Forskning i u-land usynliggjøres


Dokumentasjon på naturvitenskapelig forskning fra u-land er lite tilgjengelig i vestlige bibliotek

 Av Ingunn Rødland, Universitetsbibliotekar

Kompetanse innen naturvitenskap og teknologi er viktig for den økonomiske veksten i vårt moderne samfunn. Forskning innen disse feltene bidrar til å gi individene i et samfunn økt livskvalitet, og slik forskning er også viktig når samfunnet møter miljøutfordringer. For å kunne drive fremskrittsrettet forskning er det helt essensielt å kunne sette seg inn hva som er blitt gjort før. Tilgjengelig dokumentasjon på tidligere forskning er derfor viktig. I dag er det meste av forskningsfokuset innen naturvitenskapene på arbeid som blir gjort i den vestlige delen av verden. Men dette betyr ikke at det ikke også foregår forskning i utviklingsland. Dokumentasjon på den forskningen som foregår i utviklingsland er i stor grad vanskelig tilgjengelig i norske naturvitenskapelige fagbibliotek da disse hovedsakelig tar inn litteratur fra Europa og Nord-Amerika. Dette har konsekvenser både for forskningen her og for forskning i u-land.

I dag har vi en situasjon der norske fagbibliotek i kanskje enda større grad enn tidligere mangler økonomiske midler til å ta opp mer enn en brøkdel av de vitenskapelige tidsskriftene som finnes på markedet. Dette gjelder særlig fagbibliotek som tjener det såkalte STM feltet (STM = scientific-technical-medical). Tall fra Library Journal viser at kostnadene på tidsskriftsabonnement innen disse fagområdene i 2004 var nesten 7 ganger større enn for humane og kunstneriske fag, og dobbelt så store som for de sosiale vitenskapene[1]. En av årsakene til dette er at antall vitenskapelige tidsskrifter stadig øker. Samtidig er det også en tendens til sterk prisøkning hos tidsskriftsleverandørene. Overgangen til elektroniske abonnement har i de fleste tilfeller heller ikke gitt noen prisreduksjon, da man i Norge er nødt til å betale moms for disse i motsetning til papirabonnement.

Impact faktor
Denne situasjonen fører til at de fleste fagbibliotek ser seg nødt til å prioritere abonnement på de mest anerkjente titlene som gjerne har en høy impact factor. Dette fordi disse titlene ofte er de mest etterspurte fra fagmiljøene. Impact faktoren er et mål på frekvensen for hvor ofte gjennomsnittsartikkelen i et tidsskrift blir sitert i løpet av et år, og er mye omdiskutert. Statistikk viser at omtrent 90 % av de vitenskapelige artiklene som blir regnet som de viktigste innen sine felt, blir publisert i bare 10 % av journalene [2]. Disse journalene er ofte dyre, og kommer gjerne i pakkeløsninger, slik at man må betale for flere titler som man i utgangspunktet ikke hadde tenkt å holde. For å ha råd til å holde disse abonnementene er bibliotekene tvunget til å si opp en rekke abonnement som biblioteket tidligere har hatt tradisjon for å holde. Flere av tidsskriftene som blir sagt opp er ikke-engelskspråklige, eller kommer fra utviklingsland. Dette er stort sett abonnement med lave kostnader, men dersom man sier opp flere av disse vil utgiftsbesparelsene totalt dekke utgiftene til ett eller to tidsskrifter med høyere anerkjennelse. Flere bibliotek opplever også at lagringsplass er en ressursmangel. Det er som regel tidsskrifter på andre språk eller fra utviklingsland som kasseres når det er fullt på hyllene.

Engelskspråklig
De aller fleste anerkjente journaler er i økende grad engelskspråklige, og dekker først og fremst resultater av vitenskapelig arbeid gjort i Europa og Nord-Amerika. Eksempler på dette kan man blant annet se i Chemical Abstracts Service (CAS) og MEDLINE/PubMed. CAS er en indeks av vitenskapelig litteratur innen kjemi og kjemirelaterte fagfelt. Databasen Medline produseres av National Library of Medicine (NLM) i USA og er en viktig kilde for litteratur innen biomedisinsk forskning. Andelen engelskspråklige dokumenter i Chemical Abstracts Service var i 1970 55 %, og i slutten av 80-årene var denne steget til ca. 65 % [3]. I dag er omtrent 80 % dokumentene i Chemical Abstracts på engelsk. Den samme tendensen finner vi MEDLINE/PubMed. I 1970 var 60 % av dokumentene i MEDLINE er på engelsk, og i slutten av 1980 årene var andelen økt til 80 % [3]. I dag er den i overkant av 80 %. Den prosentvise andelen publikasjoner av den totale i PubMed for Brasil, Kenya, Kina, India og USA der disse var registrert som publikasjonsland i 2004, var henholdsvis 1.1, 0.04, 3.5, 1.2 og 28 prosent. Dersom en ser på forskning innen alle felt er USA det landet i verden som publiserer flest vitenskapelige artikler. Dersom man ser på antall publiserte artikler i forhold til folketall kommer Storbritannia og Australia best ut. Bare 2 % av indekserte vitenskapelige publikasjoner kommer fra utviklingsland, selv om 80 % av verdens befolkning bor her [2].
Som sagt tar norske fagbibliotek stort sett bare inn tidsskrifter fra store internasjonale utgivere og formidlere. Hvorfor blir ikke artikler fra utviklingsland publisert i internasjonale tidsskrifter? Det er flere årsaker til dette. En viktig grunn er at det mange steder er en helt annen tradisjonen og kultur rundt publisering. For eksempel er det i flere afrikanske land vanlig at tidsskifter ikke kommer ut regelmessig, men når utgiverne mener de har passende stoffmengde. I noen av disse landene velger også en del forskere å ikke utgi vitenskapelige artikler for å i stedet konsentrere seg om rapporter til myndighetene da dette blir sett på som mer viktig [4]. Det er heller ikke slik som i vestlige land at publikasjoner fører til økt pengetilførsel til et forskningsprosjekt. En undersøkelse i arabiske land gjort av Verdens Helseorganisasjon viste at bare 52 av 200 journaler innen medisin hadde et internasjonalt standard serie nummer (ISSN) [5]. Samme undersøkelse viste også at opp til 60 % av disse tidsskriftene ikke hadde noe seleksjonskriteria for hva de publiserte. De publiserte stort sett de manuskriptene de fikk inn. Dette gjør det vanskelig for store internasjonale utgivere og formidlere å inngå avtaler med disse journalene da de ikke møter de krav til standard som kundene er vant med. På samme måte blir enkeltartikler fra disse områdene ikke antatt i vestlige journaler da de ofte ikke tilfredsstiller de strenge kravene som disse stiller. Dette kan for eksempel være fordi forsøk ofte er gjort med enklere og billigere utstyr. Men i flere land er det kun dette utstyret man har råd til. Enkeltbibliotek kunne likevel valgt å abonnere på disse tidsskriftene. Dette blir som sagt sjelden gjort, hovedsakelig av økonomiske grunner. Men selv i de tilfellene der man får gratis tilgang til elektroniske versjoner, blir disse i liten grad lagt inn i bibliotekenes søkesystemer. Ofte fordi for mye stoff, som for de fleste brukerne ikke er relevant, gjør at mange bibliotek føler at informasjonsmengden blir uhåndterlig stor for de som bruker søketjenestene. Den klart største hindringen for at forskning fra utviklingsland skal nå vestlige forskningsmiljø er allikevel språket. Det fleste bibliotek og utgivere prioriterer publikasjoner på eget språk og på engelsk da disse har størst målgruppe. Det er vanskelig å tro at denne trenden vil snu. Det kan derfor se ut til at utviklingsland må bruke ressurser på å få sine publikasjoner engelskspråklige dersom de skal nå ut til den vestlige verden. Dette vil være enda en økonomisk byrde på forskningsmiljøer som allerede har knapt med midler, og vil derfor være vanskelig å gjennomføre for mange.

Homogen samling
Hva er så konsekvensene av dette? Siden så godt som samtlige bibliotek ser seg nødt til å prioritere tidsskrifter med høy anerkjennelse resulterer dette dessverre i en ganske homogen samling for ulike bibliotek. En mister dermed det store utvalget av titler som burde være kjennetegnet for en god nasjonal samling. At en tittel har lav impact factor trenger dessuten ikke bety at den ikke innholder verdifullt materiale. Tvert i mot kommer flere av disse tidsskriftene fra land som i flere tilfeller dekker fagfelt som ikke blir undersøkt tilsvarende i andre deler av verden. Eksempler på dette kan være undersøkelser av sjeldne planter og dyr i biologien. Innen flere grener i naturvitenskapen er dessuten arbeid i felten viktig. Enkelte steder kan slike feltområder være utilgjengelige for andre enn lokalbefolkningen på grunn av politisk uro i området. Mange viktige funn på dette området risikerer dermed å bli gjort utilgjengelige for forskere i store deler av verden dersom resultatene fra slike undersøkelser ikke blir gjort tilgjengelige i vestlige bibliotek. Vitenskapen har også sosiale, politiske og økonomiske sider som, selv om naturvitenskapene strever mot den objektive sannheten, vil påvirke forskere med ulik bakgrunn i tolkningen av forskningsdata. Dette gjør at man burde søke å samle inn og sammenligne forskningsdokumenter fra hele verden innen et forskningsfelt for å finne modeller som best mulig beskriver den objektive virkeligheten. Innen medisin har en også problemet med at det meste av den medisinske forskningen skjer i den vestlige verden, mens de fleste og største helseproblemene finner en i utviklingsland. Dette kan for eksempel føre til at det utvikles behandlingsmetoder for flere av disse sykdommene i vesten, men at disse behandlingsmetodene er for dyre for å tas i bruk i problemområdene. En annet problem er at forskere i utviklingsland også forsker på typisk vestlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer fordi det er større sjanser for å få publisert artikler om dette i internasjonale tidsskrifter, og dermed også større sjanse for å få anerkjennelse. En del forskere håper med dette å få stillinger ved utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. For å henge med i forskningen er disse forskningsgruppene også avhengige av å ha tilgang til internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Lokale fagbibliotek ser seg dermed i en del tilfeller nødt til å prioritere disse over mer lokale publikasjoner. Hvis da disse lokale journalene er vanskelig tilgjengelige i egne land, hvor skal da denne viktige dokumentasjonen synliggjøres? Ved å ikke holde tidsskrifter fra utviklingsland er norske og andre vestlige fagbibliotek med på å undergrave forskning som skjer i disse landene. Dette får konsekvenser for forskning i både i-land og u-land. Det er likevel vanskelig å se at denne tendensen vil snu så lenge mye av dokumentasjonen av forskningsarbeidet i utviklingsland ikke foreligger på engelsk.

Artikkelen er basert på forfatterens individuelle oppgave i kurset "Bibliotek- kultur og samfunn" ved Bibliotekutdanninga i Oslo

 

 

1.         Van Orsdel, L. and K. Born. “Closing in on Open Access”. Library Journal, 2004. 129(7): p. 45-50.
2.         Ali, E.A.M. “The Language of Scientific Research”. Health & Science, 2004 [cited 2004 22. July]; 20.11.04: [Available from: http://www.islamonline.net/English/Science/2004/11/article06.shtml.]
3.         Whitney, G., “Access to third world science in international scientific and technical bibliographic databases”. Scientometrics, 1992. 23(1): p. 201-219.
4.         Smith, R., “Publishing research from developing countries”. Statistics in medicine, 2002. 21: p. 2869-2877.
5.         WHO. “The 10/90 report on health research 2000”, Global Forum for Health Research. 2000. Geneva.