Studenter ser framover - delt 2.plass

STUDENTKONKURRANSE: Bok og Bibliotek utlyste høsten 2008 artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter. De tre vinnerartiklene sto på trykk i nr 2/09. For deg som ikke har rukket å lese papirutgaven, finner du den ene 2.plassen her. Den andre 2.plassen og 1.plassen er tidligere nettpublisert.

 

 

Fremtiden i våre harddisker

 

I Norge i dag er brukere nødt til fysisk å oppsøke biblioteket dersom de skal låne materiale derifra. Men i flere land, blant annet i vårt naboland Sverige, finnes det muligheter for å låne materiale i elektronisk format, direkte fra bibliotekets hjemmesider. Hva er fordelene ved denne typen utlån av digitale medier, hvordan kan ordningen fungere, og hvorfor er den ikke blitt innført i norske bibliotek per i dag?

 

- Av Cathrine Linn Fjeldstad og Renate Kvaal. Renate og Cathrine er ferdig utdannede bibliotekarer til sommeren, og begge er veldig nysgjerrige på hvordan norske bibliotek kommer til å takle utfordringene som vil oppstå når det gjelder utlån av digitalt materiale.

 

STUDENTKONKURRANSE: Bok og Bibliotek utlyste høsten 2008 artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter. De tre vinnerartiklene sto på trykk i nr 2/09. For deg som ikke har rukket å lese papirutgaven, finner du den ene 2.plassen her. Den andre 2.plassen og 1.plassen er tidligere nettpublisert.

 

 

 

Fremtiden i våre harddisker

 

I Norge i dag er brukere nødt til fysisk å oppsøke biblioteket dersom de skal låne materiale derifra. Men i flere land, blant annet i vårt naboland Sverige, finnes det muligheter for å låne materiale i elektronisk format, direkte fra bibliotekets hjemmesider. Hva er fordelene ved denne typen utlån av digitale medier, hvordan kan ordningen fungere, og hvorfor er den ikke blitt innført i norske bibliotek per i dag?

 

- Av Cathrine Linn Fjeldstad og Renate Kvaal. Renate og Cathrine er ferdig utdannede bibliotekarer til sommeren, og begge er veldig nysgjerrige på hvordan norske bibliotek kommer til å takle utfordringene som vil oppstå når det gjelder utlån av digitalt materiale.

 

Hva er fordelene ved å innføre utlån av digitale medier over internett?

Darwin sa ikke at det er den sterkeste eller den smarteste som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktige. Bibliotekene har alltid vært nødt til å innlemme nye dokumenttyper i samlingene, helt siden den gangen leirtavler ble erstattet med papyrusruller. Det var nok også stor skepsis da filmer og musikk ble tatt inn i samlingene.

   Men uten å tilpasse seg nye samfunnstrender vil bibliotekene raskt miste sin aktualitet. En bør selvsagt ikke slenge seg på enhver hype, minidiscer mistet som kjent raskt sin popularitet, og kanskje det samme vil skje med dagens digibøker, men digitale medier er nok kommet for å bli. Det er mange grunner til at norske folkebibliotek bør henge med i denne utviklingen og innføre digitalt utlån over internett.

 

Fordeler

Å tilby digitale utlån over nett, vil gjøre det lettere å oppfylle første paragraf i loven om folkebibliotek: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet" (Lov om folkebibliotek 1985). Dette materialet vil være tilgjengelig også for folk som av ulike årsaker ikke kan komme seg på biblioteket, for eksempel på grunn av bosted, fysiske handikap eller ugunstige åpningstider. Materialet vil være tilgjengelig døgnet rundt og fra enhver datamaskin med internettilkobling.

   Blant andre fordeler med utlån av elektronisk materiale kan det nevnes at det frigjør mye hylleplass i biblioteket, uten at utvalget av den grunn må bli smalere. Ut ifra et miljøperspektiv kan ordningen være et skritt i riktig retning med tanke på at digitale dokumenter ikke krever fysiske bærere per enhet, at emballasje er overflødig samt at transport er unødvendig. Digitale dokumenter er heller ikke utsatt for slitasje eller tap, noe som er positivt ut for bibliotekenes økonomi.

 

Eksempler på systemer

Hvordan fungerer digitalt utlån? I flere land er systemer med digitalt utlån fra bibliotekenes hjemmesider allerede godt utviklet. På hjemmesidene til Stockholm Stadsbibliotek kan du blant annet laste ned e-bøker til din egen datamaskin og lytte på lydbøker via streaming-teknologi. Andre biblioteker kan også tilby nedlasting av film og musikk.

   Det finnes flere ulike systemer som tilbyr systemer for utlån av digitale medier, og som kan fungere på litt forskjellige måter. Et eksempel er amerikanske OverDrive. Gjennom OverDrive tilbyr ca. 8500 bibliotek verden over, blant annet London Public Library, New York Public Library og ACT Public Library i Canberra (Australia) digitale utgaver av film, musikk, lydbøker og e-bøker gratis til nedlasting for sine lånere. OverDrive har laget en programvare som tillater utlån av digitale medier samtidig som den beskytter opphavsmennenes rettigheter. De tilbyr ulike ferdigpakker som bibliotekene kan abonnere på, eller man kan skreddersy egne samlinger fra OverDrives arkiver.

   Når systemet tas i bruk fungerer det slik at OverDrive lager en nettside som ligner det lokale bibliotekets biblioteks nettside. I tillegg integrerer de innloggingen slik at lånet automastisk blir registrert i bibliotekets system, for eksempel Bibliofil. Dette vil si at brukerne ikke vil merke noe annet enn at biblioteket har fått utvidet tjenestene sine på nett. Det blir som om biblioteket får en ekstra filial på verdensveven. OverDrive krever at brukerne legger inn et program på sin PC eller Mac, dette programmet vil da holde orden på alle brukerens lån. Etter at lånetiden er utløpt blir filen ubrukelig og man blir påminnet om å slette den. Selv om man er bundet til dette data-programmet trenger man ikke lese/høre boken eller se filmen på datamaskinen. Det er innebygde funksjoner som tillater overføring til ulike mediespillere, som iPod. Programmet hjelper også med å brenne ut filene på cd, hvis opphavsmennene har tillatt dette (OverDrive Inc. 2008).

 

DRM og begrensninger

Systemene er stort sett enkle å bruke, og en slipper problemer med bøker som mistes eller ødelegges, purregebyr og lignende. En ulempe med digitale filer kan imidlertid være at de ofte bare kan brukes på systemer som er godkjent av en viss produsent, på grunn av at det vanligvis benyttes DRM. DRM står for "Digital Rights Management" og er en slags elektronisk lås på et individuelt eksemplar av et digitalt verk. Denne låsen hindrer brukere i å kopiere filen ulovlig, den hindrer lånerne i å åpne filen etter at lånetiden er utløpt, men låser også avspillingen av filen til et spesielt dataprogram.

   Stockholmsbibliotekets e-bøker kan for eksempel bare åpnes med ny versjon av Adobe, og dette programmet er ikke tilgjengelige for MacOS 9. Lydbøkene forutsetter at brukeren har Windows Media Player. Dersom en utelukker visse typer maskin- eller programvare vil dette være lite brukervennlig og vil dermed ekskludere en god del brukere.

   Å knytte filene til en lukket standard på denne måten kan kanskje være problematisk i Norge, i og med at dette vil føre til at filene ikke vil være tilgjengelig for alle uten at lånerne må betale for å skaffe seg denne softwaren. Det fins imidlertid muligheter for at systemene tar i bruk programmer som er gratis tilgjengelige (åpne standarder) dersom en vil unngå dette problemet. Vi vil nå se på noen eksempler på hvordan utlån av de ulike typer medier kan fungere.

 

E-bøker og lydbøker

Stockholm stadsbibliotek er et av bibliotekene som tilbyr lydbøker og e-bøker for nedlasting til sine lånere.

   Når det gjelder e-bøker benytter de leverandørene Elib, som tilbyr skjønn- og faglitterære bøker på svensk og dansk, og Ebrary, som gir tilgang til bøker på engelsk, for det meste faglitteratur. Lånetiden er her som for en vanlig bok, og lånere kan fra bibliotekets hjemmeside klikke seg inn på den e-boken han eller hun vil lese, skrive inn sitt lånernummer, og laste ned boken til sin e-bokleser umiddelbart, dersom boken er ledig. Det er også mulig å bla i noen sider av boka før en bestemmer seg om en vil låne eller ikke.

   Når lånetiden er ute, sørger en DRM (Digital Rights Management) for at filen blir uleselig, og boken er klar for at andre kan låne den. En e-bok tar svært liten plass på datamaskinen (vanligvis under 1 mb, til sammenligning vil en mp3-fil med en sang normalt ta 3-5 mb), og den kan beskyttes mot å kunne skrives ut, slik at uautorisert kopiering hindres. Formatet har også fordeler som at man kan justere skriftstørrelse, slik at alle bøker også kan leses av personer som trenger ekstra stor skrift.

   Samme biblioteks tilbud når det gjelder utlån av lydbøker bygger på streaming-teknologi, noe som innebærer at lydfilen strømmes ned fra nettet mens du hører på den. Dette betyr at låneren må være tilkoblet internett mens filen lyttes til "på direkten", og at den ikke lagres på brukerens harddisk og heller ikke kan lastes over på en mp3-spiller. Det finnes ingen bokmerkefunksjon som husker hvor spillingen sist ble avsluttet, så dette må brukeren notere seg selv og finne frem til riktig avsnitt når han eller hun vil høre fortsettelsen. Lånetiden på en lydbok er 28 dager, og låneren får tilgang til filen ved å logge seg inn på bibliotekets nettsider med sitt lånekortnummer. Når lånetiden er gått ut forsvinner lydboken fra lånerens brukerkonto.

 

Film

Det er foreløpig mindre utbredt å tilby filmer til nedlasting, men Denver Public Library i USA er ett av bibliotekene som tilbyr lånere å laste ned filmer fra sin hjemmeside gjennom OverDrive. Biblioteket har nå et relativt stort utvalg av titler, selv om det kan være vanskelig å finne de største suksessfilmene her. Utlånstid er vanligvis én uke, og etter dette vil filen bli ubrukelig. Biblioteket har her, som ved fysiske filmer, et begrenset antall kopier av hver film, men det er også en noen titler som alltid er tilgjengelige. Er filmen du vil ha utlånt, kan du sette deg på venteliste.

 

Musikk

Mange bibliotek kan tilby lån av musikk direkte fra sine nettsider. I Danmark har flere store bibliotek og Basepoint Media, som representerer musikkens rettighetshavere, gått sammen for å gi brukerne gratis tilgang til over 1 million sanger(Netmusik.dk). Netmusik.dk baserer seg helt og holdent på DRM-beskyttet materiale, og er abonnementsbasert. Det vil si at bibliotekene som ønsker å tilby musikknedlastning fra sine nettsider, må betale en kontingent for å få tilgang til alle filene i samlingen. Lånere kan fra de enkelte bibliotekenes nettider laste ned album eller enkeltspor, overføre filene til bærbare avspillere dersom de ønsker det, og når lånetiden er løpt ut vil filene bli ubrukelige og bør slettes.

 

Hvorfor ikke i Norge?

Norske biblioteker har i følge lånereglene i Åndsverkloven rett til å låne ut eksemplarer av åndsverk uten å måtte betale for det. Men disse reglene gjelder kun for fysiske eksemplarer. Ved formidling via internett regnes det ikke som utlån i tradisjonell forstand; i slike tilfeller foregår det faktisk en kopiering av åndsverket i stedet for en forflytning av samme eksemplar som er tilfellet ved vanlig utlån, og dette er ikke tillatt ved lov.

   Et annet punkt som er problematisk er at når åndsverk spres via nettverk regnes det som en tjeneste, og ikke som en vare. Samtidig regnes det å legge materiale ut på internett som at det fremføres. Siden potensielle lånere til et verk som tilhører biblioteket ikke er i en lukket, privat krets, regnes denne fremføringen som offentlig, og er dermed heller ikke tillatt ved lov. Hvem som faktisk har fått tilgang til verket, er ikke relevant; det er hvem som er potensielle brukere som er viktig.

   Der hvor lover og forskrifter ikke gir anledning til en viss type bruk av opphavsrettbeskyttet materiale, må bruken avtales med rettighetshaverne. Biblioteksentralen er nå i forhandlinger om avtaler for å kunne innføre utlån av digitale dokumenter også her i landet.

 

Biblioteksentralens Weblån

Biblioteksentralen (BS) har sammen med blant annet den tyske biblioteksentralen utviklet et system som kan tilby utlån av e-bøker, lydbøker, musikk og film digitalt. Løsningen kalles i Norge for BS Weblån. Tanken er at BS selger lisenser til folkebibliotekene, som i sin tur kan låne ut filene til sine brukere. Bibliotekene betaler da en startsum for å sette opp systemet, og siden en viss sum i måneden for vedlikehold (Schøning 2008).

   Bibliotekene kjøper også et visst antall lisenser per fil (dvs. per e-bok, film etc.), slik at det, som ved utlån av fysiske bøker, vil være et begrenset antall filer tilgjengelig om gangen. Er filen du ønsker å låne allerede i bruk, blir du dermed pent nødt til å vente på tur. Når materialet først er lånt, er det mulig å laste det over på en Mp3-spiller eller lignende.

   Det ser ut til å være et ønske om denne ordningen i mange folkebiblioteker, men prosjektet er foreløpig utsatt fordi avtaler med forlag og rettighetshavere tar tid å få i orden. Et pilotprosjekt som omfatter Deichmanske bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Drammensbiblioteket er imidlertid planlagt, hvor systemet skal testes ut blant annet for å kartlegge hva som er ønskelig av medietilbud (Schøning 2008).

   Det ser derfor ut til at også bibliotekbrukere i Norge vil få tilbud om å låne digitale dokumenter via internett i en ikke så altfor fjern fremtid.

 

 

 

Kilder

 

Denver Public Library. (2008). Help - Quick Start Gudie. Lokalisert 25. september 2008 på Verdensveven:  http://downloadmedia.denverlibrary.org/3C8058EC-D5FF-4E4C-82AA-64FB367FBBFF/10/226/en/Help-QuickStartGuide.htm

 

Netmusik.dk. (u.d.). Hvad er der indeni? Lokalisert 11. november 2008 på verdensveven: https://www.netmusik.dk/netmusik2006/aboutcontent.jsp

OverDrive inc. (2008) OverDrive: Download audiobooks, eBooks, music and video for Libraries, Publishers, Schools and Retailers. Lokalisert 1. desember 2008 på verdensveven: http://www.overdrive.com/software/omc/

 

Schøning, T. (2008). "Weblån". E-post til artikkelforfatterne 25. november 2008.

 

Stockholm Stadsbibliotek. (u.d.).: Vanliga frågor och svar. Lokalisert 21. september 2008 på verdensveven:  http://www.elib.se/library/faq.asp?lib=3

 

 

- - - - - - - -

 

 

Les 1.plassen  i artikkelkonkurransen her

 

Les den andre delte 2.plassen i konkurransen her