Fra bibliotekutdanning til bibliotekarutdanning

1.JPG70 år etter at Statens bibliotekskole ble åpnet, er ferdigheter i bibliotekknuten for lengst strøket fra pensum. Det som tidligere var en praktisk orientert fagskole for bibliotekene, er nå en akademisk utdanning der studentene ofte ender opp helt andre steder enn i bibliotek.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

Foto: Odd Letnes, redaktør

 

1.JPG70 år etter at Statens bibliotekskole ble åpnet, er ferdigheter i bibliotekknuten for lengst strøket fra pensum. Det som tidligere var en praktisk orientert fagskole for bibliotekene, er nå en akademisk utdanning der studentene ofte ender opp helt andre steder enn i bibliotek.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist; Foto: Odd Letnes, redaktør

 

Nysgjerrig og med blikket vendt framover, utover og gjerne over landegrensen. Slik beskriver dekan Øivind Frisvold og studieleder Liv Gjestrum ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap på Høgskolen i Oslo årets jubilant på bibliotekfronten. Bibliotekarutdanningen runder 70 år i 2010.

     Alderen tynger ikke, mener de to.

     - Det er forbausende få portretter på veggene her som skuer ned på oss og sier at vi må gjøre ting slik vi alltid har gjort, mener Frisvold.

     Men det finnes ett. Portrettet av legendariske Gerd Wang, som henger i - ja, nettopp - Gerd Wangs auditorium på Høgskolen i Oslo. I 1952 ble hun bibliotekskolens første ansatte på heltid.

     Wang var en bestemt og målrettet kvinne. Da hun gikk av som rektor i 1973, hadde hun oppnådd store resultater og preget skolens utvikling sterkt.

     Gerd Wang er foreviget av avistegneren Ulf Aas, og med lynskarpt blikk og et strengt drag om munnen ser hun mot oss der vi står ved kateteret.

     - Hun var en heks, ler Frisvold hjertelig. - Nei, Gerd Wang var også varm og omsorgfull. Hun kunne gråte seg til bevilgninger. Hun var omstridt, men du verden så effektiv og drivende dyktig.

 

Tradisjon og endring

Dagens treårige bachelorutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap minner ytterst lite om den ettårige fagopplæringen det første kullet på 26 studenter gikk i gjennom. Da Statens bibliotekskole åpnet, var det som en etatskole. Hensikten var å utdanne arbeidskraft som behersket det som var påkrevet for å utføre nødvendige arbeidsoppgaver i datidens bibliotek.

     - Studentene lærte praktiske ferdigheter. Det var veldig konkret, forteller Liv Gjestrum. Undervisningen foregikk stort sett ved at timelærere kom og viste hvordan det ene og det andre ble gjort ute i bibliotekene. Og så sa de at slik skulle tingene gjøres.

     - Selv opp til 1990-tallet lærte studentene for eksempel hvordan de skulle knytte en bibliotekknute. Slikt har ikke fokus lenger.

 

Fundamentet består

Men alt er ikke snudd på hodet.

     - Kjernen i pensum, grunnleggende kunnskapsorganisering og gjenfinning, det består. Men nå har det nye uttrykk og skjer på andre måter, spesielt på grunn av den digitale utviklingen, forteller Gjestrum. - I dag er vi veldig opptatt av hvordan metadata overføres fra en database til en annen.

     Utdanningens verdifundament og samfunnsmandat har også holdt seg, understreker Frisvold.

     - Tidligere snakket vi om at utdanningen skulle bidra til folkeopplysning. I dag er det et litt trøtt, gammeldags begrep. I stedet kan vi si det handler om slike fundamentale ting som ytringsfrihet og fri tilgang til informasjon.

 

Forstå prosesser

Bibliotekets rolle og plass i samfunnet har gått gjennom store forandringer siden 1940. På den ene siden har biblioteket fått flere oppgaver, funksjoner og et større arbeids- og virkefelt. På den andre siden er det ikke lenger bare bibliotekene som holder på med tradisjonelle bibliotekaktiviteter, som for eksempel kunnskapsorganisering og kulturformidlig.

     Hvordan har utdanningen greid å tilpasse seg forandringen fra biblioteket som en dokumentsamling til biblioteket som en møteplass?

     - Kort formulert: Ved å endre seg fra å være en institusjonsutdanning til å bli en profesjonsutdanning. Blikket er løftet fra å tenke på institusjon og opplæring i systemer, til å tenke på prosesser og metoder, sier Øivind Frisvold.

     - Utdanningen legger vekt på å forstå hele medie- og informasjonsspekteret i samfunnet og de kunnskapsorganisatoriske sidene ved det. I dag er det viktigere at studentene skjønner prosesser og lærer seg metoder for problemløsing enn at de kan en masse håndgrep.

     Liv Gjestrum konkretiserer forandringene med å vise til opplæringen i ulike biblioteksystemer. Tidligere lærte studentene BIBSYS, Bibliofil og Tidemann. Nå lærer de bare BIBSYS.

     - På den måten tilegner de seg én modellteknologi, og så regner vi med at man kan lære seg andre hvis det er behov.

 

Beskjedenhet ingen dyd

- Det viktigste som har skjedd de siste tiårene, er en større akademisering av studiet. I tillegg har den digitale revolusjonen endret innholdet i de fleste undervisningsfagene, mener Gjestrum.

     Formidling har etter hvert kommet tungt inn i bibliotekarutdanningen. Det har skjedd gradvis, men tiltatt spesielt det siste tiåret.

     - Tidligere kunne man være anonym i undervisningen. Den som syntes det var ubehagelig å stå foran en forsamling og presentere eller formidle noe, kunne fritas og bli satt til en annen type oppgave, forteller Liv Gjestrum.

     - Nå er det mange obligatoriske presentasjoner underveis. Dette går bra, men vi har også hatt studenter som slutter fordi de ikke liker å stå fram foran et publikum.

 

Utdanner allroundere

En undersøkelse ti år tilbake viste at bare seks av ti uteksaminerte bibliotekarstudenter jobbet i bibliotek. De øvrige var spredt rundt i informasjonsbedrifter, kulturvirksomheter og mediebedrifter og jobbet som søkeadministratorer, rådgivere, researchere og liknende.

     En undersøkelse i dag ville trolig vist det samme, mener Frisvold og Gjestrum.

     - Vi utdanner til et bredt yrkesfelt der studentene får kompetanse som er veldig gangbar i bibliotekene, men som også kan brukes andre steder. Med bachelor blir du en allrounder.

     Enkelte har rettet kritikk mot utdanningen for å ikke legge mer opp til spesialisering. I dag er studieløpet likt for alle de to første årene. Tredje året åpner for ulike studievalg.

     - Diskusjonene om spesialisering tar vi gjerne. Men vi har valgt vår løsning fordi studentene ender i så mange ulike virksomheter, sier Øivind Frisvold. - Dessuten er Norge et langstrakt land med små kommuner. De som tar jobb i folkebibliotekene vil ofte få ansvar for en totalitet, og det må vi legge opp til i undervisningen.

 

Fjernundervisning

Andre har etterlyst muligheten for å ta mer av utdanningen som fjernundervisning. De viser til Sverige. Der er det mulig å ta mer eller mindre hele den treårige utdanningen som fjernstudium. I Norge tilbys bare første år.

     - Vi lager gjerne mer fjernundervisning, men dobbeltkjøring med fjernundervisning og stasjonær undervisning er svært ressurskrevende, sier Frisvold. Han forklarer at undervisning er ikke noe man bare kan "legge ut på nettet". Det kreves ressurser og penger for å satse på slikt - og det må kommer fra politikerne som bevilger.

     Frisvold synes sammenlikningen med Sverige halter.

     - I motsetning til her, har man i Sverige hatt lav søking til bibliotekarutdanningen. Og i Sverige er staten ekstra rundhåndet med å finansiere fjernstudier ved skoler som sliter med lave søkertall.

 

Teknikere eller tenkere

Det er alltid lett å finne gode forslag til emner og fag som bør komme inn i utdanningen. Verre er et å ta noe ut, påpeker studieleder Liv Gjestrum. I dag er det først og fremst balansegangen mellom det "tekniske" og det "intellektuelle" som diskuteres i kollegiet på HiO.

     - Noen synes det er viktig at studentene skal kunne mye teknikk, at de skal være veldig trygge på teknologien, sier Gjestrum - Andre hevder at det ikke er vårt mandat. De vil legge mer vekt på det intellektuelle, på tankeprosessene og de analytiske ferdighetene en bibliotekar må mestre.