Forskere og amatører sammen om lokalhistorisk nettleksikon

piler-red.jpgEt nytt nettleksikon om norsk lokalhistorie produseres av fagfolk og amatørhistorikere i tett samarbeid. Wikipedia er en viktig inspirasjonskilde.

- Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist 

 

Et nytt nettleksikon om norsk lokalhistorie produseres av fagfolk og amatørhistorikere i tett samarbeid. Wikipedia er en viktig inspirasjonskilde.

 

Det statlige Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) står bak det wiki-baserte nettleksikonet. Leksikonet vil bli lagt ut på nettet i betaversjon (foreløpig versjon) i løpet av våren, og er etter alt å dømme det første organiserte samarbeidet av sitt slag mellom forskere og amatører i Norge. At akkurat faget lokalhistorie er først ut med et nettleksikon der amatører bidrar, reflekterer at lokale ildsjeler og bygdebokforfattere lenge har spilt en viktig rolle i faget. Lokalhistoriske årbøker er ofte produsert av fagfolk og amatører i fellesskap.

     - Samarbeidet er fruktbart, for amatører sitter på lokal spisskompetanse og kan utfylle arbeidet fagfolk gjør, sier rådgiver og prosjektleder for wikien Marianne Wiig ved NLI. Hun forteller om positive tilbakemeldinger på prosjektet fra det faghistoriske miljøet.

 

Fortløpende oppdatering

Wiki-formatet er best kjent fra Wikipedia, men internasjonalt finnes det et stort antall wikier om små og store temaer. Også på norsk eksisterer egne wikier med faglig innhold, som kunsthistorie.com. NLI-prosjektet blir den første norske fagwikien der en forskningsinstitusjon står bak.

     Nettleksikonet vil ha to deler. Hoveddelen vil som Wikipedia oppdateres fortløpende og bli produsert av faghistorikere og amatører i fellesskap. Dette blir supplert med artiklene fra bokverket Norsk historisk leksikon. Denne delen av prosjektet vil ikke være åpen for videre redigering. Artiklene fra bokverket vil bli lagt ut etter avtale med Cappelen Akademisk Forlag.

     I den "levende" hoveddelen vil nettbrukerne finne både typiske leksikonartikler, men også for eksempel primærkildeinformasjon, der folk har gjort intervjuer eller samlet kildemateriale.

     Ved starten er det allerede på plass rundt 400 lokalhistoriske artikler i tillegg til det eldre materialet fra Norsk historisk leksikon. Det nyskrevne materialet inkluderer både rene leksikonartikler og artikler av typen man finner i allmenne bygdebøker og gårds- og slektshistorier, opplyser Marianne Wiig. NLI har siden i fjor engasjert faghistorikere, studenter med mastergrad og skribenter fra Wikipedia-miljøet i Norge til å produsere disse artiklene.

     - Vi har finansiert skriving av artikler i starten. Slik får vi mønsterartikler som vi kan vise til når leksikonet åpner, sier Wiig.

     Også stilmanualer og guider til historiefaglig arbeid vil være tilgjengelig for brukerne.

 

Fagnettverk skal administrere

Sammen med ABM-utvikling har NLI etablert et lokalhistorisk nettverk. Det har nå rundt 300 medlemmer fra forsknings- og undervisningsinstitusjoner, arkiver, biblioteker, museer og andre som arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling i forbindelse med lokalhistorie.

     Det er fra blant annet dette nettverket NLI vil hente administratorene - de som skal stå for kvalitetssikringen av artikler og bidrag amatører og entusiaster legger inn i det nye nettleksikonet. I tillegg vil erfarne wikipedianere - svært aktive bidragsytere til Wikipedia - trå til som administratorer.

     NLIs wiki blir ikke fullt så fri som Wikipedia, der også uregistrerte brukere kan redigere artikler. Bare registrerte brukere vil kunne skrive lokalhistoriske artikler. Å unngå vandalisme og feilinformasjon ses naturligvis som særlig viktig i et prosjekt igangsatt av et statlig forskningsinstitutt. Redaktørgjerningen kan ikke utøves på helt samme måte i en wiki, der det er avgjørende at brukerne får redigere hverandres artikler.

     - Vi kan ikke stå ansvarlig for hver enkelt artikkel. De som skriver en artikkel blir stående som ansvarlig. Administratorene vil kunne gå inn og gjøre oppmerksom på slikt som manglende kildebelegg, sier Wiig.

 

Samarbeid i praksis

Lokalhistorie som fag har lang tradisjon for amatørbidrag. Etter hvert som arbeidet med nettleksikonet har utviklet seg, har initiativtakernes ambisjoner om samarbeid mellom faghistorikere og amatører økt.

     - Vi er mer og mer kommet til at det vil bli en vekselvirkning mellom fagfolk og amatører i hoveddelen. De vil utfylle hverandre i samme artikkel, sier Wiig.

     I arbeidet med leksikonprosjektet har NLI samarbeidet med flere av de mest aktive skikkelsene i det norske Wikipedia-miljøet. En medvirkende årsak til at prosjektet ble satt i gang, var henvendelser fra disse wikipedianerne. De så at det ble lagt inn svært mye lokalhistorisk informasjon i Wikipedia, ofte materiale som var for spesialisert for et nasjonalt leksikon.

     Wikipedias pressekontakt Chris Nyborg har vært engasjert av NLI for å arbeide med lokalhistoriewikien. Han peker på en side ved wiki-formatet som fremmer deltakelse:

     - En av styrkene er at du kan lenke til sider som ikke finnes ennå. Det gjør det tydelig for folk hva som mangler, de blir entusiastiske og legger inn ny informasjon, sier Nyborg.

     Et vellykket wiki-prosjekt utnytter dynamikken som forskeren Yochai Benkler i sin innflytelesrike bok "The Wealth of Networks" har pekt på som sentral for Wikipedia. Wiki-formatet gjør det mulig for interesserte å bidra på mange ulike måter - fra å rette kommafeil og fylle inn manglende referanser til å skrive grundige artikler fra bunnen av. Det åpner for at mennesker med helt ulik interesse og kompetanse kan delta i samme wiki-prosjekt.

     Det lokalhistoriske nettleksikonet vil bruke samme programvare som Wikipedia.

 

Samler lokalwikier

NLIs nettleksikon faller sammen i tid med flere andre lokale wiki-prosjekter rundt om i landet. Bygda Kodal i Vestfold har allerede sitt eget wiki-baserte leksikon. I Stavanger har det kommunale biblioteket fått støtte fra ABM-utvikling til å lage en lokalhistorisk wiki for byen. Biblioteket har nå inngått samarbeid med Stavanger Aftenblad, som gikk med tilsvarende planer.

     Også Fredrikstad museum og Skedsmo kommune arbeider med lokalhistoriske wiki-prosjekter. Fredrikstad-prosjektet vil bli en del av NLIs nettleksikon, mens Skedsmo ennå vurderer deltakelse.

     - Etter hvert som det blir publisitet om vårt prosjekt, håper vi flere vil ønske å la sine prosjekter inngå i det, sier Wiig.

 

- Av Olav Anders Øvrebø