Arena: Tromsø - Tydelig alternativ til Oslo


Av Christer Pedersen

Det var den klassiske nordnorske årsaken som lå bak bibliotekutdanningen ved Universitetet i Tromsø; når de unge nordlendingene tok bibliotekutdanningen i Oslo ble de værende i sør. Noe som skapte stor mangel på utdannede fagpersoner i nord.

Derfor ønsket man å etablere et studium i Nord-Norge slik at landsdelens ungdom kunne utdanne seg til bibliotekarer på hjemmebane.
Men ventetiden kunne ha blitt lang dersom ikke to andre forhold hadde påvirket beslutningstakerne; den nye arkivloven med utvidet avleveringsplikt sto på trappa – og det var i tillegg et ønske fra både myndigheter og fagmiljø om å akademisere bibliotek- og arkivfaget.
I 1995 fikk derfor Niels Windfeld Lund i oppdrag å legge opp et akademisk studium for nordnorske bibliotekspirer. Senere fikk han i like greit i oppdrag å lede studiet som etter hvert er blitt de mest populære studiet ved det humanistiske fakultetet i Tromsø.

Kamp om ressurser
- I januar 1996 kunne vi ta imot de første studentene. Allerede året etter – i 1997 – var vi det mest søkte kurset, forteller Windfeld Lund.
Dette har ikke satt sine spor i tildelingen av ressurser til studiet – de er kun syv vitenskapelig ansatte. I konkurransen med øvrige studier på hum.fak har pengene gått til andre – og ofte langt mindre populære – studier. Dette synes Windfeld Lund er både urettferdig og feil taktikk fra universitetsledelsen.
- I fremtiden vil universitetene få betalt etter hvor mange studenter som søker og gjennomfører sine studier. Da er det viktig at man kan utvikle og satse på de populære studiene og kursene, sier han.
Han ønsker ikke å gå så langt som å si at det råder misstemning mellom de forskjellige avdelingene på hum.fak, men han sier samtidig at det ofte er lettere å samarbeide med eksempelvis naturvitenskaplige miljøer enn ”sine egne”.
- De er svært interesserte i det vi driver på med. Ikke minst gjelder dette miljøene rundt informatikkstudiene, sier Windfeld Lund.
Hvert år starter mellom 70 og 80 studenter på Dokumentasjonsvitenskap, eller dok.vit – som er den formelle basen for utdanningen. Bibliotekkunnskap er en av påbygningene for bachelor-graden.
I løpet av årene har mellom 350 og 400 studenter tatt eksamen – og det er studenter som etter ferdig utdannelse har hatt lett for å få jobb, forteller Windfeld Lund.
- Det er ikke bare biblioteksvesenet som vil ha dem. Mange studenter ender opp i større organisasjoner og i det private næringsliv fordi de har en veldig attraktiv utdanning, sier han.

Populære studenter
Det tror Windfeld Lund kommer seg av den brede utdanningen de får i Tromsø. Stort sett hele utdanningen er basert på prosjekt som er forankret ute i biblioteksvirkeligheten. Oppfatningen er at Tromsø-studentene ”tør mer” når de er ferdige med studiene – noe som har vært en målsetning fra dag én.
- Skal du bli bibliotekar eller biblioteksjef i en liten nordnorsk kommune kan du ikke være firkantet. Du må kunne være fleksibel og kreativ, sier Windfeld Lund.
Og som et eksempel på dette viser han til at et av prosjektene studentene skal gjennomføre er å lage en biblioteksutstilling på tre - fire kvadratmeter – dvs det samme arealet de vil få tildelt i et mindre kommunebibliotek.
Men den prosjekt- og praksisbaserte utdanningen har også høstet skepsis fra andre fagmiljøer. I starten fryktet mange at bibliotektekniske bærebjelker som katalogsystemer og lignende skulle bli lidende. Det mener Windfeld Lund er tilbakebevist for lengst.
- Våre studenter har den bibliotekfaglige bakgrunnen som kreves – og vel så det, sier han.
Studentene og de ansatte er heller ikke overlatt til seg selv på 70 grader nord. Til tross for at UiTØ driver verdens nordligste utdanning innenfor bibliotekkunnskap får de faglig input fra hele verdenen. Studiet har et utstrakt samarbeid med Danmarks Bibliotekskole i København som man både sender gjesteforelesere og studenter til, og får det samme tilbake.
- Vi er dessuten med i flere internasjonale nettverk – med medlemmer fra alle jordens hjørner. I august arrangerte vi eksempelvis et seminar på Berkeley University i California – fra Tromsø, forteller Windfeld Lund.

Skiller seg fra Oslo
Windfeld Lund anser at de har lyktes i å skape et godt og tydelig alternativ til utdanningen på Høgskolen i Oslo. Og han peker på flere ting som skiller de to;
- Det er hovedsakelig dokumentasjonsvitenskapen som skiller. Den får de ikke i Oslo. I tillegg er vi den eneste biblioteksutdanningen med forskerstudier – du kan ta både master og doktorgrad her i Tromsø, sier han.