Nytt syn på den litterære offentlighet

piler-red.jpgVi har undervurdert hva som skjedde i den litterære offentligheten i Norge på slutten av 1700-tallet, mener høgskolelektor Lis Byberg. Ikke minst har man undervurdert hvor store deler av befolkningen som var involvert.

- Av Odd Letnes 

Vi har undervurdert hva som skjedde i den litterære offentligheten i Norge på slutten av 1700-tallet, mener høgskolelektor Lis Byberg. Ikke minst har man undervurdert hvor store deler av befolkningen som var involvert.

Byberg, som både er utdannet bibliotekar og historiker, puster ut etter doktordisputasen like før jul. Den satte et foreløpig punktum for mange års forskning som var en forlengelse av hovedfagsoppgaven i historie om ”leseselskaper for bønder”. I doktorgradsavhandlingen har hun blant annet påtatt seg jobben med å gi et nytt bilde av den litterære offentligheten slik den ble definert av den tyske sosiologen Jürgen Habermas på 1960-tallet. Habermas knytter den litterære offentligheten til borgerskapet, byene og de nye litterære institusjonene, som leseselskaper, kaffehus og de litterære salongene. Det er for snevert, mener Byberg. Hun ser på den litterære offentligheten som langt mer omfattende.

lis_byberg.jpg- Både fag- og skjønnlitteratur, tidsskrifter og aviser, offentlige forordninger og oppslag, kort sagt all skriftlig informasjon trykket for offentligheten, utgjorde det tilgjengelige bakgrunnsmaterialet for diskusjon og samtaler i den litterærere offentligheten.

Hennes funn av sosial profil på kjøpere ved de elleve undersøkte norske bokauksjonene, underbygger den brede tilnærming til begrepet litterær offentlighet. Hun argumenterer for at denne tilnærmingen er langt mer fruktbar enn den mer tradisjonelle, som avgrenser den litterære offentligheten til borgerskapet og dets institusjoner.

Bokauksjoner er selve omdreiningspunktet i Bybergs forskningsprosjekt. I forkant av bokauksjonen ble det trykket en katalog over bøkene som var til salgs. Hun har gjennomgått 145 auksjonskataloger, alle trykket i Norge. De snaut 140 000 bøkene som tilbys på auksjonene, representerer et meget variert utvalg av emner og genre, og henvender seg både til overklassen og til brede befolkningsgrupper. 2/3 av bøkene er i oktavformat eller mindre. Bøker på dansk og tysk er det klart flest av, deretter følger bøker på latin. Franskspråklig litteratur forkommer i ca halvparten av katalogene. Engelske bøker er svært uvanlige. I de fleste katalogene finner vi en blanding av bøker på forskjellige språk.

 

Kjøperne

For å analysere hvem som kjøpte bøker på disse auksjonene, gjennomgikk Byberg protokoller fra elleve auksjoner i Trondheim, Melhus, Oppdal, Hokksund, Kristiansand og Oslo. De tidligere eierne av bøkene som ble solgt, var to biskoper, en student, en rådmann, en overbrannmester, en auksjonsdirektør, en sogneprest, en prost, en generalauditør, en sorenskriver og en skipperenke. I følge katalogene ble snaut 7000 bøker lagt ut for salg på de utvalgte auksjonene.

- Jeg fant at det var registeret 382 kjøpere i protokollene. Deretter fulgte et møysommelig arbeid med å identifisere disse personene. Å knekke koden på såpass mange forskjellige håndskrifter fra siste halvdel av 1700-tallet, er ikke akkurat noen enkel oppgave.

Hovedkilden for identifisering var den digitaliserte folketellingen fra 1801. Analysen viser at det var personer fra temmelig forskjellige sosiale grupper som benyttet seg av den lokale muligheten til å kjøpe bøker. Embetsstanden og borgerskapet utgjorde til sammen 60-65prosent av kjøperne, mens bønder og husmenn utgjorde 4-6 prosent. Studenter og lærere utgjorde snaut 12 prosent, mens personer i annen manns tjeneste, tjeneste- og bestillingsmenn, utgjorde rundt 15 prosent.

 

Bøkenes virkning

Byberg foretok også en sammenligning av den sosiale profilen på kjøperne ved henholdsvis by- og landsbygdsauksjoner.

- Det ga interessante funn. Borgerskapet, som var ivrige bokkjøpere på auksjoner i Trondheim by, besøkte ikke prestegårdsauksjoner i Melhus og på Oppdal. På prestegårdsauksjonene utgjorde derimot bønder og husmenn den nest største kjøpergruppen, etter embetsstanden, men til Trondheim reiste de stort sett ikke. Bare et par bønder som også var skolemestere, gjorde det.

Byberg skulle gjerne sett at det ble forsket mer på bokhistorie i Norge.

- Det er et stort forskningsfelt internasjonalt, men ganske nytt i Norge. Det er fortsatt viktig å vite hva slag virkning bøker har på samfunnet – som tekster og bærere av tanker og ideer - enten de er trykt på papir eller er i digital form.

- Av Odd Letnes