Et evig spørsmål om priser


Faste bokpriser har vært et styrende prinsipp i norsk bokbransje siden 50-tallet. Nå skal bransjeavtalen reforhandles på nytt og hva som blir utfallet av prosessen er høyst usikkert. Vil Norge følge nordiske land som Sverige og Island og innføre frie bokpriser? Hvilken oppfatning har bibliotekene om faste og frie bokpriser? Hva tjener bibliotekene best?

Av Per Olav Solberg,
Bok og samfunn

I skrivende stund innledes de nye bransjeforhandlingene mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Målet er å komme fram til en ny bransjeavtale også etter 2004, hvor faste bokpriser er et av de bærende prinsippene.

Bransjeavtalen
Bransjeavtalen er grunnloven i norsk bokbransje. Den regulerer handelsvilkårene mellom bokhandel og forlag og mellom bokhandel og bibliotek. Dagens avtale som gjelder fram til 31. desember 2004 har to bærebjelker: For det første fast bokpris i bokens utgivelsesår og det påfølgende kalenderår. For det andre bokhandelens enerett til å selge skolebøker. Avtalen skal sikre at uansett hvor man bor i landet kan bokkjøpere få tak i den samme boken til samme pris. Den skal også sikre at forlagene satser på et stort litterært mangfold i sin utgivelsespolitikk. Bransjeavtalen er også viktig for bibliotekene fordi den gir dem 20% rabatt på innkjøp av nye bøker. Skolebokmonopolet betyr for mange distriktsbokhandler et være eller ikke-være som bokhandel, og gjør at små steder kan tilby sine innbyggere et mangfold av litteratur som ellers ville vært vanskelig å få tak i. Konkurransemyndighetene gjennom Konkurransetilsynet har ikke vært begeistret for bransjeavtalen. De mener fri prisdannelse bør være et bærende prinsipp i alle bransjer, også i bokbransjen, og at faste bokpriser gjør bøker dyrere enn de trenger å være. Når bokbransjen har bedt Konkurransetilsynet om dispensasjon for bransjeavtalen har tilsynet alltid sagt nei. Bransjen har da måttet anke til Arbeids- og administrasjonsdepartementet som fram til nå har gitt den dispensasjonen bokbransjen har bedt om. Det er særlig argumentet om å opprettholde distriktsbokhandelen som har virket i forhold til politikerne og som har fått dem til å godkjenne bransjeavtalen. Nå er imidlertid signalene fra politisk hold annerledes. På Lillehammer i vår sa arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann at bransjen må tenke nytt for å få gjennomslag for en ny bransjeavtale. Det er særlig skolebøkene Normann er opptatt av. Han mener disse bøkene er for dyre og at bransjen må gjøre noe for at elevene skal få billigere bøker. Dette er en av hovedutfordringene for bokbransjen akkurat nå, og en ny bransjeavtale vil neppe se dagens lys hvis ikke bransjen tenker nytt i dette spørsmålet.

Bestselgere billigere – smalere litteratur dyrere
Erfaringer fra flere friprisland, deriblant England og Sverige, viser at bestselgere går ned i pris mens smalere litteratur går noe opp i pris. I et fastprissystem er tankegangen at bestselgerne skal ?nansiere den smale litteraturen (såkalt kryss-subsidiering) – derfor ligger de ?este bøker på samme prisnivå. I et friprissystem faller prinsippet om kryss-subsidiering bort. Bokhandlere konkurrerer med hverandre og andre aktører på pris på de mest attraktive bøkene, og må dermed prise den smale litteraturen noe høyere for å gå i balanse. Når det gjelder litterært mangfold i et friprissystem er det vanskeligere å si noe om utviklingen. Erfaringer fra Sverige og England viser at antall utgivelser fra forlag har økt formidabelt de senere år, det blir altså ikke færre bøker på markedet i et friprissystem. Samtidig er det vanskelig å sammenlikne det enorme engelske markedet og det relativt store svenske markedet med det lille norske markedet. Hvordan frie priser vil påvirke forlagenes utgivelsespolitikk og det litterære mangfoldet her hjemme er dermed vanskelig å si. Mange er redde for et økt fokus på bestselgere og at forlag vil nedprioritere utgivelse av mer smal litteratur.

Island som eksempel
Island innførte frie bokpriser i 1995. Med sine 280 000 innbyggere er Island et meget lite bokmarked, og markedet er såpass mye mindre enn det norske til at erfaringer derfra har direkte overføringsverdi til norske forhold. Men det er likevel interessant å se på utviklingen av det islandske bokmarkedet etter 1995. Det var forlagene som ønsket å oppheve den faste bokprisen på Island. Hovedårsaken var at forlagene ønsket å tilby sine bøker i flere kanaler enn i bokhandelen og dermed gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk flest. Med frie priser ville det være mer attraktivt for kjøpesentre og andre butikker å selge bøker, mente man. Dette skjedde da også. Særlig ved juletider satser supermarkedene på bestselgere og årsaken er at hele 75 prosent av det totale boksalget på Island skjer i forbindelse med julen. Da selger supermarkedene bøkene med 40–50 prosent rabatt på veiledende pris. Supermarkedene gjør dette for å lokke kunder til sine butikker, men tjener lite om ingenting på selve boksalget. Konsekvensen er at bokhandlene må følge etter på denne prisdumpingen og har store problemer med inntjeningen. Mange bokhandler ute i distriktene på Island har måttet legge ned driften etter at frie priser ble innført. Konkurransen fra supermarkedene har også ført til eierkonsentrasjon i bokhandelleddet. I dag er det i praksis bare én bokhandelkjede igjen på Island (Penninn) etter at kjeden kjøpte opp den andre store bokhandelkjeden tidligere i vår. Penninn mener dette er den eneste måten man kan konkurrere med supermarkedene på. Forlagene ønsket at frie priser skulle føre til bedre tilgjengelighet av litteratur. Konsekvensen i distriktene har vært motsatt av det forlagene håpet. Man får tak i bestselgerne i supermarkedene, men den lokale bokhandleren er på mange steder borte og dermed også det litterære mangfoldet.

Hva ønsker bibliotekene?
Dersom Norge etter 2004 får frie bokpriser, hva vil da skje? Man kan forvente at en del bokhandler i distriktene må legge ned, man kan forvente at matvarebutikker og kiosker vil satse noe mer på litteratur og selge et visst utvalg av bestselgere til relativt lave priser. Man kan også forvente at bestselgerne generelt går ned i pris mens den smalere litteraturen vil gå noe opp i pris sammenliknet med dagens nivå. Er dette gode eller dårlige nyheter for landets folkebiblioteker? Frode Bakken, formann i Norsk Bibliotekforening, forteller til Bok og bibliotek at spørsmålet om faste og frie priser blir et viktig tema for foreningen denne høsten.
– Vår forening har en fast komite som jobber med litteraturpolitiske spørsmål. I høst er spørsmålet om faste og frie priser et prioritert områe. I utgangspunktet har vi ikke noe ønske om å endre det nåværende regimet med en frivillig bransjeavtale og faste bokpriser. Vi registrerer at våre nære samarbeidspartnere, Den norske
Forfatterforening og Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening, begge går inn for faste bokpriser. Hva de mener om spørsmålet har også stor betydning for oss. Samtidig er det viktig å si at vi skal ha meget åpne diskusjoner om dette spørsmålet i høst og neste år, og hva vi kommer til å konkludere med er ikke gitt. Vi skal se på dette spørsmålet med åpne øyne, sier Bakken.

Bibliotekrabatten
En av konsekvensene av frie priser er at bibliotekrabatten på 20 prosent faller vekk. Det vil dermed bli en helt annen kamp om rabatter også for bibliotekene.
– I et system med frie priser må bibliotekene forhandle pris på lik linje med andre aktører. Er man et stort bibliotek kan man få høyere rabatter enn i dag, er man mindre blir det kanskje vanskeligere. Bibliotekene ønsker at bøker skal være så rimelige som mulig, men om dette blir utfallet totalt sett med frie bokpriser er vanskelig å si. Dette er noe av det vi skal se på og diskutere nærmere i høst, sier han.
Bokhandeldød i distriktene kan som nevnt bli en konsekvens av frie bokpriser. Man kan da tenke seg at bibliotekene får en enda viktigere funksjon, men bibliotekforeningen har ikke noe ønske om redusert bokhandlertetthet i Norge. Snarere tvert imot. Bibliotekforeningen ser ikke på bokhandelen som en konkurrent til folkebibliotekene.
– Bibliotek og lokale bokhandler er samarbeidspartnere. Det er i bibliotekenes interesse at det er et godt utbygd bokhandelnett. Kanskje vil bokhandeldød føre til at kommunene bevilger mer penger til bibliotekene for innkjøp av bøker, men skadevirkningene ved å miste en bokhandel er større enn denne gevinsten. To eksempler kan illustrere dette. En person kjøper en bok i en bokhandel og synes den er kjempegod. Han vil lese flere bøker av den samme forfatteren og han ender opp på biblioteket. Eller motsatt vei. En person låner en bok på biblioteket og synes boken er så bra at han bare må kjøpe den. Han ender opp i bokhandelen. Dette skjer hele tiden og viser hvilken nytte bokhandel og bibliotek har av hverandre og ikke minst hvordan de begge skaper økt interesse for boken. Men det mest sentrale for oss i spørsmålet om faste eller frie bokpriser vil være spørsmålet om kvalitet og bredde i litteraturtilfanget. Vi har intet ønske om et nytt regime som er et bidrag til at befolkningen gjennom bibliotek og bokhandel får dårligere tilgang til kvalitetslitteratur, sier Frode Bakken.
Øivind Frisvold, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, har bibliotek og samfunn som et av sine spesialområder. Han er av den oppfatning at faste bokpriser også er det beste for bibliotekene.
– Faste bokpriser har bidratt til å sikre et mangfold i litteraturtilbudet og en geografisk god distribusjon av bøkene. Dersom bestselgerne blir billigere i et friprissytem kunne man jo tenke seg at bibliotekene ville like dette, de får billigere bøker. Men bibliotekene er først og fremst til for å vise den litterære bredden. Bokgrupper som ikke er med på innkjøpsordningene, for eksempel hele den generellelitteraturen og fagbøkene, vil neppe bli billigere med frie bokpriser og dette er jo ikke i bibliotekenes interesse, sier Frisvold.
Han tror også små bokhandler kan miste biblioteket som kunder i et
friprissystem.
– Det er sannsynlig at bibliotekene da må inngå anbudsavtaler med store bokhandelaktører for å få til billigst mulige innkjøp. Det betyr at små bokhandlere i distriktene mister sitt lokale bibliotek som kunde. Dermed kan bokhandelens næringsgrunnlag svekkes ytterligere, og det er ikke bibliotekene interessert i, sier Frisvold.