Snøhvitt mangfold

piler-red.jpgNordisk barne- og ungdomslitteratur er rik og variert. Én enkel hovedtrend er vanskelig å skille ut. Er det rett og slett mangfold som er trenden - selv om det er nokså snøhvitt?

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

piler-red.jpgNordisk barne- og ungdomslitteratur er rik og variert. Én enkel hovedtrend er vanskelig å skille ut. Er det rett og slett mangfold som er trenden - selv om det er nokså snøhvitt?

 

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

Årets barne- og ungdomslitteraturkonferanse i Stavanger, Mangfold2008 er Nordens største møteplass for barne- og ungdomslitteratur, og var en gylden anledning for litteraturarbeidere til å møtes på tvers av landegrensene. I år het konferansen "Trender, Trendelser og Hendelser".

     Lederne fra fire nasjonale barnebokinstitutt presenterte trendene fra hvert sitt land: Karin Beate Vold - leder ved Norsk barnebokinstitutt, Jan Hansson - leder ved Svenska barnboksinstitutet, Nina Christensen - leder ved Center for Børnelitteratur i Danmark, og Kaisu Rättyä - leder ved Finlands barneboksinstitut.

 

Fellestrender

piler-red.jpgMed så stor variasjon som det er innen barne- og ungdomslitteraturen, er det vanskelig å skille ut én hovedtrend. Kanskje er "mangfold" riktig stikkord, skal vi tro Karin Beate Vold: - Mangfold har vært trenden i 10-15 år, og er det ennå. Alle genrer er levende.

     Tematikken, problemstillingene som belyses, kan være en innfallsvinkel i jakten på de rådende trendene. Da ser en at problematiske familieforhold går igjen. Ikke minst med mor i sentrum. - Dysfunksjonelle eller døde mødre, synes å være en trend, sier Jan Hansson. Men som Karin Beate Vold påpeker, så har foreldre som ikke tar ansvar, men som trenger omsorg selv, vært å finne i litteraturen helt siden 1970-tallet.

     Det nye er imidlertid at mor ikke lenger bare er syk. Nå kan hun også være psykisk syk. Også i Danmark er problematikken blitt mer innadvendt. - Det var nok en nødvendig reaksjon på 1970-tallets politiske litteratur, sier Nina Christensen. - Men kanskje er problematikken blitt for innadvendt nå?

     Felles for alle fire nordiske land, er at antallet utgitte titler øker. -Barne- og ungdomsbøker er den delen av bokmarkedet som gjør det best i Finland, kan Kaisu Rättyä fortelle. -Siden 1994 er antall titler blitt doblet.

     Men til tross for mange likhetstrekk, er det forskjeller landene imellom.

 

Mange norske bøker

piler-red.jpgNorge har færrest antall titler per år (925). Til gjengjeld er hele 40% original norsk litteratur. Økt produksjon av norsk barne- og ungdomslitteratur, tror Karin Beate Vold kan skyldes den norske innkjøpsordningen av litteratur til bibliotekene. Den gjør at det er mest lønnsomt å satse på norsk litteratur. Dessuten kan veksten i antall småforlag ha hatt betydning.

     Humor- og grøsserbøker ser ut til å være delvise svar på bøker som kan få gutter til å lese mer. -Nå har vi så mange gode guttebøker, at flere kvinnelige kritikere etterlyser flere jentehelter, sier Vold.

     Billedbøkene står fortsatt sterkt. -De er en kunstform. Det er også en tendens at de mest nyskapende billedbøkene ikke nødvendigvis henvender seg til de yngste.

Derimot er hun ikke fornøyd med lettlestbøkene. -Det er for mange likegyldige lettlestbøker. De lærer barna å lese, men samtidig lærer de barna at det er kjedelig. Da er faren stor for at de slutter å lese, advarer hun.

 

Syke svenske mødre

piler-red.jpgSverige produserer rundt 1500 titler per år. Av disse er omlag 3-400 nye svenske bøker. -Vi får flere titler, men samtidig blir opplaget for hver bok mindre, forteller Jan Hansson.

     Økningen i antall krimbøker har vært stor, fra 20 titler i 2000 til 75 titler i 2006. -Dette er hovedsaklig original svensk litteratur. Og i motsetning til innen voksenlitteraturen, er ikke markedet mettet når det gjelder krim, sier han.

     Et interessant spørsmål er hvorfor så mange svenske forfattere skildrer syke eller døde mødre. Jan Hansson tror én årsak kan være at det å miste en mor oppleves som verre enn å miste en far. For flere forfattere kan det være selvopplevd. Samtidig er det et effektivt litterært grep.

     - Når mamma fjernes, blir det et rom for barnet eller ungdommen, der han eller hun selv må ordne opp, sier Hansson. Kan det også være slik at forfattere ser at andre forfattere lykkes med dette som litterært grep, og derfor velger å bruke det selv? En slags smitteeffekt?

     Bruk av krimgenren blir et tilsvarende litterært grep. - Krimromaner er en måte å skildre samfunnet på. Det ligger i genrens natur at en må undersøke noe, når en er detektiv, sier Hansson.

     Slik sett blir både krim, og manglende mor, effektive litterære grep for å gi hovedpersonen rom til å måtte ordne opp selv.

     Jan Hansson er også opptatt av tabuer i barne- og ungdomslitteraturen. I den svenske kjærlighetsromanen brytes tabuer, slik som i ei av Katharina von Bredows bøker, der ei 13-årig jente innleder et forhold til morens samboer. - I motsetning til i voksenlitteraturen, bør det fortsatt være noen tabuer i barne- og ungdomslitteraturen? spør han.

 

Kjønnsdelt dansk markedsføring

piler-red.jpgDanmark utmerker seg med flest titler, men til tross for det stiger antall titler fortsatt. - To tredeler av titlene er oversettelser, og av de utgjør bøkene fra USA og Storbritannia rundt 60%, kan Nina Christensen fortelle.

     Til tross for store innsparinger i bibliotekssektoren, kommunesammenslåinger har resultert i nedlagte biblioteksfilialer, øker salget av barnelitteratur. - Det private markedet har økt, på bekostning av det offentlige, forteller hun. Det har igjen ført til mer målgrupperettet markedsføring.

     - Markedsføringen er ekstremt kjønnsdelt. Guttene er interessert i fotball, humor og action, mens jentene er interessert i hester, prinsesser og følelser. Dersom en skal tro markedsføringen, sier hun.

     Spørsmålet: hva skaper en lystleser? er blitt stilt. Barnas svar var at de ønsket profesjonalisering og spesialisering på barnebiblioteket. Noe som står i kontrast til den pågående generaliseringen på danske bibliotek, der tanken er at alle skal kunne formidle alt.

     Danskene kom dårlig ut på PISAs leseferdighetsmålinger, og danske gutter leser lite. For å bedre leseferdighetene forsøker en å få voksenforfattere til å skrive begynnerbøker for barn. Barnebøker bringes også i stadig større grad inn i barnehagene. Et annet trekk er bruken av gjennomillustrerte billedromaner. -Genreblanding, som i de nye billedromanene, er karakteristisk for dansk barnelitteratur, forklarer Christensen. - Disse bøkene har god tekst, og mye bilder, og er rettet mot eldre barn, ikke minst gutter.

     Det danske bokmarkedet opplever økt salg av bøker på supermarkedene, representert ved klassikere fra forlagenes backlist. - Det er positivt at de som aldri setter sine bein i en bokhandel, kan kjøpe seg ei bok til kr 25 på supermarkedet. Men pengene som forlagene tjener på dette, burde brukes til å utgi ny litteratur. For å skape fremtidens klassikere, sier Christensen.

 

Finske eventyr og dikt

piler-red.jpgSelv om Finland utgir mellom 1500-1600 titler per år, øker produksjonen. -Nå utgir vi 20-30 diktbøker i året, et par hundre faktabøker (der rundt en tredel er originalt finske), samt mange billedbøker av nye gode illustratører, sier Kaisu Rättyä. -Ungdomsbøker blir det derimot færre av, forteller hun, uten at hun vet hvorfor ungdomsbøkene gjør det dårligere. Har ungdommen av i dag andre ting å ta seg til? Eller er selve ungdomstida blitt forkortet, slik at de går tidligere over til å lese voksenlitteratur enn det de gjorde før?

     Bruk av illustrasjoner har vunnet plass i både barneromaner og diktsamlinger. Tendensen er at illustrasjonene går fra hverdag til retro-eventyr. Det er mindre bruk av pastellfarger, men desto mer av sterke farger, store kontraster og rene overflater. Billedbøkene selger svært bra, og kan få imponerende opplagstall. For eksempel boka "Tatun ja Patun Suomi" (Tatuns og Patuns Finland) av Aino Havukainen og Sami Toivonen, som har kommet opp i et opplag på svimlende 112.900!

     Det at to forfattere skriver sammen, er forøvrig blitt mer og mer vanlig. - Vi har ingen tradisjon med to forfattere til ei bok, men det har vært typisk for barne- og ungdomslitteraturen de siste åra, sier Rättyä.

     Finnene har funnet tilbake til sine tradisjoner, og til sine eventyrrøtter. - Vi hadde store eventyrfortellere både på 1800-tallet og 1900-tallet, som Zachris Topelius og Anni Swan, forteller hun. -Eventyrene var levende på 1950-tallet, men 1960- og 70-tallet var realismens tid. Nå har vi fått eventyrantologier, og nye eventyrfortellere, som Hannele Huovi som skriver små eventyr om kroppsdeler. Dagens eventyr er ikke lik de gamle. Struktur og innhold er endret. Det er hverdagen som skildres med fantastiske innslag, og en bruker ikke nødvendigvis det magiske 3-tallet, sier hun og gir et eksempel på et eventyr der perspektivet er byttet om - om hundefamilien som ønsker seg ei lita jente...

     - Forlagene er modige som publiserer eventyr, selv om de ikke nødvendigvis blir bestselgere. Pengene som forlagene tjener på bøker som Harry Potter, brukes til å gi ut nye finske bøker, for eksempel diktsamlinger, sier Rättyä.

 

Litt vel snøhvitt

piler-red.jpgSelv om trenden i barne- og ungdomslitteratur er mangfold, er det én brikke som mangler for at mangfoldet skal bli komplett. Det er bøker som skildrer det nye etniske mangfoldet i samfunnet, etter tiår med arbeidsinnvandring og mottak av flyktninger. Barn og ungdom med etnisk bakgrunn er ytterst sjelden hovedperson i bøkene. Er de med, er det som perifere bipersoner, som en Ahmed eller ei Fatima i skoleklassen. Som Karin Beate Vold uttrykker det:

     - Helhetsbildet er nokså snøhvitt.

     Selv i Sverige, som har den største innvandrerbefolkningen, er det langt mellom forfattere med etnisk bakgrunn. -Det er rart at de er så få, medgir Jan Hansson, men nevner Zulmir Beçevic fra det tidligere Jugoslavia som et hederlig unntak. Douglas Foley, som har britisk bakgrunn fra Hong Kong, er også et unntak med sine bøker fra Stockholms forsteder skrevet på "Rinkebysvensk".

-Selv om denne innvandrersvensken har slangord og uttrykk som kan være vanskelige å forstå, settes alltid ordene inn i en kontekst som gjør at vi andre også forstår hva det betyr, sier Hansson.

Bøker som beskriver det etniske mangfoldet i Norden, skrevet av forfattere med etnisk bakgrunn, og med etniske barn og ungdommer som hovedpersoner, blir etterlyst.

     -I Norge er 2008 utpekt som mangfoldsåret. Forhåpentligvis vil det inspirere forlagene til å gi ut barne- og ungdomsbøker med etniske hovedpersoner, sier Karin Beate Vold.