Norsk litteratur i Frankrike

Fransk_flagg-- Det har vært en enorm interesse for norsk litteratur etter bokmessen i Paris i fjor, nikker en entusiastisk Anna Svenbo, innkjøpsansvarlig for nordisk litteratur ved det franske nasjonalbiblioteket François Mitterand i Paris.

Av Av Ingjerd Terese Sklaug Robin, frilansjournalist

Fransk_flagg-- Det har vært en enorm interesse for norsk litteratur etter bokmessen i Paris i fjor, nikker en entusiastisk Anna Svenbo, innkjøpsansvarlig for nordisk litteratur ved det franske nasjonalbiblioteket François Mitterand i Paris.

Av Av Ingjerd Terese Sklaug Robin, frilansjournalist

Anna Svenbo sikter til Salon du livre. Denne årlige bokmessen ble arrangert i Paris i mars i fjor. Her var tretten norske forfattere æresgjester sammen med øvrige nordiske forfattere, som en del av Nordisk Ministerråds Globaliseringsprogram. Blant de inviterte var Herbjørg Wassmo, Erik Fosnes Hansen, Knut Faldbakken, Jo Nesbø og Per Petterson.

--Folk forventet nå at det var de nordiske lands tur til å fronte bokmessen, sier Anna Svenbo, og legger til at franskmenn allerede før bokmessen i Paris hadde en stigende interesse for norsk og nordisk litteratur. -- Men etter bokmessen har interessen for norsk litteratur tatt helt av, utbryter hun.

Oliver Møystad i Norla, som har ansvar for å promotere norsk litteratur i utlandet og å gi støtte til oversettelser, er glad for den positive utviklingen og understreker at bokmessen i Paris er den største litterære begivenheten i den fransktalende verden, som omfatter både Canada og mange land i Afrika og Asia.

Til opplysning kan nevnes at bare i 2010 ble hele 84 norske titler utgitt eller solgt i Frankrike, en sterk økning fra 2004, da bare 17 norske titler utkom. Ifølge Henrik Francke, representant for Forlaget Oktober i Aschehoug Agency, er franskmenn generelt åpne for utenlandsk litteratur og de er mindre kommersielle enn for eksempel England når de kjøper inn forteller han. Med sine 65 millioner innbyggere har Frankrike nå blitt et betydelig marked ved siden av det tradisjonelle markedet bestående av Norden og Tyskland ifølge Oliver Møystad.

 

Positive særtrekk ved norsk litteratur

Norsk litteratur har lenge vært forbundet med krim. Det norske språket blir ansett som et godt egnet krimspråk, fordi norske forfattere uttrykker seg kort og konsist uten for mange språklige utbroderinger.

– Men man skal passe seg for ikke å overforenkle, understreker oversetteren Aude Pasquier. -- I det norske språket er det mange ord mellom linjene, noe som er uvant for franske lesere, som ønsker en mer eksplisitt stil med lengre setningskonstruksjoner.  

På spørsmål om hun kan forklare hvorfor norsk litteratur selger så godt i Frankrike, sier Anna Svenbo ved det franske nasjonalbiblioteket François Mitterand, at hun tror det blant annet skyldes kraftfulle naturbeskrivelser som for franskmenn fremstår som eksotiske. Franskmenn forbinder først og fremst Norge med storslått natur, sier hun. Hun trekker frem nordnorske naturskildringer hos Wassmo og naturbeskrivelser fra Hamar-regionen hos Faldbakken. Men ikke minst, hevder hun, skyldes det den dype refleksjonen over det å være menneske: –Ved siden av å lese en god historie, lærer man mye om menneskets natur.

En representant fra forlaget Denoël, som skal gi ut Karl Ove Knausgård på fransk i september, forteller at hun tror franskmenn setter pris på norske forfatteres evne til å skrive om følelser og dagligdagse hendelser med en var ironi. Frédérique Harry, som foreleser i nordisk ved Sorbonne, trekker også frem norske forfatteres evne til å drøfte eksistensielle spørsmål, og legger til at drøftingen av menneskets forhold til fellesskapet og storsamfunnet også er et særtrekk ved den norske litteraturen, som franskmenn setter pris på. Særlig fordi Norge med sin velferdsstat og fredsmeklende rolle blir sett på som et vellykket samfunn legger hun til.

 

Vårslipp på franske forlag

På nyåret arrangerte den norske ambassaden i Paris, i samarbeid med de nordiske kultursentrene, sin årlige presentasjon av norske titler som kommer ut i Frankrike i løpet av 2012. Blant de inviterte var de viktigste franske kulturformidlerne som Livres Hebdo, Télérama, Le Monde, og Le Figaro.

Utgivelsen av årets boktitler vil nyte godt av blesten som allerede er skapt rundt norsk litteratur av blant annet Jostein Gaarder, som var døråpneren for norsk litteratur i Frankrike med Sofies Verden. Herbjørg Wassmo har også skapt stor begeistring i Frankrike, og er blitt slått til fransk ridder for sitt forfatterskap. Hele hennes forfatterskap er gitt ut på forlaget Gaïa, noe som er veldig sjeldent ifølge Møystad. Krimforfatterne Nesbø og Staalesen selger også bra, men den nye salgskometen er imidlertid Anne B. Ragde. Ved utgivelsen av Berlinerpoplene i 2009 ble hun viet hele førstesiden i Le Mondes litteraturbillag og har solgt over 80 000 eksemplarer av sin triologi om familien Neshov. Jordbrukskulturen står sterkt i rurale Frankrike og det er nok mange som kan identifisere seg med Ragdes romanfigurer.

Erik Fosnes Hansen har også fått gode kritikker for sine fire bøker som er blitt gitt ut på det prestisjefulle forlaget Gallimard. Ifølge Møystad er Norge nærmest blitt som en litterær stormakt å regne.

Utgangspunktet for lanseringen av nye norske boktitler for 2012 på det finske kultursenteret i rue des Ecoles, vis à vis Sorbonne, var derfor meget solid.

 

Stort mangfold i år…

Det er ikke bare Karl Ove Knausgårds seksbindsverk Min Kamp som kommer på fransk i 2012. Kjartan Fløgstads Grense Jacobselv er også blitt oversatt for franske lesere, som selv aldri blir ferdig med sitt Vichy-regime. Niels Fredrik Dahl kommer ut med Herre på forlaget Actes Sud og Halfdan Freihow, som skal presenteres på årets Salon du Livre i Paris fra 15-19 mars kommer ut med Kjære Gabriel hos forlaget Gaïa. Lars Saabye Christensens Bisettelsen blir også å se i hyllene hos franske bokhandlere, sammen med Ingvar Ambjørnsens Fugledansen. Forlaget Balland utgir Anne B. Ragdes En tiger for en engel og på krimfronten figurer både Knut Faldbakken med Nattefrost, Gunnar Staalesen med Som i et speil og Monica Kristensen er allerede ute med Kullunge. For å nevne noen.

 

…og så Knausgård da

I september i år kommer også Karl Ove Knausgård ut på forlaget Denoël. På spørsmål om hvorfor forlaget valgte å kjøpe rettighetene til Min Kamp på bokmessen i Frankfurt, forteller Juliette Ponce fra Denoël at de fikk varme anbefalinger fra flere hold, og at Min Kamp er et sosialt og litterært fenomen som man ikke kommer utenom.

Hun sammenligner Knausgård med den store franske forfatteren Marcel Proust og hans verk På sporet av den tapte tid, der forfatteren reflekterer over hva litteratur er. På spørsmål om hvordan hun tror franske lesere vil motta Min Kamp, svarer Juliette Ponce at verket i seg selv er så viktig at det må utgis uten tanke på gode kritikker og salgstall. Hun legger til at i Frankrike er det en lang tradisjon for litteratur der skillet mellom realitet og fiksjon er visket ut, såkalt autofiksjon, der fokus er på forfatteren selv.

-- Dette er veldig fransk, sier hun og henviser til forfatterne Marguerite Duras og Christine Angot som typiske representanter for denne generen. Knausgård vil derfor være i godt selskap, og sammen med øvrige norske forfattere være en viktig stemme i den franske litteraturdebatten.