Terningkast 6

8_VenneslaSpør du meg hvor Norges vakreste nye bibliotek ligger, er det fristende å svare i Vennesla.

Av Odd Letnes, redaktør

8_VenneslaSpør du meg hvor Norges vakreste nye bibliotek ligger, er det fristende å svare i Vennesla.

Av Odd Letnes, redaktør

Vennesla? Hvor? Jo, en kommune på 13 000 innbyggere en halv times kjøretur nord for Kristiansand.

Det er en mørk ettermiddag i februar, som slipper dagslyset allerede klokka to. Det er i skumringen, før folk har trukket inn i husene sine og latt tettstedet øde, at Vennesla bibliotek viser seg i all sin prakt på denne årstiden, tenker jeg, der det ligger som en varm brobygning av lys, tre og glass mellom kinoen, kafeen og voksenopplæringssenteret.

Hovedmålet med biblioteket var å åpne et nytt rom i Vennesla, et inviterende offentlig møtested som åpner seg mot torget og ønsker innbyggerne velkommen. Det handlet ikke om å reise et dødt signalbygg, det handlet om en levende bygning, et funksjonelt bibliotek som likevel er et ikon – med en diskret sjarm – så godt som noe annet.

Lenger sør i Europa har mur og stein vært det dominerende bygningsmaterialet, i Norge har vi tradisjonelt bygget i tre. I så måte er biblioteket i Vennesla et typisk norsk hus. Byggets bærende konstruksjoner er i massivtre og limtre. Det har 54 søyler av limtre og 27 ribber av limtre som bærer taket. Bærende innervegger, etasjeskillere, heishus og mezzanin er i massivtre, forteller informasjonen fra arkitektene.

Fasadene består av tekking med malmfuru og trelags glass. Solavskjerming er laget med skråstilte treribber som er montert skrått opp fra bakken. Det er stavparkett på alle gulv, med unntak av våtrom, som er flislagte. Bokhyllene er integrert i bæreribbene. Ribbene inneholder tekniske føringer og med 24 røykluker. Under monteringen av treverket ble det blant annet brukt spesialverktøy fra Tyskland…

 

Robust institusjon

Det er ikke de teknologiske finessene i seg selv som gjør at jeg får en god følelse når jeg besøker biblioteket denne vinterdagen. Jeg tror den gode følelsen handler om et slags håp. Når de i en så liten og bortgjemt kommune som Vennesla kan bygge et så tiltalende bibliotek, som forener den tradisjonelle bibliotekideen med ideene om bibliotek som en offentlig møteplass, da tenker jeg at biblioteket er en robust institusjon som fortsatt kan leve lenge.

Det forrige biblioteket holdt til i en firkanta betongkloss sammen med blant annet brannvesenet. Men sentrum av Vennesla var på andre siden av elva. Skulle du besøke biblioteket, måtte du planlegge det. Det var ikke et sted du bare stakk innom.

8_Vennesla_-_sjefen-- Den aller største positive forandringen er at vi nå ligger midt i sentrum, sier biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen (bildet). -- Veldig mange går forbi og kan ikke unngå å legge merke til oss og blir fristet til å stikke innom, enten for å besøke biblioteket eller kafeen eller begge deler.

Kulturhus står det på fasaden mot torget. Den umiddelbare reaksjonen min er at her burde det stått Bibliotek. Men så går jeg litt fram og tilbake og, og det jeg mest av alt ser, er nettopp et bibliotek. Et bibliotek som strekker seg innover og vekker tanker om en katedral i miniatyr.

 

Økt bruk

Utlånet har skutt i været de første månedene etter at det nye biblioteket åpnet. Det tar Bentsen som et tegn på suksess.

-- Også besøkstallet har gått opp og vi tilbyr langt flere tjenester enn tidligere. Vi har møterom som kan leies av kommunen, næringslivet, lag eller foreninger, vi har klasserom, og vi er med på å arrangere en rekke forskjellige kulturaktiviteter.

Men økte aktiviteter til tross, bare enkelt er det ikke: -- Vi gjør i dag en rekke andre ting enn det vi gjorde da vi ”bare” var bibliotek på andre siden av elva. Det er ressurskrevende. Om ikke altfor lenge bør vi nok se om det er rom for økte ressurser, slik at vi kan gi de kulturhusaktivitetene den oppfølgingen de fortjener, sier Bentsen og legger til:

-- Men det er uansett et gledelig at bruken av biblioteket øker og at vi er i ferd med å bli en storstue for tettstedet.

Da jeg setter meg i bilen for å kjøre tilbake til Oslo, er jeg ikke et sekund i tvil om at det var verdt å kjøre 36 mil for å besøke det nye biblioteket i Vennesla. Et besøk som anbefales på det sterkeste!