IFLA*


IFLA – det høres ut som et onomatopoetikon for noe i retning av noe som suser forbi, eller kanskje noe som var der men plutselig ikke er der lenger. Et abrakadabra, et sesam sesam, et fjernt ekko av noe som kanskje betydde noe en gang. Det nevnes opptil flere ganger i året i bibliotekkretser, uten ytterligere forklaring, og folk nikker. «IFLA», sier de og de som hører på nikker, som om de er innforstått med hva det betyr. En gang i året nevnes det oftere enn ellers. Da vet alle at tiden nærmer seg for den årlige såkalte «IFLA-konferansen». Da rykker det i telefonhånden. Flybilletter bestilles. Til Jerusalem. Et annet år til Buenos Aires. Kanskje Glasgow et år, eller kanskje Berlin?
Det går rykter om at det til enhver tid finnes et høyt antall nordmenn på disse konferansene som, stadig i følge ryktene, samler flere tusen bibliotekarer fra hele verden. De reiser avgårde disse nordmennene, bor på hotell, fyker fra det ene møtet og seminaret til det andre. Det er en travel tilværelse. Mange viktige spørsmål står på agendaen. Og forresten: Disse nordmennene er ikke helt som andre nordmenn. De har gjerne noe med «sjef» eller «direktør» i tittelen sin. Kanskje det er derfor vi andre aldri får høre ett ord om hva som egentlig foregår på disse utrolig viktige konferansene, som forøvrig ingen andre er interessert i. Hverken presse eller kringkasting løfter noensinne på noe som helst i anledning av at
4000 bibliotekarer er i byen. Ingen har en gang brydd seg med å spørre om hva det koster å sette i stand et slikt evenement hvert eneste år, og om det er verdt pengene. Så hvorfor sitter vi ikke bare helt stille og lar karusellen fortsette å snurre i håp om selv en gang å bli invitert?
Fordi styrende organer i IFLA nå selv har tatt initiativ til en grunnleggende forandring av organisasjonen som forhåpentlig vil resultere i revitalisering og større nøysomhet.
Bok og bibliotek var på årets IFLA-konferanse i Berlin. Vi bringer deg historien om den påbegynte omveltningen i organisasjonen og om hva som står på dagsorden i åra framover. Vi avslører navnene på de norske komitérepresentantene. Vi har snakket med deltakere fra fattige land som ikke fikk en matbit en gang. Og ikke minst: Vår alles «Magda» var der og formidler sine inntrykk, slik vi alle kjenner henne.

* International Federation of
Library Associations and Institutions