- Det er viktig at Nasjonalbiblioteket består, selv om direktorater kommer og går

19-21 - Samtalen - brukes pa s 19.jpgHan angrer ikke på sitt legendariske "Ingen" og mener bibliotekmeldingen bør ignoreres. Vi har snakket med fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker ved Akershus fylkesbibliotek.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

19-21 - Samtalen - brukes pa s 
19.jpgHan angrer ikke på sitt legendariske "Ingen" og mener bibliotekmeldingen bør ignoreres. Vi har snakket med fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker ved Akershus fylkesbibliotek.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

Bok og Bibliotek (BoB): Da Bok og Bibliotek gjorde en rundspørring blant fylkesbiblioteksjefene i nr 1/08 om hvilke forventninger de hadde til den stortingsmeldingen om bibliotek, som ble lagt fram i april 2009, svarte du ganske enkelt "Ingen". Hvordan ser du på det i dag?

 

Torbjørn Navelsaker: Jeg står ved det, og svarte på den måten fordi stortingsmeldinger gir ingen ting i seg selv. De legger opp til hva departementet kan jobbe videre med hvis stortinget gir grønt lys. Men når man har en flertallsregjering, kan samtidig departementet gjøre som det vil. Hvis vi ser stortingsmeldingen i forhold til dokumentet "Bibliotekreform 2014", så kan meldingen best beskrives med uttrykket "elefanten som fødte en mus". Med det mener jeg at det ikke har kommet noe konkret ut av den.

 

BoB: Forventingene til meldingen ble kanskje vel høye? Når den kom og manglet forpliktende utsagn og det mange hadde håpet på, tilsagn om penger, gikk det et skuffet sukk gjennom sektoren. Hva kan man gjøre med en slik melding?

 

Navelsaker: I størst mulig grad ignorere den. Så lenge en melding ikke følges av konkrete beslutninger og penger, kan den like gjerne være et hinder for videre utvikling. Nå har vi riktig nok sett tilløp til en beslutning, gjennom oppsplittingen av ABM-utvikling. Jeg sier tilløp til beslutning, siden det fortsatt er mange løse brikker som må på plass før vi kan snakke om en vellykket organisasjonsendring.

 

BoB: Hele prosessen rundt ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket handler om statens engasjement i forhold til biblioteksektoren. Er ikke det viktig?

 

Navelsaker: Statens engasjement i forhold til folkebibliotekene har alltid vært minimal. Det viktigste for et folkebibliotek er å utvikle best mulige tjenester i forhold til befolkningen og samtidig etablere et godt forhold til det politiske livet i kommunen. Det er i kommunene og regionene de viktige rammene ligger. For et fylkesbibliotek vil det handle om mye av det samme. Vi retter oss inn mot de andre bibliotekene i fylket og fylkesadministrasjonen. Staten er i denne sammenhengen relativt uinteressant, så lenge man ikke har lover og regler som pålegger oss å gjøre noe.

 

BoB: Men fylkesbibliotekene henger vel i en løs tråd etter den siste stortingsmeldingen, hvor det åpnes for at de legges ned?

 

Navelsaker: Det punktet i meldinga kan knyttes til departementets manglende kunnskap om folkebibliotekene. Det er et problem at departementet ikke har nødvendig innsikt i denne sektoren, men har - eller skulle vi si hadde - overlatt det til et direktorat. Noe kompetanse burde de ha sikret seg selv. Hadde de visst hva fylkesbibliotekene gjør, ville de ha sett det annerledes.

 

BoB: Hva burde de ha sett?

 

Navelsaker: Et av hovedproblemene er at departementet bygde på foreldet kunnskap, som lå 8-10 år tilbake i tid.

 

BoB: Hvordan kan du si det?

 

19-21 - Samtalen - brukes pa s 21.jpgNavlesaker: La meg svare med et spørsmål: Når søkte departementet sist kunnskap om hva fylkesbibliotekene driver med? Det ligger langt tilbake i tid. Vi blir spurt om er data som går inn i statistikken, ja. Det sier noe, men det sier ikke noe kvalitativt om hva vi gjør.

 

BoB: Har noen begynt å stille spørsmål ved eksistensen til Akershus fylkesbibliotek?

 

Navelsaker: Nei, og vi har ikke vært så bekymret. Vi skal ikke være nyttige for staten. Vi skal være nyttige for fylkeskommunen. Her føler jeg at vi er i en bedre posisjon enn for noen år siden.

 

BoB: Hvis det går slik at det samlede nasjonale ansvaret for folkebibliotekene legges til Nasjonalbiblioteket, vil ikke det kunne forholde seg til 430 kommuner. Kan det føre til at fylkesbibliotekene får styrket sin posisjon?

 

Navelsaker: Hvis man velger å la statens satsing på bibliotekfeltet gå gjennom Nasjonalbiblioteket, tror jeg det kan være en god løsning med et tettere samarbeid med fylkesbiblioteket.

 

BoB: Var det et godt grep i sin tid å etablere ABM-utvikling?

 

Navelsaker: Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal formulere det. For å si det rett ut: Nei, det var steika dumt. Det idémessige grunnlaget var fullstendig feil. I "Kjelder til kunnskap og oppleving", Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000), står det følgende: " Frå eit brukarsynspunkt vil det ofte vera naudsynt å oppsøkja både arkiv, bibliotek og museum for å få fullnøyande kunnskap om eit spesielt tema." Dette mener jeg er helt feil. Når man bygger en institusjon på et feil grunnlag, har man skapt et problem. Det ligger ingen kritikk av de ansatte i ABM-utvikling i dette. Dette gjelder selve idégrunnlaget.

 

BoB: Hva kunne ha vært gjort annerledes enn å etablere ABM-utvkling?

 

Navelsaker: Å rendyrke arkiv, bibliotek og museum som egne sektorer. Det er ikke tilfeldig at vi har hundrevis av år med tradisjon for de enkelte feltene. Det som skulle skjøte feltene sammen, var den nye kommunikasjonsteknologien. Men man trenger ikke å slå de sammen for å utnytte ny teknologi.

 

BoB: Så det er fornuftig å legge ned direktoratet i sin nåværende form?

 

Navelsaker: La meg svare slik: I et land som bare er litt større enn Hamburg, trenger vi ikke så mange direktorater og tilsynsmyndigheter. Jeg tror det kan være en god løsning å flytte B'en over til Nasjonalbiblioteket, men under forutsetning av at de riktige premissene legges til grunn. Foreløpig har ikke departementet sagt noe om premissene, det gjør meg avventende. Noe som umiddelbart kan bli en positiv konsekvens av et slikt grep, blir at drift og utvikling knyttes sammen. Da kan vi få en god sirkel hvor utvikling og drift går i hverandre som to sider av samme sak.

 

BoB: Du frykter ikke at Nasjonalbiblioteket ikke vil kunne se folkebibliotekene?

 

Navelsaker: Det kommer an på hvordan det hele organiseres. Hittil har ikke Nasjonalbiblioteket hatt noe ansvar for folkebibliotekene i sitt mandat. Skjønt det er ikke helt sant. Depotbiblioteket i Mo i Rana for eksempel, har blitt en stor ressurs for folkebibliotekene. Digitaliseringen vil også komme folkebibliotekene til gode etter hvert. Jeg må føye til at det er gledelig at Nasjonalbiblioteket har fått så stor politisk oppslutning de siste årene. Å satse på Nasjonalbiblioteket, er å satse langsiktig. Det er viktig at det består selv om direktorater kommer og går.

 

BoB: Mange kjenner deg som en politisk engasjert person. Hvordan tror du man best kan påvirke bibliotekpolitikken?

 

Navelsaker: Man må gå grunnleggende politisk til verks. Meld deg inn i det partiet du stemmer på. Når det blir snakk om å nedsette grupper som skal skrive strategiplaner og partiprogram, kom med i dette arbeidet. Sørg for at det kommer inn noen positive setninger om bibliotek. Da har man lagt et grunnlag det går an å bygge videre på. Jeg tror ikke det fører fram å klage på webben, som vi ser mye av i vår sektor.

 

BoB: Og da blir politikerne frelste på bibliotek?

 

Navelsaker: Det som paradoksalt nok gjør det noe vanskelig, er at bibliotekene er så populære som de er. Mange politikere ser på kultur som et instrument for å gjøre borgerne fornøyde. Når de nå ser at hele 74 prosent av befolkningen, ifølge nyere målinger, er fornøyde med biblioteket sitt, ja, da føles det ikke så påkrevd å gi mer penger til feltet. Vi burde hatt flere misfornøyde brukere og bibliotekarer, for å spisse det. Da ville kanskje bevilgningene sittet løsere. På den annen side, det ville ha vært en risikabel strategi å legge seg på. Det er jo flott at folk er fornøyd med oss.