Mexico: Veien mot et lesende land


I Mexico er ti prosent av befolkningen analfabeter og utvalget i mange av bibliotekene er begrenset. Regjeringsprogrammet ”Mot et lesende land” satser på flere og bedre utstyrte biblioteker, mer kompetente bibliotekarer, billigere bøker og bokmesser

Tekst Tone Aguilar

- Vær så god, det er helt gratis å lese boka, sier Judith til folk som nysgjerrig nærmer seg det grønne teltet i parken ”El Llano” i Oaxaca sør i Mexico. Hun er bibliotekar med et rundt fire kvadratmeter stort bibliotek som pakkes ned hver ettermiddag. Judith sitter på lur i håp om å fange interessen til noen av dem som haster forbi. Hver person som slår seg ned for å lese i en av bøkene, er et lite trofé for Judith i kampen for å få meksikanere til å lese mer.
Rundt 15 mennesker nærmer seg i løpet av en dag, forteller Judith. Det er få med tanke på at vi befinner oss i en park med mye folkeliv. Det er et problem i Mexico at ikke flere leser, konkluderer Judith med alvorlige og triste øyne.

Alle til bøkene!
- Det er viktig at barna blir kjent med bøkene fra de er små og at de får gode lesevaner, mener Ana Maria.
Hun er førskolelærer og prøver å holde styr på en gjeng barnehagebarn som entusiatiske løper rundt på bokmessa i Oaxaca. Ana Maria arbeider ved en privat undervisningsinstitusjon hvor de har lesetimer fra barna er svært små. I Mexico er det imidlertid et problem at mange lærere, spesielt i offentlige skoler, ikke har pedagogisk bakgrunn slik Ana Maria har. Judith tror dette er en viktig årsak til mangelen på lesevaner i landet.
- Det finnes ikke noe lærerkall, sier hun. Folk er lærere for å ha en inntekt, og de har ingen pedagogisk utdanning.
En annen årsak hun trekker fram er foreldrene. - Hvordan kan foreldre som ikke har åpnet en bok lære barna å bli glade i å lese?
Realiteten er at meksikanere generelt leser lite. En bok i året i følge UNESCO. PISA-undersøkelsene peker i sammen retning. Mexico er blant de siste plassene når det gjelder leseforståelse. President Vicente Fox satte i 2001 i gang det ambisiøse regjeringprogrammet ”Mot et lesende land” for å gjøre noe med situasjonen. Målet er at flere og bedre utstyrte biblioteker, mer kompetente bibliotekarer, billigere bøker og bokmesser skal få Mexico til bli et lesende land.
Det er optimisme i luften. På bussen sitter en ung gutt og leser Grisham, en kvinnelig gateselger tar fram ei bok mens hun venter på at kundene skal kjøpe en kald cola i varmen. Folk setter seg ned i parken med Judith for å lese, om enn for en stakket stund. Judith er optimistisk med tanke på framtida.
- Jeg har tro på at regjeringsprogrammene skal bære frukter, sier hun. Ikke i morgen, men med tiden.
Mexico har imidlertid et stort problem som må løses før statistikkene skal se lysere ut, analfabetismen. I Mexico finnes det seks millioner analfabeter i aldersgruppen femten år og oppover, hvilket utgjør omtrent ti prosent av befolkningen.

Bokstavenes fest
- Klapp i vei, alle som har lest en bok er glade i hjertet, og de som ikke har lest blir spist av en storeter, synger Luís Pescetti.
Han står midt i en stor folkemengde som klapper, synger og brøler av latter over hva som kommer ut av munnen på musikeren. Foreldre med barn, kjærestepar, alle har de tatt turen til parken denne søndagen, til parken som er fylt opp med bøker og underholdning.
- Jeg er av det slaget som synes at alt som blir gjort for å være i nærheten av bøker er positivt. Hvem er enige med meg?, spør Pescetti.
Han møtes med jubel. Det er feststemning på bokmessa som organiseres for 26. gang. Hensikten er å stimulere interessen for bøker og å få folk til å lese mer.
- Det er sant at store deler av spesielt landsbygda i Mexico ikke kan lese, men det er like sant at en kulturmesse skaper en solid base for alfabetisering og utdanning, skriver grunnleggeren av bokmessa og den største bokhandelen i Oaxaca, Ventura López.
Med denne ideen i bakhodet organiserte han den første bokmessa i 1979. En begivenhet som gradvis ekspanderte, og som han selv ledet frem til for to år siden da barnebarnet Guillermo Quijas tok over styringa. Besøkende har i dag muligheten til å se hva mange av landets bokhandlere tilbyr i tillegg til å delta i diverse forum om forfattere, film, økologi og spiritualitet. En rekke forfattere presenterer sine nyutgitte bøker, og underholdere som Luís Pescetti og et par klovner trekker folk til messa. En messe som er blitt en stor meksikansk bokfest, men alle har dessverre ikke mulighet til å delta på festen når bøkene skal kjøpes. De reiser hjem med veska tom eller med en billig pocketbok. Drømmeboka står igjen på hylla i parken.

Dyr kultur i et fattig land
- Se, her er den nye Harry Potter-boka! Hvor mye koster den?, spør en liten gutt i en stand på bokmessa.
- 280 pesos, sier dama på den andre siden av bordet alvorlig.
Skuldrene til den lille gutten faller sammen, han går videre med sviktende mot. Virkeligheten er brutal. Han har bare 50 pesos til å kjøpe seg en bok, en leke og godteri for. Budsjettet hans er, i likhet med resten av skolekameratenes, stramt. Etter å ha vandret rundt på messa, faller valget på en vitsebok som koster 30 pesos, en leke til 10 pesos og en liten potetgullpose. 3,50 pesos er alt som er igjen, akkurat nok til å ta bussen hjem.
- Her i Oaxaca har ikke folk penger til å kjøpe bøker, sier Roberto Álvarez.
Mange tjener kun 48 pesos, det vil si i underkant av 30 kroner, dagen. Arkitekten er bekymret over at kulturelle begivenheter og bøker er så dyre.
- Jeg vil gjerne lese mer, men økonomien gir ikke rom for det. Vi blir behandlet som turister i vår egen hjemby, og bokprisene står ikke i forhold til hva vi tjener, mener han.
Høye bokpriser er en av grunnene til at Mexico befinner seg nederst på listen over antall leste bøker per innbygger. Det leses lite i Mexico. Daglig leder i den største bokhandleren i byen, Guillermo Quijas, mener imidlertid at tallene ikke forteller hele sannheten.
- Folk generelt leser lite, sier han, men de som leser, leser mye. I bokhandelen har vi kunder som kjøper to eller flere bøker 2-3 ganger i uka.
Regjeringen er klar over situasjonen. Lesevaner er ikke et problem for en liten opplyst gruppe, men for hele befolkningen, kan en lese på Internett-sidene deres. Mexico er imidlertid et land med store forskjeller, et fenomen som også beskriver lesevanene her og folks muligheter til å kjøpe seg en bok.

Begynnelsen på en lang vei
Hva med bibliotekene, er de ikke et alternativ som kan få meksikanere til å lese mer?
En ung gutt fra kysten svarer på spørsmålet vårt.
- I landsbyen jeg kommer fra er det ingen store offentlige biblioteker, sier han.
Marco Antonio kjøper bøkene han leser, og han liker noveller og fortellinger som gir næring til fantasien. I biblioteket i landsbyen hans finnes det lite av denne type litteratur.
- Biblioteket har så og si bare bøker som vi bruker på skolen, forteller han.
Roberto Álvarez har lyst til å lese aktuell skjønnlitteratur. Han står med en utgave av Da Vinci-koden i hånda, men boka er for dyr til at han kan kjøpe den, og han forteller at biblioteket ikke har denne type bøker.
Realiteten er at utvalget i mange av bibliotekene i Mexico er begrenset. I Oaxaca er det
bare hovedbiblioteket som har et tilfredsstillende tilbud, mye takket være Arcelia Yañiz. Lederen for de offentlige bibliotekene i staten, har jobbet og jobber ustanselig for å få sine medborgere til å lese mer. Hun innrømmer imidlertid at det er et problem at det ikke finnes flere bøker i bibliotekene.
- Flesteparten av bibliotekene har kun 1600 titler, forteller hun. Selv om dette ikke er tilstrekkelig, er det likevel et skritt i riktig retning.
Det er bedre enn ikke å ha noe bibliotek i det hele tatt slik situasjonen var for store deler av landsbygda i Mexico inntil nylig. Bibliotekene har dessuten spart foreldre med få økonomiske ressurser for utgifter til skolebøker. Det viktigste bibliotekene har bidratt til er imidlertid tilgang til Internett. I områder hvor svært få har telefon og langt færre Internett, har bibliotekene blitt en inngang til det virtuelle nettverket og all informasjonen som finnes der.
Judith forteller også at datamaskinene i biblioteket har vekket interessen for å lære å lese og skrive.
- Med tiden har noen av dem til og med blitt bibliotekarer, sier hun.

Et bibliotek i hver park
Bibliotekarene har av mange blitt betraktet som ”de som passer på bøkene” i Mexico, men mange av dem har blitt kurset i hvordan de kan motivere folk til å tre inn i litteraturens verden. Spesielt har det blitt fokusert på hvordan en kan vekke interessen hos barn og unge.
Judith jakter imidlertid på mulige lesere i alle aldre der hun sitter i sitt mobile bibliotek. Det finnes seks mobile bibliotek i Oaxaca by, og hvert enkelt har et bokutvalg som står i stil til hvilke type mennesker som er innom parken de har plassert seg i.
- Jeg har litt av hvert, for her kommer det mange typer mennesker forbi. En av kollegaene mine har for eksempel nesten bare barnebøker fordi hun befinner seg like ved en barneskole, sier Judith.
Regjeringsprogrammet ”Mot et lesende land” oppfordret bibliotekarer til å bruke kreativiteten for å få folk til å lese mer. Det var med bakgrunn i dette at sjefen til Judith, Arcelia Yañiz, valgte å sende bøkene og bibliotekarene ut på leting etter lesere.
- Bøkene må være der leserne er, og det var stadig færre leserne på bibliotekene, forteller Arcelia oss.
For en tid tilbake var det klovner ved hver bibliotekstand som inviterte barna til å bli kjent med bøkene.
- Det var et pilotprosjekt som hadde stor suksess, forteller Judith. Hvis vi hadde hatt en tradisjonell høytlesning, tror jeg ikke interessen hadde vært så stor.
De mobile bibliotekene har hatt en god start. I ny og ned blir de bedt om å ta turen innom skoler, og hver eneste dag bidrar de til at noen flere meksikanere utforsker hva som befinner seg mellom bokpermene.
Judith har tro på at bibliotekene i parkene også kan fungere som bokverksteder hvor folk kan snakke om hva de har lest. Og at dette vil øke interessen for bøkene ytterligere.
Judith har mange ideer og mens Mexico sliter seg fram langs veien til å bli et lesende land, drømmer hun. Drømmer hvor parkene i hver en bortgjemt krok av landet har sitt mobile bibliotek. Rundt omkring sitter det massevis av folk med nesa i bøkene, folk fra alle sosiale klasser og med med ulik etnisk bakgrunn.