Takk for oppmerksomheten, sa hun - og klatret ned fra såpekassen

 

piler-red.jpgFor et par år siden meddelte Redaktøren meg at: «Det er også fullt mulig å ta med seg en bærbar PC på toalettet og lese en novelle med den litt for varme og litt for tunge maskinen balanserende på de nakne lårene, men det er ikke særlig behagelig.» Siden jeg ikke hadde umiddelbare planer om å ta med meg PC på WC for å si det litt flåsete, la jeg ikke spesiell vekt på det da Redaktøren gikk ut med dette budskapet. Det er heller ikke sikkert at det var akkurat meg Redaktørens lett belærende påstand var beregnet på, samme melding ble tross alt også sendt til nesten 3000 andre mennesker samtidig. I år fyller biblioteknorge-lista 10 år.

 

Av Svein Arne Tinnesand

Tinnesand er i dag leder for Norsk bibliotekforening. Artikkelen ble skrevet i vinter, da Tinnesand fortsatt var frifant.

18. april 2000 kunne noen utvalgte lese følgende beskjed fra Svein Arne Solbakk på sin PC: «Dette er en testmelding til diskusjonslisten». Dette var starten på postlista biblioteknorge, i løpet av de ti årene lista har eksistert, har hvert år blitt produsert omlag 2000 innlegg av omtrent 500 «forfattere». Antallet deltakere på lista har vært mellom 2500 og 3000 i nesten alle disse årene. Det som skjedde den aprildagen for ti år siden, var at bibliotekdebattlistene som tidligere var delt i to, en drevet av daværende Statens bibliotektilsyn beregnet på folkebibliotekene og en av Riksbibliotektjenesten for fagbibliotekene, ble «slått sammen» til en liste for hele bibliotekmiljøet. Innleggene på den nye listen ble lagret fortløpende på nett, ansvarlige for drift var Nasjonalbiblioteket.

     42-46 penger.jpgKravet om en felles liste for diskusjon på tvers av fag- og folkebiblioteksektoren hadde vokst fram over tid, våren 2000 ble felleslisten en realitet. Spørsmålet var bare, hadde sektoren noe å snakke sammen om? Etter noen få dager med famling, påmeldinger og småsutring over teknisk funksjonalitet, sendte Hans Martin Fagerli fra HiO og NBFs fjernlånsgruppe ut en melding på den nye lista som fikk bibliotekfolket til diskutere. Bakgrunnen var at Riksbibliotektjenesten sammen med Universitetsbibliotekene hadde funnet ut at siden det var mulig å regne ut hvor mye det kostet, burde det også være mulig å kreve penger for å fjernlåne bøker til andre bibliotek.

     Dette mildt sagt kontroversielle forslaget førte til at den nye samlingsplassen i løpet av det første halve året ble brukt til alt det er mulig å gjøre på en e-postliste. Nye allianser i bibliotekverden ble skapt, opprop, underskriftslister og betalingsnektaksjoner ble organisert, det ble innkalt til konferanser og møter og deltakerne ble hyppig oppdatert på hva som foregikk i sakens anledning både på Stortinget og i forbindelse utredningen om lovlighet av å innføre den ordningen.

     På grunn av fjernlånssaken viste det seg veldig raskt at en felles postliste for hele biblioteknorge hadde sin berettigelse. Det viste seg også snart at lista også var noe langt mer enn bare en debattliste. Biblioteknorgelista ble en liste for spørsmål, informasjon og erfaringsutveksling. I listearkivet kan vi finne historien om kortkatalogens opprinnelse og vi kan finne beskrivelse og illustrasjon til hvordan en knyter den såkalte bibliotekarknuten eller en elektronisk utgave av boka «Reggae - i fritt fall fra Babylon mot Jamaica indre». Det finnes nesten ikke grenser for hvilke emner som har vært luftet, diskutert eller informert om på biblioteknorgelista. Sitatet fra Redaktøren som ble presentert innledningsvis i denne artikkelen er fra en av de utallige disputtene som har gått på lista omkring spørsmålene som kretser om det fysiske biblioteket kontra det digitale. En debatt som nok aldri kommer til å bli avsluttet.

 

Spådommene og flausene? I ettertidens klare lys er det jo fristende å se på mer eller mindre velfunderte spådommer som er kommet opp gjennom årene. Den 11.mai 2000 sender f.eks. NBFs generalsekretær ut en melding under overskriften «Deichmanske bibliotek til Grønland?». Helt siden 80-tallet har det jo vært en egen paradegren å spå hvor hovedbiblioteket i Oslo skulle bygges. Tore Kristian Andersen sin spådom er muligens ikke en innertier, men nær nok når vi tenker på at forslaget nå er å plassere hovedbiblioteket i Bjørvika, så når Liv Sæteren kunne fortelle oss følgende ett år senere «Om vi har et ferdig bygg på Vestbanen i 2005 - til IFLA's kongress i Oslo - er i overkant optimistisk» så var det iallefall det en innertier, nytt hovedbibliotek kom ikke på plass på vestbanetomta i 2005.

     42-46 ebok.jpgEn annen gjenganger på lista er selvsagt spådommer om E-boka. «Jeg vil anbefale alle å vente et halvt års tid med å kjøpe e-boklesere» kunne Thomas Brevik fortelle oss (et lignende råd synes jeg å huske at jeg leste i avisa forrige uke) og han fortsetter med «I løpet av 2001 sier mange norske forlag at de vil være på markedet med tekster og at lesere skal være i salg i Norge». Det virker her som at Thomas Brevik muligens var litt rask på tastaturet når han skulle skrive ned årstallet?

     Raske på tastaturet har de vært de mange som egentlig skulle svare avsender, men ender med å sende beskjeden sin til alle deltakere på lista. Flere avsendere ville også sluppet unna med mindre pinlige innlegg om de hadde brukt tid på å lese den sist innkomne posten i en «tråd». Hadde Minervaredaktør Kristian Meisingseth gjort det den ettermiddagen i juni 2009, da hadde han fått lest Evens Floods talende «Muhahahahahaha!», før han bekymret sender ut en melding og spør om debattantene virkelig mener at bibliotekene skal ha ansvaret for at ungdommen forplanter seg.

     Det samme burde nok Sissel Nilsen gjort 1.april 2008, da Stange bibliotek laget årets aprilspøk. Hadde hun lest svarmeldingen «og dagens dato?», så kunne hun sikkert ha spart seg noe harme den dagen. 1. aprilspøker er forresten en tradisjon på lista, allerede i 2001 lanserte Svein Nilsen i Østfold den første. Det er forøvrig sjelden at spøkene fører til reaksjoner utover det at noen minner på hvilken dato det er. Forøvrig burde vel enkelte av spøkefuglene skjønt at en aprilspøk skal ha slått an ute blant folk på formiddagen. Gjør den ikke det er det ingen grunn til å sitte utover ettermiddagen i et forsøk på å gjøre den enda bedre - det blir bare pinlig.

 

Skogmann eller Ramel? Biblioteknorgelista fungerer på sitt beste når folk deler sin kunnskap og det uventede skjer, som den sene ettermiddagen i november 2007 følgende melding går ut til alt folket «Foreløpig har verken Biblioteksvar.no eller Fråga biblioteket i Sverige lykkes i å løse denne. (...) "Er på leiting etter ei låt som har følgende setning i seg (ikke nødvendigvis tittel..): "Man kan inte höra för mycket dragspel, man kan bare höra för lite dragspel." Mener det må være Tore Skogmann, men det kan selvfølgelig være for eksempel Povel Ramel også. Er ute etter gjerne både lyd og tekst.".....» skriver en sikkert litt rådvill Guri Marjane Sivertsen Haugan i Levanger med et lønnlig håp om at muligens en av de mange dyktige musikkbibliotekarene som deltar på lista kan finne svar på det spørsmålet som to nasjonale spørretjenester ikke kunne svare på. I løpet av 10 minutter mottar hun og alle andre følgende svar i epostkassen sin «Hei! Tekst og melodi er av den svenske trubaduren Anders Fugelstad. Har den på gammel LP-plate hjemme, men sitter på jobb nå... Artig å se dette spørsmålet vedr. en av mine favoritter fra 70-tallet! Hilsen Tove Knutsen, Seksjonssjef, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Realfagbiblioteket».

 

Dagligliv, drama og debatt. På tross av at det er lettere å huske de store debattene og de mer eller mindre hårreisende påstandene, så er det først og fremst dagliglivet som preger postlista. Som et eksempel på det kan vi gå inn i listearkivet på et nokså tilfeldig tidspunkt og studere hva som skjedde på lista i løpet av april 2008.

     I løpet av denne måneden blir det sendt 228 innlegg, hvorav 94 er skrevet av menn. Det begynner med den tidligere omtalte aprilspøken fra Stange bibliotek. I løpet av denne aprilmåneden klarer listedeltakerne å løse flere referansespørsmål, diskutere deltidsstillinger i bibliotek, diskutere og kritisere Norsk bibliotektransport slik at dette firmaet selv må svare. Det skjer erfaringsutveksling om flere ulike praktiske arbeidsutfordringer som f.eks. nye bibliotekbygg, automatisering, nye skranker og det å ta inn en medarbeider med downs syndrom. I tilegg blir det reflektert en del rundt en svensk undersøkelse om befolkningens tillit til biblioteket. I løpet av dagen onsdag 23.4. blir firmaet «Norwegian film» avslørt som nærmet bedragersk i en epostutveksling mellom bibliotekfolk fra alle typer bibliotek. Samtidig som alle disse sakene diskuteres og kommenteres fylles lista daglig med opplysninger om artikler i blader, aviser og blogger, informasjon om kurs og konferanser, spørsmål og etterlysninger, ledige jobber og (relevant) reklame.

 

Mamma Mø. Selv om det er dagliglivet som preger lista, er det vel de store bølgene som huskes best i ettertid. Enten det var viktige diskusjoner eller det var metadiskusjoner. Biblioteklista har gjentakende oppturer og nedturer, det virker som dette er en del av listas natur. Noen diskusjoner tar helt av og fører til at deltakere truer med å melde seg ut, mens andre er med på å bringe både politikken og faget videre. En gjennomgang av våren 2009 kan stå som eksempel på alle disse vendingene i listas historie. Våren 2009 var også en periode der diskusjoner om bibliotek også var et heftig tema i Regjering, Storting, Aftenposten, Dagbladet og Prosa. Denne våren forgikk det altså en offentlig samtale om fagfeltet langt utenfor fagfeltets egne organer.

     Hva det er som utløser de store diskusjonene om listas eksistensberettigelse og form, er ulikt fra gang til gang, det som synes sikkert er at denne diskusjonen dukker opp med ulike mellomrom og svært ofte fører dette til at noen av listedeltakerne kommer med forslag om hvordan listas «problemer» kan løses.

     42-46 kukostyme.jpgI januar 2009 var det følgende lille innlegg som biblioteksjef Elin Mariboe Hovde sendte ut på lista den 5.januar, som utløste debatten: «Jeg skal spille Mamma Mø for to barnehager som et formidlingstiltak i biblioteket i slutten av januar. Til det trenger jeg et kukostyme. Brune klær skulle være greit, men jeg trenger jur, kumaske og klover. Noen som vet hvor jeg kan få tak i noe sånt? Eller som har kontakter innenfor skuespillermiljøet som de kan formidle til meg?» . I motsetning til det som er vanlig på lista, at hun ganske fort får hjelp til å løse problemet så utløste dette relativt uskyldige spørsmålet følgende svar fra Karen Danbolt «Nå melder jeg meg av denne listen. Dette forumet er ikke særlig bibliotekfaglig lenger.»

     Med dette var «kukostyme-debatten» i gang og nok en gang handlet det om hva som er passende eller ikke passende på lista og nok en gang ramlet det inn med forslag om at lista burde splittes opp slik at folk slapp å lese innlegg de ikke hadde interesse av. Det var i anledning denne debatten at Frode Bakken på vegne av Høgskolen i Telemark inviterte deltakerne til et eget kurs i bruk av delete-knappen.

 

Debatt - hvor? Den store bibliotekdebatten våren 2009 var det Steinar Thorsen i Tvedestrand som la opp til når han kalte Tone Moseid sitt innlegg i Dagbladet for en «felle for de små bibliotekene». Den 20.februar går han i klinsj med det synet som har gjennomsyret norsk offisiell folkebibliotekpolitikk i alle meldinger og utredninger hele det siste tiåret, nemlig tanken om at det er for mange og for små bibliotek her i landet. I denne diskusjonen blir dette standpunktet problematisert, og på den måten blir dette en viktig strategisk diskusjon som foregår like før Regjeringen skal legge fram sin bibliotekmelding. Selv om denne debatten også har sine sidespor, er tonen i denne debatten først og fremst preget av en saklig tone.

     Når bibliotekmeldingen endelig foreligger i april 2009 oppstår det på nytt en diskusjon om selve lista. Denne gangen handler det ikke om at lista omfatter for mange men om hvor diskusjonen om Stortingsmeldingen skal tas. Muligens ikke så rart når både NBF, ABM-u og Bok og Bibliotek opprettet egne steder for diskusjon om meldingen. Derfor ender debatten på biblioteknorgelista med følgende brøl fra redaktøren av Bok og Bibliotek «Nå må dere skjerpe dere!!!!» og igjen gled debatten over i en debatt om hvor det var riktig å sende innlegg og om hvordan lista skulle organiseres for å bli bedre. Det ble aldri noen stor debatt om bibliotekmeldinga etter at den forelå, hverken på biblioteknorgelista eller på de nye foraene og bloggene som var opprettet for å diskutere akkurat det spørsmålet.

     Våren 2009 startet med at Karen Danbolt meldte seg ut av lista i protest mot manglende faglig debatt. Hadde hun holdt ut som listemedlem til 24. juni samme år, hadde hun muligens ment noe annet. Under overskriften «Geografiske emneord» begynner en lengre meningsutveksling der tunge aktører fra alle deler av fagfeltet kaster seg inn i en spennende debatt om nettopp emneord. Debatten er saklig og den er lærerik. Når debattantene selv antyder at debatten bør flyttes over på mer spesialiserte lister, mener fotfolket og tilskuerne på lista at dette er spennende og at debatten bør fortsette på biblioteknorge.

 

Det er her godbitene kommer. Gjennom ti år har biblioteknorgelista vært det viktigste stedet for utveksling av informasjon og debatt mellom ansatte i norske bibliotek. Lista fikk en kickstart gjennom diskusjonen om betaling av fjernlån og har gjennom årene vært arena for flere viktige debatter i bibliotekvesenet, som f.eks. «Blikk»-debatten i 2003 og debatten om «American corner» i 2006. Det er ikke alltid like lett å se hvilke innlegg som fører til respons og hvilke som faller til jorden uten debatt og hvilke temaer som i det hele tatt blir tatt opp og diskutert på biblioteknorgelista. I det daglige er lista forumet for de «små» debattene og erfaringsutvekslingene, på sitt beste fungerer lista som et sted for rask informasjonsutveksling for å få løst noen oppgaver knyttet til det å drive bibliotekvirksomhet. Lista er også et sted for debatt om daglige etiske spørsmål knyttet til medievalg, lånerhåndterering m.m.

     Det ser ut som det må være i alle fall noen forutsetninger til stede for å få i gang diskusjoner. At temaet angår flere av deltakerne, at det faktisk en uenighet innad i fagmiljøet om temaet og at det faktisk er et emne det er mulig å diskutere. Lista har en lav terskel for deltakelse, det gjør at det er enkelt å sende ut meldinger. Sammen med det store antallet deltakere (lesere) av lista er dette en viktig forutsetning for at lista faktisk fungerer. Selv om det allerede fra starten var satt i gang egne lister for både ledige jobber og for referansespørsmål så er det gjennom alle ti årene biblioteknorgelista som har vært den viktigste kanalen også når det gjelder jobber og referansespørsmål. Det har vært til beste for lista og oppslutningen om denne at listeadministratoren i Nasjonalbiblioteket aldri har hørt på debattanter som ønsker en ytterligere oppsplitting og fragmentering av lista.

     Selv om det tid om annen dukker opp diskusjoner og spørsmål om hva lista skal være både i forhold til fagmiljøet og i forhold til andre faglige diskusjonssteder som for eksempel bloggene, så ser det ut som om lista har klart å leve sitt eget liv samtidige som andre plattformer for publisering av faglige innlegg har økt. Det virker ikke alltid som om redaktørene på disse nettstedene er like trygge på at de klarer å trekke til seg lesere i kraft av eget innhold, i alle fall har de mest sentrale bibliotekfaglige nettstedene stadig behov for å fortelle leserne av biblioteknorgelista at nå har de publisert noe nytt på nettstedet sitt. Av og til virker dette en smule anmasende, men det er muligens prisen vi må betale for at lista fortsatt er det sentrale samlingsstedet for alle som jobber i biblioteksektoren. Bibliotekfolk kan gjerne ønske at lista var annerledes, eller at det fantes et annet sted som samlet fagfeltet, likevel ser det ut som den «primitive» epostlista enn så lenge blir vårt felles samlingssted. Fortsatt vil vi nok stille oss opp på våre virtuelle såpekasser for å spre budskapet til flest mulig.

 

Til slutt. Listearkivet i Nasjonalbiblioteket gir en fantastisk oversikt, ikke bare av det som har vært diskutert, men også over hva slags aktivitet som har foregått i bibliotekene gjennom de siste ti årene. Nesten alle møter, konferanser og seminarer som er arrangert for fagfeltet er annonsert på lista, det samme er mye av den aktiviteten som foregår ute i bibliotekene. Dette gjør at lista helt sikkert kan brukes som grunnlag for ulike utforskinger av bibliotekfeltet både ved Høgskolen i Oslo og av andre.

 

PS. Overskriften til denne artikkelen er hentet fra et innlegg av Kari Cotton på biblioteknorgelista 7.11.2007. Meldingen hadde overskriften: Hva skal lista være?

 

 

Kilder:

 

BIBLIOTEKNORGE For generell diskusjon om bibliotekspørsmål(2921 Subscribers)

http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A0=BIBLIOTEKNORGE

LEDIGSTILLING Ledige stillinger(1112 Subscribers)

http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A0=LEDIGSTILLING

REFERANSE Referansespørsmål(839 Subscribers)

http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A0=REFERANSE

 

Bloggeren Plinius har også flere ganger kommentert aktiviteten på biblioteknorgelista bl.a følgende bloggposter: http://plinius.wordpress.com/2008/07/27/sk-3008/#more-1975

http://plinius.wordpress.com/2008/07/19/p-16808/