Lederartikkelen: Et tilbud man bør si nei til


Noen bibliotek har fått tilbud om å være med på et pilotprosjekt der digitale dokument skal lånes ut ett for ett, med ventetid, innleveringsfrist, selvdestruering og det hele. Dette er å be bibliotekene amputere et friskt bein.
            Biblioteket skal tenke på brukerne. Så skal det tenke igjennom sin egen rolle. Dernest kan det gjerne skjenke en tanke, hvis det er en til overs, til forfatterne av åndsverk. Men utgiverne? Deres ve og vel skal ikke være bibliotekenes bekymring.
            Utlånslogikken fra trykte verk kan ikke uten videre overføres på digitale. Nå er det nok sant at utgiverleddet kan være en truet art. Men skal det være bibliotekenes oppgave å verne om et fordyrende og forvanskende mellomledd som trues av utviklingen?
            Utgiverne er altså redde for at noen skal lese digitale verk gratis og ukontrollert. De vil ha kompensasjon og sperrer. Vel, så får de redegjøre for hvilken glede andre enn de selv kan ha av slike sperrer. Og så får de legge fram overbevisende økonomiske argumenter.
            For de trykte bøkenes del vet vi at bare en liten del av Kopinor-midlene havner hos rette vedkommende. 50% går til forlagene, det vil si ikke til opphavspersonene, men til deres forhandlingsmotpart. Resten går dels til å honorere eliten, dels til nokså udemokratisk imperiebygging innenfor organisasjonene. Bare en brøkdel går tilbake til det brede lag av skribenter.
            Forfattere flest vil knapt merke forskjellen hvis åndsverk kan spres fritt. Jo, én forskjell blir tydelig: De kommer til å bli lest.
            På side 20 spør Magnus Enger: «Skal vi være forlagsbransjens løpegutter og -jenter i kampen for å begrense tilgangen til åndsverk?» På side 34 sier den amerikanske forfatteren Cory Doctorow: «Gi det bort!» Han har tjent massevis av penger på å gi bort bøkene sine på nettet.
            Det er i denne retningen bibliotekaren bør se når fremtiden planlegges. Å låne et vennlig øre til organisasjonene, som man har gjort i generasjoner, har ikke hjulpet verken bibliotek eller bruker.

 

Takk til Chris
Med ydmykhet overtar jeg Norges mest velredigerte kulturtidsskrift etter Chris Erichsen.
            Hans ambisjon var at det skulle svinge i hver eneste utgave av bladet. Det har det gjort.
            En middelaldrende dame vil bruke andre metaforer enn en rockemusiker. Jeg ser for meg hvert nummer av Bok og Bibliotek som et festmåltid. I bakgrunnen smiler kokken lurt: Ikke bare skal måltidet smake. Det skal også være ernæringsmessig riktig sammensatt. Her skal du kunne oppleve at du får med deg det viktigste av det som rører seg i bibliotekverdenen pluss litt til.

Red.