Klart for palassrevolusjon


Tekst Vilde Ronge Foto Jan Seland

– I løpet av de siste fem årene har jeg sett de samme menneskene, hørt de samme temaene drøftet, gjerne av de samme foreleserne, alle litt eldre for hvert år som har gått, akkurat som meg, men hva har egentlig skjedd? Hvilke saker er av en slik karakter at de må tas opp på internasjonalt toppnivå og legitimerer de enorme ressursene som kreves for å organisere en årlig konferanse?

Hjertesukket kommer fra Marian Koren, medlem av IFLAs Governing Board. Det er hun som står bak rapporten «Creating a Green Light for IFLA», som ble presentert ved fjorårets konferanse i Glasgow.
Rapporten var opprinnelig ment som én persons oppfatning av IFLA, men ble etter hvert mer enn det. Den ble lagt ut på IFLAnet på nyåret med oppfordring om at hvem som helst som ønsket det, kunne komme med kommentarer. Rapporten berører mange aspekter når det gjelder IFLAs rolle, strategier og organisering.
IFLA er ikke en konferanse. IFLA er først og fremst en organisasjon, skriver hun. Green Light for IFLA har som mål å gjøre organisasjonen mer dynamisk, gi den større gjennomslagskraft, utnytte dens fulle potensial i å spre det gode budskap om hvor viktig det er med gode bibliotektilbud, tilgang på informasjon for alle, livslang læring, osv.

Ett fokus
Arbeidsgruppen Green Light søker etter en rød tråd for IFLA, noe gjennomgående som gjør at alle tiltak og aktiviteter samles om ett fokus. – IFLA trenger å få mer innflytelse i samfunnsutviklingen, få mer gjennomslagskraft i arbeidet med å fremme bibliotekstjenester og forsvare bibliotekets interesser, bli mye mer synlige, skriver Koren. – Man kan gjøre dette ved blant annet å kjøre nasjonale og/eller internasjonale bibliotekkampanjer, bygge opp relasjoner til samarbeidspartnere utenfor biblioteksektoren eller støtte seg til forskning og internasjonale spørreundersøkelser.
– Når det gjelder den årlige konferansen, er det mange forhold som må diskuteres, fortsetter Koren. – IFLA trenger å samle ekspertisen innen bibliotek- og informasjonsfeltet på konferansen, konferansetemaet må gjenspeile den nye, attraktive bibliotekprofesjonen, man må sørge for at konferansen er en hendelse man bare ikke kan la gå forbi, og man må vurdere om den skal holdes kun annet hvert år samt vare kortere enn en uke. Videre må man påse nyrekruttering, sørge for at det er minst en ung foreleser i hver sesjon, koble unge IFLA-faddere til unge nykommere, tilby oversikter over mulige stipendordninger for unge bibliotekarer, for å nevne noen.

Raseroka
Kay Raseroka, universitetsbibliotekar fra Botswana, overtok som ny president for IFLA under konferansen i Berlin. Allerede i fjor, under konferansen i Glasgow, satte hun i gang arbeidet med å utforme en strategi for sine kommende to år som leder av organisasjonen. 21. august 2002 holdt hun en idédugnad kalt Bridging the Digital Divide.
– Noe av det viktigste en organisasjon må gjøre er å bestemme retningen man skal gå for å få oppfylt sitt mandat. IFLA er forpliktet til å involvere sine medlemmer i bestemmelser som gjelder organisasjonens generelle strategiske retning og handlingsplaner for den neste presidentperioden 2003–2005, skriver hun i forordet til rapporten. Kay Raseroka er opptatt av å revitalisere organisasjonen, øke gjennomslagskraften til IFLA og ta med medlemmene i denne prosessen.

IFLA har FIRE kjerneverdier:
1: Tilslutning til prinsippene om fri tilgang til informasjon, ideer og åndsverk og ytringsfrihet som det er nedfelt i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
2: Oppfatningen om at enkeltmennesker, samfunn og organisasjoner trenger universell og lik tilgang til informasjon, ideer og åndsverk for læring og sosial, kulturell, demokratisk og økonomisk velferd .
3: Overbevisningen om at levering av bibliotek- og informasjonstjenester av høy kvalitet hjelper å sikre slik tilgang for alle.
4: Forpliktelsen til å sørge for at alle IFLA-medlemmer har mulighet til å engasjere seg i organisasjonen og dra fordeler av dens tiltak uten hensyn til nasjonalitet, funksjonshemming, etnisk opprinnelse, kjønn, geografisk beliggenhet, språk, politisk ståsted, rase eller religion.

Deltakerne på idédugnaden i Glasgow ble bedt om å vurdere to forhold ved hver av kjerneverdiene:
– Hva skal være IFLAs fokus i 2003–2005 når det gjelder integrering og innarbeiding av kjerneverdiene i aktiviteter og tjenester innen biblioteksfeltet som en strategi for «å bygge bro over det digitale skillet»?
– Hvordan kan de forskjellige seksjonene legge til rette for rettferdig informasjonstilgang, og forbedre mulighetene for at enkeltmennesker og samfunn i svært forskjellige informasjonsmiljøer har god tilgang på informasjon?

200 debattanter
I underkant av 200 debattanter var med på idédugnaden, og organisatorene måtte avvise flere på grunn av plassmangel. Man kom frem til mange konklusjoner: At man i biblioteksverdenen er veldig flinke til å snakke med hverandre, men ikke så gode på å formidle saker ut av den innvidde sirkel. At det uansett ikke er noen fri informasjonsflyt i verden, fordi lovverket beskytter rettighetshaverne. At det er et økende gap mellom industriland og utviklingsland, og et enormt behov for oppgradering av informasjonskompetanse. At IFLA må jobbe med tiltak mot analfabetisme og manglende informasjonskompetanse, utvikle strategier og programmer for å få løftet frem problemene knyttet til disse temaene.
Prosessen rundt idédugnaden har bekreftet IFLAs forpliktelse overfor sine kjerneverdier, avslutter Kay Raseroka i rapporten. – Det har kommet frem et vell av ideer og saker vi er nødt til å vurdere, klargjøre og løfte frem hvis vi skal nå målet om å være myndige forkjempere drevet av moral og etisk funderte valg. «Libraries for Lifelong Literacy» er hennes motto for den kommende presidentperioden.
10. juni i år, ble det publisert en oppdatering av Green Light-dokumentet. Flere av tiltakene beskrevet i den opprinnelige rapporten, også sett i sammenheng med idédugnaden til Kay Raseroka, skal iverksettes eller har blitt iverksatt. Governing Board og Professional Committee har begynt arbeidet med å foreta endringer i den strategiske planleggingen, for eksempel har man introdusert
2-års planleggingssykluser når det gjelder verdenskonferansen og konkludert med at IFLA har et ansvar for å utvikle gode konferansetemaer. Man har videre blitt enige om at de nasjonale bibliotekforeningene har en spesiell rolle å spille når det gjelder strategisk tenkning og kampanjearbeid, dette vil bli tatt opp i fremtidige tiltak. Noen endringer er allerede implementert: Kongressen vil bli kortere fra og med neste år og konferansen må planlegges i samarbeide med profesjonelle konferanseplanleggere.

Brandenburger Tor
Brandenburger Tor inngikk i logoen for årets konferanse, ment som et symbol på bibliotekenes og bibliotekarens rolle som innfallsport til informasjon, kunnskap og kultur. Informasjonstilgang for alle var et undertema gjennom hele konferansen. Mange debattanter diskuterte engasjert innvirkningen av anti-terrorlover som blir vedtatt rundt om i verden og som ofte hindrer fri tilgang til informasjon. 18. august 2003 kunne vi lese i Dagbladet at: «International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) vedtok på årskonferansen i Berlin forrige uke en resolusjon som fordømmer patriotloven og liknende terrorlover».
Et av de viktigste innleggene under konferansen var presentasjonen av World Summit on the Information Society (verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet) av M. Adama Samassékou. – Det finnes flere skiller som deler menneskeheten: skillet mellom de som kan lese og de som ikke kan; skillet mellom de som er rike på informasjon og de som er fattige. Vi snakker om globalisering, men virkeligheten er at jorden er delt av mange skiller, ikke bare det såkalte digitale. Samassékou avslutter: – Jeg er hellig overbevist om at bibliotekenes og informasjonstjenestenes rolle når det gjelder kunnskapsdanning og spredning av kunnskap, formell og uformell opplæring og utdannelse, ikke bare vil fortsette å være uunnværlig, men bli viktigere og viktigere.

For mer informasjon, se www.ifla.org.

FAKTA OM IFLA

International Federation of Library Associations and Institutions – IFLA – ble etablert i 1928. Organisasjonen har 1800 medlemmer i over 150 land. Hovedvekten av medlemmene er nasjonalbibliotek og bibliotekforeninger. De offisielle IFLA-språkene er engelsk, fransk, spansk, tysk og russisk.

IFLAs hovedmål er å:
– arbeide for forsyning og leveranse av bibliotektjenester av høy kvalitet
– fremme utbredt forståelse for verdien av gode bibliotek- og informasjonstjenester
– ivareta medlemmenes interesser over hele verden

IFLA er en kompleks organisasjon som er delt inn i mange forskjellige enheter: Council (består av medlemmer med stemmerett), Governing Board, Professional Committee, Core Activities, Divisions, Sections, Round Tables og Discussion Groups.

Nyvalgt president for perioden 2003-2005 er Kay Raseroka fra Botswana.

IFLA arrangerer hvert år en generalkonferanse. I 2003: Berlin, Tyskland. I 2004: Buenos Aires, Argentina. I 2005: Oslo, Norge. I 2006: Seoul, Korea. I 2007: Durban, Sør-Afrika. I 2008: Quebec City, Canada.