Sambiblioteket i Drammen: En lykkelig misforståelse


De satt på hver sin tue og la planer. En journalist skjønte ikke at det var en tilfeldighet. Kari Frodesen reflekterer over framtidas bibliotek i Drammen

av Kari Frodesen


"Det hender så mangt nuomstunder. / Selv Buskeruds amt er blitt hendelsesrikt. / [...] /
Det er sant. Det er slett ikke dikt." (Herman Wildenwey)

Det skjer spennende ting i "Buskeruds amt" for tiden, nærmere bestemt i Drammen. For første gang i Norge vil man, på tvers av lovgivning og tradisjon, brukergrupper, teknikk og organisasjons¬¬¬kultur, konstruere noe helt nytt: et totalbibliotek, bestående av høgskolens fagbibliotek, Drammen folkebibliotek og Fylkesbiblioteket i Buskerud, som skal betjene hele lokalsamfunnet. Den nye institusjonen kalles et "sambibliotek" og skal levere bibliotek- og kunnskapstjenester både til høyskole¬miljøet i Drammen, inkludert BI Buskerud, og til Drammens befolkning.

Navnet på nyskapningen er tatt fra et tilsvarende prosjekt i Härnösand, Sverige, et samlokali¬serings¬prosjekt hvor man har samlet fagbibliotek, folkebibliotek og länsbibliotek i ett stort fellesbibliotek, og som har vært svært vellykket idet man har skapt en blanding av kunnskaps¬bank og opplevelsessenter, læringsarena og møteplass til bruk for hele lokalsamfunnet.

Misforståelse
Egentlig var det visst en misforståelse. Det foregikk tre prosesser parallelt: Høgskolen i Buskerud med sitt fagbibliotek i Drammen, var i gang med byggeplaner for et nytt høyskole¬senter, Drammen bibliotek arbeidet med en bibliotekplan og var samtidig på jakt etter nye lokaler. Under lå Drammen kommunes arbeid med å profilere byen som et kunnskaps- og kompetansesenter på Østlandet, med tilhørende planer om Drammensregionens Kunnskapspark med høgskolen som sentrum. Ideen om et samlokalisert fellesbibliotek oppsto visstnok ved at en journalist blandet kortene og ba biblioteksjefen om en uttalelse om det nye fellesbiblioteket. Og dermed begynte snøballen å rulle.
Og det har gått fort unna; på under ett år har man utviklet ideen, tatt nødvendige beslutninger, avholdt arkitektkonkurranse og valgt løsning, og man står i skrivende stund klar til å sette spaden i jorden. Kunnskapsparken skal stå klar i august 2006, og det nye biblioteket skal, ifølge kommunen, være "kunnskapsparkens hjerte". Det betyr at man har knapt halvannet år på seg til å skape en samordnet bibliotekorganisasjon. Til sammenligning har man i Härnösand, som brukes som modell og inspirasjonskilde, brukt nesten seks år på en tilsvarende prosess. Faktum er at ingen foreløpig helt vet hva dette skal bli - eller hvordan man skal få det til. Det eneste man har så langt er en intensjon om å skape noe nytt, noe som kan gi Drammen og kunnskapsparken et løft, og som kan gjøre høyskolesenteret til et kraftsentrum i Buskerud.

Sterke krefter
Det står selvfølgelig sterke krefter bak, nærmere bestemt sterke personer. I dette tilfellet er formelen en kombinasjon av en driftig rektor – som også er en engasjert lokalpolitiker – en kommuneledelse som har arbeidet i mange år med å heve Drammens identitet og profil, samt en biblioteksjef utenom det vanlige.
Det er altså tre bibliotekaktører involvert; i tillegg kommer en kommersiell aktør - BI Buskerud, som ikke har en egen bibliotektjeneste i Drammen, men som kjøper tjenester av folkebiblioteket. BI holder en forholdsvis lav profil i bibliotekprosjektet, men er desto tyngre inne i Kunnskapsparkprosjektet, ikke minst fordi anlegget også vil omfatte en ikke ubetydelig andel næringsutvikling.
I denne situasjonen ligger det fantastiske muligheter, ikke bare for Drammen by, men også for bibliotekvesenet som helhet. Man har her fått en mulighet til å bidra til utviklingen av noe som kanskje kan bli fremtidens norske bibliotek. Det er ikke ofte man så til de grader får anledning til å starte med blanke ark og får utdelt så mange fargestifter!

Morgendagen
Ved å samlokalisere de tre bibliotekorganisasjonene og å etablere et sambibliotek med en felles profil utad, tar man første skritt ut av en sektorpreget bransje og inn i det som kan bli morgendagens virkelighet.
Dette vil være et samfunn hvor konkurransen på kunnskaps- og kulturmarkedet er stor og hvor brukerne vil etterspørre tjenester utfra en kjapp og digitalisert hverdag, uavhengig av fysisk sted. Skreddersydd kunnskap tilpasset den rollen brukeren har for øyeblikket, vil være den etterspurte varen. Høy kompetanse innenfor kunnskapsproduksjon vil være viktigste konkurransefortrinn. Og brukeren er lite interessert i om det er et fagbibliotek eller et folkebibliotek som leverer tjenesten eller i hvilken grad fylkesbiblioteket er en viktig instans for ivaretakelsen av fjernlånet. Hovedsaken vil være at bibliotekene er leverandør av høykvalitetstjenester - kvalitetssikret relevant kunnskap, fag eller fiksjon, i henhold til behov.

Markedet
Markedet har langt på vei spist seg inn på alle samfunnsområder. For å overleve i en slik situasjon, og aller helst bli en motkraft, må bibliotekene først og fremst erkjenne at de opererer i et marked, og deretter tilpasse tjenestetilbudet til brukergruppene. Og sist, men ikke minst: de må vise seg frem. Sambiblioteket i Drammen kan bli et godt eksempel på hvordan man viser seg frem, det kan bli et utstillings¬vindu for hva bibliotek kan være i et markeds¬liberalistisk samfunn. Det er all grunn til å ta av seg hatten for Drammen kommune som med dette prosjektet viser at de har forstått noe viktig om hva morgendagens samfunn vil trenge og samtidig har erkjent at det offentlige har et ansvar for at en slik institusjon finnes. Det kan i denne sammenheng bli interessant å se i hvilken grad f.eks. BIs markeds¬orienterte organisasjons¬kultur vil influere på tjenestetilbudet fra det nye biblioteket.
Et sambibliotek kan bli den sentrale samfunns¬institusjonen for mennesker gjennom et helt livsløp, et sted hvor brukergruppene går om hverandre, nettopp fordi en bruker er mange ting samtidig og i forskjellige faser i livet. Da kan sambiblioteket bli mer enn summen av tre forskjellige enkeltbibliotek, det kan bli et kunnskapsunivers.

I støpeskjeen
Foreløpig ligger alt i støpesjeen, og det knytter seg mange spørsmål til prosjektet man er i gang med: Er sambibliotekmodellen i det hele tatt gjennomførbar? Og er det kimen til morgendagens bibliotek vi her ser for oss? Er dette det columbi egg som skal gjøre bibliotek¬bransjen konkurransedyktige i det nye kunnskapssamfunnet – eller er det et luftslott som bare befinner seg i hodet på noen visjonære personer? Vil dette virkelig bli en nykonstruksjon, eller ender man opp med å viderefører det gamle i ny innpakning? Det skal bli spennende å følge prosjektet og se om sambiblioteket i Drammen kan bli et utgangspunkt for virkeliggjøring av drømmen om biblioteket.

Kari Frodesen er student ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Les mer i Sømløs