Med Google på strupen

piler-red.jpgKunnskapsorganisasjonsdagene ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI, gikk av stabelen i februar og presenterte noen perspektiver på bibliotekenes digitale målsetninger, om rollen til de tradisjonelle biblioteksystemene, om planer for sentraliserte tjenester, om nettbasert bruk av klassifikasjonssystemer og mer til. For å dele noen av disse perspektivene med de som ikke var tilstede, tok Kim A. Tallerås, på vegne av Bok og Bibliotek, en prat med tre representanter for konferansens utvidete andedam. Henholdsvis: Marshall Breeding, fra Vanderbilt University Library i Nashville og noe av en guru innenfor bibliotekteknologi, Ken Chad, bibliotekkonsulent fra London med lang fartstid fra biblioteksystembransjen, og Lars G. Svensson, svenske ved det tyske nasjonalbiblioteket som blant annet jobber med tjenesten MelvilSearch.

 

Tekst: Kim A. Tallerås, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

piler-red.jpgGoogles målsetning er å "organisere informasjonen i verden og gjøre den tilgjengelig og nyttig for alle"[i]. Ambisiøst, men det låter kjent. Kunnskapsorganisasjonsdagene ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI, gikk av stabelen i februar og presenterte noen perspektiver på bibliotekenes digitale målsetninger, om rollen til de tradisjonelle biblioteksystemene, om planer for sentraliserte tjenester, om nettbasert bruk av klassifikasjonssystemer og mer til. For å dele noen av disse perspektivene med de som ikke var tilstede, tok Bok og Bibliotek en prat med tre representanter for konferansens utvidete andedam. Henholdsvis: Marshall Breeding, fra Vanderbilt University Library i Nashville og noe av en guru innenfor bibliotekteknologi, Ken Chad, bibliotekkonsulent fra London med lang fartstid fra biblioteksystembransjen, og Lars G. Svensson, svenske ved det tyske nasjonalbiblioteket som blant annet jobber med tjenesten MelvilSearch[ii].

 

Tekst: Kim A. Tallerås, Høgskolen i Oslo, avd. JBI


Bok og Bibliotek (BoB): Mye av den vitale bibliotekteknologiske utviklingen synes i dag å finne sted i "samfunn" utenfor de store bibliotekorganisasjonene. Enkelte hevder da også at de tradisjonelle biblioteksystemenes manglende utviklingsvilje er i ferd med å bli en seriøs klamp om foten for bibliotekenes tilstedeværelse på nettet[iii]. Og det virker dessuten fortsatt som om det er Google som er mest effektive på digitaliseringsfronten. Hvordan skal vi som bibliotekarer forholde oss til en spennende samtid?

 

Chad: Jeg tror vi må forsøke å se det store bildet - ta innover oss at vi tilhører et virksomhetsområde i kraftig vekst. Ifølge Googles målsetninger bedriver de helt klart en form for bibliotekvirksomhet, og i et slikt utvidet perspektiv er virksomheten vår etter hvert blitt enorm. Og akkurat det skal vi glede oss over. Aldri før har det vært enklere og raskere å etablere gode tjenester. Problemet er at mange bibliotekarer ikke gleder seg, de oppfatter heller en slik utvidelse av virksomhetsområdet som en trussel; at deres spesialfelt utgjør en stadig mindre del av et større og større marked. Men det betyr likevel ikke at de fantastiske mulighetene forsvinner. Men man må altså tørre å løfte blikket og se hvilke muligheter som foreligger. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i hva disse "nye" bibliotekvirksomhetene egentlig driver med, og du er inne på det når du bruker ordet "samfunn". Tjenester som Flickr forsøker å bygge "samfunn" rundt tjenestene sine...

Breeding: ...de ønsker seg i alle fall våre blikk og vår deltagelse ("eyeballs"). Det er det som har verdi for dem. Hver gang en bibliotekbruker orienterer seg i deres "organisering av informasjonen i verden", tjener de en krone et eller annet sted. Jeg tror derfor at disse selskapene og tjenestene har deler av sin virksomhet til felles med bibliotekene, men på en måte som de tjener penger på og som dessuten bidrar til å dra blikk og deltagelse bort fra bibliotekene. Det ligger en stor utfordring i å utjevne dette forholdet. Ikke det at jeg ser for meg biblioteket som en slags alternativ førstelinjetjeneste på nettet mot generell informasjon og all verdens kunnskap. På det området er vi allerede utkonkurrert av Google. Men vi må finne vår rolle og nisje i dette landskapet. Hva er det som skiller oss fra Google og andre aktører?

Chad: Jeg tror det er en del vegring på gang. Vi vegrer oss for å ta fatt på en slik utfordring, og ender opp med å utvikle nye biblioteksystemer eller nye bibliotekbygg. Vi gjør det vi er noenlunde sikre på; vi vet noe om å bygge nye bibliotek og vi vet noe om å fornye gamle biblioteksystemer. Vi forholder oss til noe som vi kjenner til og vet hva er fra før! Hva jeg mener med vegring, er at vi på den måten gjør ting som virker komfortabelt, heller enn å forholde oss til det vi er mer ukomfortable med. Og det er dumt ettersom jeg tror Marshall har helt rett i at vi har noe unikt å tilby i form av å være en annen type virksomhet. Googles virksomhet baserer seg på en forretningsmodell, og det skiller dem fra bibliotekene og vår eksistensberettigelse. Vi driver ikke med reklame, men baserer vår virksomhet på noe som vi altså må tenke skikkelig over hva er! Vi diskuterer detaljer som Dewey og MARC, og det er for all del viktig, men vi må samtidig se det store bildet.

 

BoB: Ser dere det store bildet i Tyskland?

 

Svensson: Jeg tror situasjonen er mer eller mindre lik alle steder, og jeg er enig i at vi har noe unikt å tilby. For eksempel når det gjelder Google versus bibliotekene har vi kanskje en liten fordel i form av å sitte på strukturerte data. Det gjør foreløpig ikke Google.

Breeding: Det er jeg enig i, men hvilken verdi har denne strukturen i forhold til den mengden av informasjon som Google håndterer? Google utnytter allerede de MARC-dataene de kommer over, og i tillegg sitter de på fullteksten. Det er en enorm fordel som bibliotekene må forholde seg til: Dersom vi ikke takler fulltekstsøk mot bøkene våre, vil Google alltid ligge et steg foran oss. Jeg tror derfor at behandling av fulltekstdokumenter kommer til å bli det neste store også innenfor vårt fagfelt.

Svensson: 99 prosent av alt som publiseres i dag har allerede et digitalt utgangspunkt. Hva om forlagene var forpliktet til å avlevere digitale versjoner sammen med fysiske eksemplarer, da hadde vi ikke en gang trengt å skanne bøkene, og vi kunne utnyttet fullteksten til søk!

Chad: Eller hva om bibliotekene i større grad gikk sammen og utnyttet hverandres digitaliserte materiale på tvers av bibliotek og landegrenser - "the crowdsourcing way"! Tenk på potensialet som ligger i kulturarven til mindre land som Norge, i hva dere har å dele med resten av verden. Eller på hva de mindre bibliotekene rundt omkring i Norge har å dele på et nasjonalt nivå. Bibliotekene sitter på veldig mye unikt materiale av denne typen. Google gjør ikke nødvendigvis det.

Breeding: Og her er det ingen tid å kaste bort, for Google er selvsagt også interessert i dette materialet, og de skanner gratis for å geleide enda flere brukere inn på sin kommersielle arena.

 

BoB: Kanskje er et av problemene i et lite land som Norge - og da i motsetning til USA hvor man ser alle disse små prosjektene dukke opp her og der fordi det finnes bibliotek med ressurser til å drive en aktiv utvikling på egenhånd - at man blir mer avhengig av de store institusjonene for å få til noe. Det gjør nok folk litt frustrerte. KORG-dagene streifet for eksempel innom det norske Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt, som har fått en del kritikk for en løsning hvor man må bruke et dedikert nettsted for å bla i dokumentene, og hvor man dermed ikke kan laste ned dokumenter som har falt i det fri?

 

Chad: Digitaliseringsbegrepet er nokså ullent, men jeg tror kritikerne her har helt rett. Å digitalisere handler om å gjøre dokumenter digitale i henhold til hvordan nettet fungerer i dag, det holder ikke bare å skanne og vise dem frem. Man må gjøre dem skikkelig søkbare og opprette relevante relasjoner.

Svensson: Og gjør man fullteksten skikkelig tilgjengelig, kunne man få brukerne til å hjelpe til med å rette opp feil i OCR-behandlingen!

Chad: De store institusjonene må i større grad innta rollen som aktive plattformer. De må bli biblioteksektorens egne versjoner av Flickr og YouTube som legger til rette for tilgjengeliggjøring og deling. Hvorfor kan ikke brukere og mindre bibliotek som ønsker å digitalisere bøkene sine, eller legge ut bilder, bruke nasjonalbiblioteket som plattform? Bibliotekene har hele tiden utviklet katalogiseringsplattformer, som muliggjør gjenfinning og deling. Det kan synes som om vi et eller annet sted på veien, i alle fall til en viss grad, har glemt den virkelige verdien og mulighetene som ligger i disse systemene. Hvem var for eksempel den første som kom på idéen om å bruke MARC-data til å etablere et sosialt nettsted? Det var ikke en bibliotekar, men Tim Spalding [mannen bak LibraryThing]!

Breeding: I flere generasjoner har vi brukt enorme ressurser på tekniske detaljer og systemer knyttet til driften av det fysiske biblioteket. Det vi trenger nå er informasjonsplattformer som kan ta oss et steg videre. Og det er viktig at vi etablerer plattformer med en viss størrelse knyttet til regioner. Hvis vi skulle holde oss med plattformer for hvert enkelt bibliotek, ville vi ikke oppnå den effekten som kan hjelpe oss på vei.

Svennson: Ja, hvorfor skal hvert enkelt bibliotek for eksempel lagre bibliografiske poster, og kopiere slike fra hverandre? Det de trenger er beholdningsdata knyttet til sine eksemplarer, og muligheten til å koble denne informasjonen mot fullstendige poster i en sentralisert database.

 

BoB: Så hvor setter vi egentlig grensen for sentralisering, hvor store enheter er formålstjenelig?

 

Breeding: Vel, OCLC (Online Computer Library Center) ville si OCLC, men jeg tror modellen med én stor global monopolist har like mange potensielle fallgruver som fordeler...

Chad: ...men i dag har vi ikke plassproblemer; man får plass til OCLC på en iPod, noe som videre innebærer at vi kanskje kan operere med flere slik store databaser samtidig. Man kunne tenke seg en modell som ikke kun baserte seg på region men også på funksjon, hvor forskjellige plattformer har ulike innretninger mot ulike behov og målgrupper; forskning, barn etc. Men, forutsetningen for at slike tjenester kan bli gode og brukbare lokalt er uansett at dataene er åpne og tilgjengelige...

Breeding: ...og det virker ikke som om en slik åpenhet er OCLCs strategi i disse tider. Deres forretningsmodell diskuteres i alle fall ganske heftig.

Chad: Det kan virke som om de ikke er helt komfortable med konkurransen som kommer med den teknologiske utviklinga. 90 prosent av inntektene deres har basert seg på en katalogiseringstjeneste...

Breeding: ...og dette markedet blir stadig mindre blant annet fordi bibliotek forholder seg mer og mer til digitalt innhold og deling av ressurser. Deres kjernetjeneste er så å si på vei ut, og de må finne på noe annet å gjøre...

 

BoB: ...og i den prosessen hegner de om det de faktisk har kontroll over, altså katalogdataene, i en tid hvor sektoren som sådan blir mer og mer avhengig av at disse dataene gjøres tilgjengelige?

 

Chad: Ja, de står ovenfor "innovatørens dilemma"[iv], de har ikke helt funnet ut av hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Når jeg jobbet med biblioteksystem tidlig på 80-tallet var programvaren så å si gratis fordi vi tjente penger på å selge maskinvare. På grunn av utviklingen kunne man ikke lenger ta seg like godt betalt for maskinvaren, men vi fant ut at vi isteden kunne ta mer betalt for programvaren. I dag er det ikke like mye å tjene på programvare, men kanskje heller på sørvis og tjenester - for eksempel slik Liblime [selskap som selger tjenester knyttet til biblioteksystem med åpen kildekode] gjør det.

 

BoB: Så dette er ikke bare et problem de store institusjonene står ovenfor, men også de kommersielle systemleverandørene?

 

Breeding: Ja, også de prøver å finne ut av hvordan de skal forholde seg til utviklingen. Vi ser for eksempel en stor interesse for systemer med åpen kildekode og alternative foretningsmodeller.

Chad: Vi må også huske på menneskene som befinner seg bak disse systemene, som har utviklet dem, og som eier og driver sine egne selskap, men som ikke nødvendigvis er styrt av en økonomisk drivkraft. Min erfaring er at mange virkelig elsker det de holder på med, de elsker kundene sine, og kunne holdt på med dette i tjue år til...

Breeding: ...de bryr seg, og de ser en slags vei inn i fremtiden. Men denne veien er som oftest evolusjonær og dermed også ganske konservativ.

Chad: Vi står foran store utfordringer som vi må forholde oss til, og vi er nok i stor grad også klar over hvilke utfordringer det dreier seg om. Bibliotekarer er bra mennesker som gjør en fantastisk jobb, men noe ganger er det lett å bli frustrert når vi som mest lever opp til myten om å være ekstremt detaljorienterte. Skal vi få biblioteket opp og frem, må vi tenke stort, på tvers landegrenser!



[i] http://www.google.no/corporate/

[ii] Presentasjoner fra konferansen er tilgjengelige via nettsiden: http://www.hio.no/content/view/full/75571

[iii] Les for eksempel intervjuet med John Blyberg i det svenske Bibliotekbladet med tittelen "De traditionella bibliotekssystemen är en snara runt halsen: http://www.biblioteksforeningen.org/bbl/bbl2008/Biblioteksbladet_nr5_2008.pdf

[iv] Her refereres det til boka "The Innovator's Dilemma" av Clayton M. Christensen