Folkebiblioteket som skaper av sosial kapital


Robert Putnam:
Bowling alone: the collapse and revival of American community
541 sider, Simon & Schuster (New York) 2000

Robert Putnam, Lewis Feldstein, Don Cohen:
Better together: restoring the American community
352 sider, Simon & Schuster (New York) 2003

Anmeldt av Andreas Vårheim

Den amerikanske statsviteren Robert Putnam fra Harvard University holdt i mai i år et innlegg ved PLACE -prosjektets seminar om folkebiblioteket som møteplass ved Høgskolen i Oslo. Putnam definerte i sin mest omtalte bok Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community (2000) sosial kapital som sosiale nettverk blant individer og de normene for gjensidighet og tillit som oppstår som resultat av nettverkene. I samfunn med mye sosial kapital forstått som høy grad av generalisert tillit finner en også gjerne en positiv utvikling av demokratiet, en offentlig sektor som fungerer, lokalsamfunn som kan mobilisere, gode skoler, god helse i befolkningen, lite kriminalitet, lavt narkotikamisbruk og få tenåringsgraviditeter. Den måten generalisert tillit måles på har tradisjonelt vært at respondentene spørres om de mener folk flest er til å stole på. De nordiske landene, Nederland og Canada utmerker seg med at mer enn halvparten av befolkningen svarer positivt på dette. I Frankrike svarer 21 prosent det samme, i Portugal 12 prosent og i Tyrkia 7 prosent.

I Bowling Alone, fortalte Putnam historien om nedgangen i amerikansk sosial kapital siden tidlig på 1960-tallet, da svarte ca. 55 prosent ja på spørsmålet om tillit til andre, mens tallet i 1999 var omlag 34 prosent. Det forklarte han først og fremst med at etterkrigstidsgenerasjonen viser mindre samfunnsengasjement og dernest med at folk bruker mer tid på fjernsyn. I Bowling Alone ses sosial kapital og tillit som skapt nedenfra, ut fra det vi kan kalle et samfunnsorientert perspektiv. Putnam lanserer en rekke aktuelle virkemidler fra for å øke beholdningen av sosial kapital, fra at en i utdanningssystemet vektlegger samfunnsbevissthet, til teamarbeid på arbeidsplassene, til byplanlegging, til sterkere religiøst engasjement (med enkelte forbehold), til nye former for elektronisk underholdning som er aktiviserende framfor passiviserende, til kulturaktiviteter og økt politisk deltagelse. Det er imidlertid ikke så lett å forstå hvordan denne fromme ønskelisten skal bli noe mer enn nettopp det.
 
Vekker tillit
I boka Better Together: Restoring the American Community (2003) som Putnam skrev sammen med Lewis Feldstein og Don Cohen gjennomgår forfatterne forskjellige konkrete prosjekter for bygging av sosial kapital, alt fra en evangelisk menighet i California, en skole i Wisconsin, fagforeninger og bedrifter, til virtuelle samfunn som Craigslist.org. Det er folkebibliotekprosjektet fra Chicago vi skal konsentrere oss om her (chapter 2. Branch Libraries. The Heartbeat of the Community). Gjennom bygging av et nytt flott avdelingsbibliotek for både en velstående og en fattig bydel ønsket de lokale myndighetene å bidra til byfornyelse. På tross av mange dystre spådommer ble det nye biblioteket en suksess som det følgende utsagnet fra en afrikansk/amerikansk firebarnsmor illustrerer:

“Putting this library here was more than just adding a building. It was about changing a perception. Before, I thought no one cared about people around Cabrini. And so we didn’t care. Now I feel someone is watching, trying to make things better. So I am trying to better myself and my children” (s. 37).

Sitatet antyder at folkebibliotekinstitusjonen og den politiske beslutningen om å bygge biblioteket i seg selv vekker tillit. I den grad Putnam og medforfattere i Better Together har fått øynene opp for betydningen av institusjoner og offentlig politikk for danningen av sosial kapital er det som institusjoner og politikk forstått som tilretteleggere for sosial kontakt på lokalplanet, for eksempel gjennom at biblioteket fungerer som en svært åpen møteplass for i prinsippet alle grupper fra hjemløse tiggere til John Fredriksen. Det sivile samfunnet gjenoppstår så å si i folkebiblioteket. Putnam og medforfattere  har her beveget seg i retning av et institusjonelt perspektiv på hvordan sosial kapital oppstår. Det er likevel i møtet mellom samfunnsborgerne (både høy og lav) at sosial kapital oppstår.

Universell tjeneste
Et mer komplett institusjonelt perspektiv går lenger enn dette og lokaliserer kilden til sosial kapital i offentlige institusjoner og i offentlig politikk som sådan. Det er i biblioteksinstitusjonen og i bibliotekpolitikken at generalisert tillit skapes. Institusjoner som oppleves som rettferdige, som yter like tjenester til alle, stoler folk på. Høy tillit til de politiske institusjonene og deres politikk skaper sosial kapital. I forskning utført av Bo Rothstein ved Gøteborgs Universitet og kollegaer viser det seg at det er offentlige tjenester som er universelle, det vil si at alle får det samme uavhengig av inntekt og status, som inngir størst tillit. Barnetrygd og folkebiblioteket er to eksempler. Ordninger som søker å fordele etter behov har ikke de samme positive konsekvensene. Gjennom behovsprøving utsettes brukerne/klientene for en saksbehandling hvor de må vise seg verdige; situasjoner som kan virke ydmykende og som fører til skiller mellom sosiale grupper og påfølgende fiendskap. Dersom alle får det samme er det mindre fokus på hva den enkelte bidrar med. Middelklassen ser at den får noe igjen for høye skatter. Slik opprettholdes et system med universelle velferdsgoder og et relativt trygt samfunn.

Folkebiblioteket kan altså skape kapital på to måter: for det første, gjennom å være en svært åpen møteplass. En møteplass som krever lite av deltagerne. Ragnar Audunson beskriver biblioteket som en lavintensiv møteplass. For det andre skaper folkebiblioteket sosial kapital gjennom at biblioteket tilbyr en universell tjeneste. Folk har stor tillitt til universelle institusjoner fordi det er for alle. Selve eksistensen til biblioteket som en universell tjeneste skaper i seg selv generalisert tillit.

Institusjonelt aspekt
Lite forskning er utført om folkebiblioteket som skaper av sosial kapital på tross av at American Library Association i kjølvannet av Bowling Alone etterlyste slik kunnskap. Det vi vet ut fra primært australsk og amerikansk forskning er at brukeren kommer til biblioteket først og fremst for å låne dokumenter eller for å skaffe seg informasjon på annen måte. Dernest er det sosiale aspektet ved bibliotekbesøk viktig. Brukerne legger også stor vekt på at biblioteket er et universelt velferdsgode, at det er for alle. I Putnam, Feldstein og Cohens artikkel om avdelingsbiblioteket i Chicago framgår betydningen av bibliotekinstitusjonens tilstedeværelse i lokalsamfunnet gjennom vitnesbyrdet om at det enkelte individet er inkludert i et fellesskap som universelle institusjoner og tjenester skaper.

Felles for både folkebiblioteket som møteplass og for folkebiblioteket som leverandør av tjenester til alle er det institusjonelle aspektet. Biblioteket bidrar som institusjon til at sosial kapital dannes. Foreløpig vet en ikke så mye om hvordan sosial kapital dannes i biblioteket. Forskning om biblioteket som “sosial kapitalist” må derfor ta utgangspunkt i begge inntak til forskningen om sosial kapital. Det vil forskning innenfor PLACE-prosjektet bidra til. Prosjektet ledes av Ragnar Audunson og består av en forskergruppe fra Arkitekthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Oslo, og Universitetet i Tromsø. I vår ble det gjennomført en større spørreskjemaundersøkelse i avdelingsbibliotek i fire bydeler i Oslo og i hovedbiblioteket i Tromsø. Arbeidet følges opp med intervjuundersøkelser i disse bibliotekene, og i et amerikansk folkebibliotek.  

 

The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context - The necessity of low-intensive meeting-places. Journal of Documentation, 61(3), 429-441.


PLACE: Public Libraries – Arenas for Citizenship.
An Investigation of the Public Library as a Community Meeting Place Fostering Social Capital in a Digital and Multicultural Context.