasyform og satt i en verden som er nesten, men ikke helt vår. Ut over det at Kay tilfeldigvis skriver om et emne som interesserer meg, skriver han så bra at jeg ville interessere meg for hva det enn var han skrev om. Han er en av de forfatterne, i likhet med Charles de Lint og Neil Gaiman, som skriver modne, velformulerte fortellinger, der personbeskrivelsene er viktigere enn dramatisk handling. Ren nytelse.

9) Tad Williams: Otherland (serie)

Overraskende og vidtfavnende, om noe ordrik science fantasy-serie satt i en ikke alt for fjern fremtid. Mennesker og maskiner kan interagere i langt større grad enn i dag, og hver og en av personene vi blir kjent med har sine egne grunner til å søke en alternativ virkelighet. Tad Williams’ karakterer ligner sjelden på de vanlige fantasy-heltene, og han skal ha honnør for å skape hele personligheter som ikke blir klisjeer. Han har også en evne til å beskrive miljøer på en slik måte at en innser at magien mellom forfatter og leser langt overgår virtual reality.


10) Marion Zimmer Bradley: Avalon

Hvis man vil ha en sammenhengende kong Arthur-fortelling (og hvem vil ikke det), så er dette et godt sted å gå. Noen av detaljene i fortellingen om kong Arthur er annerledes i Bradleys bok enn i andre versjoner jeg har lest, men så finnes det vel ingen fasit for å sy sammen de mange brokkene i denne sagnsyklusen. Bradley skriver modne, mangefasetterte fortellinger der omkostningene ved de valg menneskene gjør står like mye i fokus som selve handlingen.


Flere fantasyboktips på våre hjemmesider: www.bokogbibliotek.no/nettpublisert