Scenarier: Redskaper for handling

 

Hvor er vi om ti, tjue, tredve år? Spørsmålet kan oppleves som irrelevant. Hvem er vel interessert i uforpliktende gjetninger om en usikker framtid?

 

Av Chris Erichsen

Tord Høivik mener derimot at vi er nødt til å stille disse spørsmålene. For å mestre framtida må vi ta den på alvor. Høivik (62) er tidligere fredsforsker, nå førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Han lager scenarier. Gjennom en serie på tre artikler, den første i herværende nummer, presenterer han innholdet gjennom tre små personhistorier, eller vignetter som han kaller dem.

Bilder av framtida er ikke plagsomt tilstede i bibliotekdebatten. Snarere får man inntrykk av at det dreier seg om å forsvare status quo?

- Her kan man bruke Marx sine begreper om stigende og fallende klasse. Bibliotekbevegelsen tidlig på 1900-tallet var en stigende gruppe, på samme måte som arbeiderbevegelsen. Folkeopplysning var et frigjørende prosjekt. De fremste bibliotekfolkene, som Dewey og Nyhuus, oppfattet seg selv som pionerer på parti med framtida. Etter krigen var bibliotekene en del av det store velferdsprosjektet. Omslaget kom rundt 1980, da markedstenkningen overtok. Det sosialdemokratiske prosjektet er jo i hovedsak realisert. Det er historiens ironi at arbeiderbevegelsen har skapt nye sosiale klasser som har helt andre politiske interesser. Utfordringen nå er å redefinere biblioteket for en ny tid. Det sliter i hjerterota, men det er nødvendig. Men det er ikke spesielt for bibliotekene - alle som står bak velferdsprosjektet må ta nye grep. Vi må gjennom en tung og forvirret periode, mener Høivik, som er en gammel sosialist på leting etter et nytt grunnlag for å realisere utopiene.

Progressiv kraft
- Marx mente jo at kapitalismen, historisk sett, var en progressiv kraft. Sosialismen ville vokse fram innenfor kapitalismen - og overta makten når kapitalens kreative energi var brukt opp. Dette trodde vi (sånn halvveis) på, men revolusjonen uteble. I dag fortsetter markedsøkonomien sitt dobbelte løp. Den river ned gamle fastlåste strukturer. Den skaper ny velstand i Norge, India og Kina - samtidig som den kuer og utbytter store folkegrupper. Utfordringen i dag er å gå fra industrisamfunn til kunnskapsøkonomi i Nord, og å gå fra undertrykkelse til velferdsstat i Sør - innenfor en global markedsøkonomi.

For å forstå utfordringen bruker Tord Høivik scenarier som metode.

-Scenarier er redskaper for å få igang strategiske diskusjoner, for å få debattene ut av skyttergravene. Men de krever vilje til å endre vår egen diskusjonspraksis; hvis ikke har scenarieverktøyet null effekt. Ingen metode kan erstatte viljen til å jobbe seriøst med problemene. Jeg tror på endring gjennom handling. Derfor er koplingen til beslutninger essensielt for at scenarier skal ha effekt.

Men vi har hørt om scenarier før, ikke minst under 90-tallets dotcomøkonomi, pent pakket inn og servert som dyrekjøpte profetier til en hungrende menighet. Siden forsto vi at vi like godt kunne lagd dem selv, helt gratis?

Frivillig organisasjon
- Det er en fare ved å sette ut hele scenariearbeidet til et privat firma. Biblioteksektoren har en særegen kultur. Biblioteket tilhører i sin kjerne den sivile, ikke den kommersielle, delen av samfunnet. Biblioteket er på mange måter en frivillig organisasjon. Derfor har bibliotekmiljøet ofte lav endringskapasitet. Idealister har vondt for å møte krav fra omverdenen. De mener det jo så godt ...

Men vi må huske på at det moderne biblioteket ble til under langt tøffere forhold enn i dag. Nå har vi høye inntekter, en høyt utdannet befolkning og et langt mer åpent politisk system. I dag er teknologien, dvs. Internett, kommet så langt at vi vet omtrent hvor vi ender om 20 år. Ubegrenset tilgang til informasjon, over alt, til enhver tid, blir en selvfølge. Man trenger ikke være profet for å predike en digitalisert hverdag. Men hva dette betyr for bibliotekene er det de færreste som tenker gjennom. Her kommer scenariene inn.

- Jeg vil prøve ut nye praksiser, men det krever takhøyde og stor åpenhet for eksperimenter. Scenarier passer inn i dette. Ingen kan straffe deg for å tenke framover, sier Tord Høivik.