”Sverd til plogjern”



Information Macht Bildung på bibliotekkonferanse i Leipzig

Av Lars Egeland


Hver mandag klokka 17 er det fredsgudstjeneste i Nikolaikirche i Leipzig. Det har det vært siden 1982 da kampen mot NATOs planer om utplassering av nye atomraketter i Europa, pågikk. Under slagordet ”Sverd til plogjern” startet protestbevegelsen som til slutt gjorde at jernteppet raknet. Det var nemlig i Leipzig det avgjørende slaget sto. Mandag 6. november 1989 – etter fredsgudstjenesten – gikk nemlig 600.000 mennesker på gata med slagord om demokrati i DDR. Myndighetene som hadde infiltrert fredsbevegelsen hadde ventet 10.000 deltakere og hadde mobilisert 8.000 politimenn. Nå sto de for første gang helt maktesløse. Tre dager etter var det bare for Berlins befolkning å åpne muren.

Det er fortsatt den samme presten, Nikolai Führer, som forretter i dag, som i 1982, og som under det dramatiske året 1989. Kirken ble et ideologisk fristed, og ikke minst rett og slett et kvadratmetermessig fristed som Führer uttrykker det. Altså et sted hvor man kunne avholde møter.

Borgerbevegelsen i Leipzig har i dag et eget arkiv som dokumenterer de dramatiske begivenhetene for 15 år siden. De som tror at et arkiv er et kjedelig og støvete sted, bør besøke dette. Her leverer folk inn sine Stasi-mapper for at de skal kunne brukes som dokumentasjon for historikere, journalister, studenter og skoleelever. Nå i vår er alle Leipzigs skoleelever invitert til en skrivekonkurranse om ”det myke vannet som former den harde steinen” – om den fredelige revolusjonen i 1989. Ellers tar arkivet vare på transparenter fra demonstrasjonene, løpesedler, avisutklipp og alle mulige dokumenter og personlige erindringer.

Utstillingen i arkivet er enkel: Førstesider fra Leipziger Volkszeitung som bakgrunn for plansjer, utklipp og bilder. I avisa omtales ikke borgerbevegelsen, og hvis det skjedde ble de omtalt som kriminelle. Til sammen viser avisførstesidene og plansjene en totalt forskjellig virkelighet som taler for seg.

Det er en engasjert arkivleder Monica Keller som viser rundt, men som samtidig er frustrert over dagens situasjon. Hver femte innbygger i Leipzig har flyttet, arbeidsløsheten er på 18 %. Byen er satt under økonomisk formynderskap av delstaten Sachsen. Det betyr at arkivet ikke får sine offentlige tilskudd som de skulle ha. Vi demonstrerte for demokrati og frie valg, forteller Monica Keller. Til møtene våre kom det etter hvert demonstranter som hadde blitt nektet utreisetillatelse. De ropte: Vi vil ut, mens vi svarte: Vi blir her! Etter at regimet falt, kom politiker-turistene fra vest med ferdigtrykte eksemplarer av Deutschland-lied, den vest-tyske nasjonalsangen. Vest-tyskerne kunne ikke forestille seg at et fritt DDR kunne bety noe annet enn en gjenforening av Tyskland. Det var aldri våre krav, forteller hun. Det er nettopp ønsket fra de som deltok, om å kunne kontrollere sine egen historie, som gjorde at arkivet ble opprettet. Det var ikke naturlig at et offentlig arkiv ville kunne få den samme mengden arkivmaterialet som borgerbevegelsens eget arkiv nå rår over.