Tyske bibliotek tar grep


Information Macht Bildung på bibliotekkonferanse i Leipzig


 

Sjokkundersøkelse om lesevaner tvinger bibliotekene på banen


Av Lars Egeland


Informasjonens betydning for utdanning og læring var hovedtema på bibliotekkongressen i Leipzig i slutten av mars. Slagordet ”Information macht bildung” har en dobbeltbetydning på tysk. Macht kan bety å skape eller gjøre, men kan også oversettes med makt. Nettopp denne dobbeltbetydningen gjør det til et godt slagord, syntes leder av bibliotekforeningene, Georg Ruppelt fra Hannover.

Det var andre gang at en slik felles kongress ble arrangert. En rekke biblioteksorganisasjoner – for biblioteker og enkeltpersoner – samarbeider nasjonalt i Forbundsforeningen for tyske biblioteksorganisasjoner. Samarbeidet med Foreningen for informasjonsvitenskap var så vellykket at man i løpet av kongressen foretok en vel planlagt sammenslåing.

Bibliotekslandskapet i Tyskland er annerledes enn det norske. For det første finnes det ingen biblioteklov. For det andre er Tyskland en føderasjon, noe som gjør at det ikke finnes en felles kultur og utdanningspolitikk, det er nemlig et ansvar for delstatene. De fleste folkebibliotekene må ta gebyrer for sine tjenester. I forhold til Norge har nok også de vitenskapelige bibliotekene en mer dominerende plass. Utdanningssystemet i Tyskland er mye mer klassedelt enn i Norge, i de fleste delstatene avgjøres ungenes framtidige muligheter for å ta høyere utdanning allerede ved valg av gymnas i 10-års-alderen.

Bibliotek 2007
PISA-undersøkelsen som også har vakt oppmerksomhet i Norge, etterlot Tyskland i sjokktilstand: 42 % av ungdommen sier at de ikke leser frivillig, men bare av plikt. Dette er dramatisk når vi vet at befolkningens kunnskaper er det viktigste råstoffet vi har og som vi skal leve av i framtida, understreket utdanningsminister Anette Schavan i delstaten Badem-Wurttenberg. Hun la vekt også på andre tall: 28 % av den voksne befolkningen sier de er ikke-lesere. Bare 6 % av lærerne sier at de leser hver dag. De voksne er forbilder for barna, understreket Schavan, alle andre virkemidler for å bedre lesinga er erstatninger når forbildene svikter. Her så hun en stor oppgave for bibliotekene: Dels å forberede leseferdighet hos barn i førskole-alder, dels å stimulere leseferdighetene for de voksne og ikke minst å holde på barnas lyst til å lese.

PISA-undersøkelsen er noe av bakgrunnen for initativet som de tyske biblioteksforeningene nå har tatt og som de har fått den store Bertelsmann-stiftelsen med på. Bibliotek 2007 er et prosjekt som går ut på store endringer i organiseringen av biblioteksvesenet i Tyskland, med en utarbeiding av en føderal strategi som skal omfatte både føderasjonen, delstatene og kommunene. Bertelsmanns-stiftelsen får penger fra Bertelsmann-bokklubbene som har spyttet mange millioner inn i prosjektet. Det er gjort en første analyse som peker på den manglende politiske forståelsen for bibliotekenes plass i utdanninga. Det pekes på bibliotekenes verdi for å øke lese- og mediakompetansen, for livslang læring, for å minske de digitale forskjellene og styrke like muligheter og fri tilgang til informasjon for befolkningen. Man krever en egen bibliotekslov, økte økonomiske tilskudd, etablering av et føderalt koordinerende nivå samt klare politiske målsettinger. I dag brukes det bare 1 Euro pr. hode i Tyskland på bibliotek, i følge lederen av den tyske bokhandlerforeningen.

Rett til informasjon
Borgernes rett til fri informasjon er grunnlovsfestet i Tyskland, som en demokratisk forutsetning for retten til å kunne ha egne meninger. Tysklands historie med autoritære regimer, gjør at det demokratiske perspektivet er en viktigere del av debatten her enn i Norge. Problemene i forhold til opphavsretten er imidlertid de samme siden dette handler om internasjonal rett. På bibliotekhold vurderes det slik at dagens begrensninger står i veien for utviklingen av et informasjonssamfunn. Man er opptatt av at verden aldri har vært i en situasjon hvor så mye informasjon har vært tilgjengelig, men samtidig så ulikt fordelt. Det ble derfor reist krav til at Tyskland gjennom EU må stille krav om retten til informasjons- og kommunikasjonsfrihet i forhold til GATS, WTO/Trips, i andre internasjonale avtaler og i forhold til internasjonale selskaper.