Ytringsfrihetens bastioner

12 Rudeng.JPGStiftelsen Fritt Ord lyser ut prosjektmidler til bibliotekene. Det skjedde i fjor, da det ble delt ut til sammen 2,2 millioner kroner, og det vil bli nye utlysninger i 2010. Hvorfor så opptatt av bibliotek? Vi spør Fritt Ords direktør, Erik Rudeng.

 

- Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Stiftelsen Fritt Ord lyser nå ut prosjektmidler til bibliotekene. Det skjedde i fjor, da det ble delt ut til sammen 2,2 millioner kroner, og det vil bli nye utlysninger i 2010. Hvorfor så opptatt av bibliotek? Vi spør Fritt Ords direktør, Erik Rudeng.

 

- Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

12 Rudeng-1.jpg- Fritt Ords formålsparagraf er knyttet til offentlig debatt og ytringsfrihet. Det er viktig å stimulere tiltak og virksomheter som gir grunnlag for en seriøs og faktabasert debatt. Her kommer bibliotekene inn med sin lange tradisjon for folkeopplysning, sier Rudeng til Bok og Bibliotek.

      Noe som gjør et engasjement i forhold til bibliotekene mer aktuelt enn noen gang, er at bibliotekenes folkeopplysningstradisjon har kommet i miskreditt de siste tiårene, mener Rudeng.

      I fugleperspektiv setter han kontrastpunktet til 1930-tallet. Tiåret er sterkt preget av troen på kunnskap og opplysning. En rekke nordmenn utdanner seg til bibliotekarer i USA og bibliotekene får en markant posisjon i offentlig kulturliv. Her spilte bibliotekpioneren Arne Kildal en viktig rolle, også som kulturpolitisk ideolog på et bredere plan.

      - Fra den optimistiske starten på 30-tallet, med en topp i 50- og 60-årene, begynte folkeopplysningsideen å falme fra 1970-tallet og utover. På ett vis gikk biblioteket med i badevannet i denne utviklingen.

 

Jagland og nedgraderingen

For Rudeng skjøt nedgraderingen av bibliotekene fart under Torbjørn Jaglands (Ap) tid som statsminister. Jagland gjennomførte en rekke høringer, og på en av dem var Rudeng invitert til å diskutere kulturpolitikk. Her fikk Rudeng sitt pass påskrevet, og ble nærmest stemplet som avleggs: I dag, hvor vi alle etter hvert har hver vår PC, har vi ikke behov for bibliotekene, mente Jagland. Det ble nærmest framsatt som et evangelium.

      - Dette var for meg et av de klareste uttrykkene for at kulturpolitikken tok farvel med sine idealer og røtter. Det mest urovekkende ved det er at det ikke bare var noe Jagland alene mente. Det var en utbredt oppfatning i store deler av det sosialdemokratiske politiske apparatet.

      - Jeg satt på den tiden i Fritt Ords styre og hadde begynt å interessere meg for stiftelsenes muligheter i kulturlivet. Blant annet hadde Andrew Carnegie gjort sterkt inntrykk på meg med sin etablering av mer enn 1600 biblioteker i beste folkeopplysningsånd i USA rundt 1900-tallet. Visjonene bak disse private tiltakene sto i sterk kontrast til den politikken som hadde utviklet seg i Norge 100 år senere.

      Rudeng benekter ikke at bibliotekene har en allmenn sympati i offentligheten, men det er likevel ikke et sexy felt for kulturpolitikerne. Heller ikke de store mediene har tradisjonelt stått på barrikadene for bibliotekene. Men nå ser vinden ut til å snu, til og med i Dagbladet.

 

«Folkeopplysningsideen begynte å falme på 1970-tallet og utover.

På ett vis gikk biblioteket med i badevannet i denne utviklingen.»

 

 

 Politisk engasjemen

Rudeng ser på kultur- og bibliotekpolitikken som en av de mest opplagte oppgaver for staten. Men dessverre har staten på mange felt sviktet.

      - Politikerne har hatt sans for digitalisering. Det er vel og bra, men tro om ikke bibliotekets tradisjon fort kan drukne i denne begeistringen, spør Rudeng.

      Det finnes heldigvis mange bibliotek som viser ny vei, ikke minst i Rogaland. Og han vil gjerne trekke fram Sør-Varanger bibliotek.

      - Her har vi en helt spesiell utfordring. Kirkenes er vår eneste by vis a vis den russiske grensen. Det må være en spesiell nasjonal oppgave å oppgradere hele Kirkenes til en by som det står respekt av både sosio-økonomisk og kulturelt. (For mer om Kirkenes, se Bok og Bibliotek nr 1/09, red.anm.)

      - Hva er de store utfordringene for biblioteksektoren framover?

      - Jeg tror det fortsatt er en stor utfordring å skape politisk forståelse og engasjement for viktigheten av bibliotekene. Uten den forankringen vil bibliotekene kunne bli lett bytte for politiske vinder.

      - Jeg tror også på gode mønsterbibliotek, som kan vise både kolleger, brukere og politikere det beste i bibliotektradisjonen. Biblioteket må være et levende kultursentrum. Det er en perversitet at det er kjøpesentrene og bensinstasjonene som har blitt de foretrukne møtestedene i samfunnet.