Utfordringer er en del av hverdagen

20b_NB_-_intervju_med_Vigdis_og_Svein_Arne_-_4Alle mener noe om biblioteket -- noen gjør noe med det. Energien sprudler på Solli plass.

Av Odd Letnes, redaktør

Alle mener noe om biblioteket -- noen gjør noe med det. Energien sprudler på Solli plass. (På bildet: Vigdis Moe Skarstein og Svein Arne Tinnesand)20b_NB_-_intervju_med_Vigdis_og_Svein_Arne_-_4

Av Odd Letnes, redaktør

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for utvikling av den norske biblioteksektoren – og er i vinden som aldri før. Det går nesten ikke en dag uten at Nasjonalbiblioteket er omtalt i en epost på Biblioteknorge-lista eller at det foregår noe på NB Blogg, og rett som det er ser vi større oppslag i landsdekkende media om utstillinger og andre formidlingsaktiviteter med utspring i det monumentale granittbygget på Solli plass i Oslo. Å skrive om en institusjon som i så stor grad preger den daglige tralten i landets mange bibliotek i et tidsskrift som kommer ut seks ganger i året, er bortimot et sjansespill. Vi kommer fort i fare for å kave rundt på feil debattjorde når vi endelig ligger i postkassa til abonnentene. Men vi tar sats og kaster oss ut i det. Her kommer Vigdis Moe Skarstein og Svein Arne Tinnesand i det første store dobbeltintervjuet.

Bok og Bibliotek: Sist vi intervjuet deg for omkring et år siden fortalte du at dere hadde oppnevnt et rådgivende utvalg. Grunnen var at dere ønsker en best mulig forankring i bibliotekmiljøene i arbeidet med å utvikle en nasjonal bibliotekpolitikk og å tildele prosjektmidler. Utvalget består av arbeidsutvalgene ved Universitet og høgskolerådets bibliotekutvalg og fylkesbiblioteksjefskollegiet. Hvordan har det gått så langt?

Vigdis Moe Skarstein: Vi syns det går bra, det er også de tilbakemeldingene vi får fra dem som sitter i utvalget. Vi har nå hatt en første syklus, hvor vi først gikk gjennom hva som skulle være kriterier for utdeling av utviklingsmidler, og deretter foretok vi konkrete tildelinger for 2012 på til sammen 13,7 millioner kroner. Det andre vi har gjort er å diskutere satsinger på tvers av biblioteksektoren også utenfor den offisielle utlysningen av prosjektmidler. Det er en stor fordel at utvalget består både av fag-,forskning- og folkesektoren. Det gjør at vi kan se på tvers på en annen måte enn tidligere.

Bok og Bibliotek: Et annet tema vi snakket mye om i fjor, var litteraturhusene. Du sa blant annet at du ikke forsto hvorfor mange var så ivrige på å etablere nye litteraturhus når de fleste kommuner allerede har litteraturhus – altså bibliotek. Hvordan ser du på det nå?

Moe Skarstein: Litteraturhus og bibliotek er ikke nødvendigvis to identiske institusjoner, men jeg mener at bibliotekene langt på vei kan fungere som kommunens litteraturhus. Jeg er ikke blant dem som frykter litteraturhusene, men ser på dem som en berikelse i kulturlivet og inspirasjonskilde for bibliotekene. Det var derfor spennende at flere av de prosjektene som fikk midler for 2012 handler om utvikling av bibliotekrommet sett i forhold til hva det innebærer å være litteraturhus.

Bok og Bibliotek: Hvordan går det med programmet NB Digital?

Moe Skarstein: Vi ligger vi faktisk foran tidsskjemaet og har i dag (10. februar, red. anm.) digitalisert 230 000 av 450 000 norske bøker. Det betyr at en stor andel av den norske bokarven nå er digital og ligger i vårt sikringsmagasin i Mo i Rana. I tillegg pågår det kontinuerlig digitalisering av annet materiale enn bøker, enten vi snakker om andre papirpublikasjoner eller audiovisuelt materiale. Noe som er ekstra gledelig er at vi ut over den rene bevaringen, også har gitt økt tilgang til deler av materialet. ”Bokhylla” er et godt eksempel på dette, som også har vakt internasjonal oppmerksomhet. Vi vet faktisk ikke om noe annet tilsvarende tilbud fra institusjoner vi kan sammenlikne oss med. Statistikken viser at det leses hele 1,6 sider per sekund.

Bok og Bibliotek: Det er et utrolig høyt tall!

Moe Skarstein: Ja, og det viser at tjenesten er populær. Bokhylla inneholder ca 50 000 bøker, og 80 prosent av dem har vært sett, noe som er en stor andel av en boksamling. Vi har også inngått flere avtaler med store aviser, hvor vi digitaliserer avisene slik at folkebibliotekene i økende grad kan tilby digitale versjoner i motsetning til på mikrofilm. NB nå har også inngått flere samarbeidsprosjekter om litteraturformidling med folkebibliotek rundt i landet.

Bok og Bibliotek: Gratulerer med ny jobb som stabsdirektør i Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand. Hvorfor ønsket du stillingen?

Svein Arne Tinnesand: Fordi jeg ønsker å gjøre noe for å styrke bibliotekene i Norge. Det er helt i tråd med den funksjonen jeg har hatt i ulike stillinger de siste årene. La meg si det sånn: Det er viktig å mene noe om hva biblioteket skal være, men det er enda viktigere å gjøre biblioteket til det det skal være. Denne muligheten har jeg i Nasjonalbiblioteket som har en unik posisjon i forhold til å utforme og påvirke bibliotekutviklingen i Norge. Jeg har ved flere anledninger argumentert for en slik organisering av den nasjonale bibliotekadministrasjonen som den vi har i dag, og jeg er glad for å kunne være en del av den.

Bok og Bibliotek: Hva kommer du til å gripe tak i nå framover?

Tinnesand: En overordnet utfordring blir rett og slett å synliggjøre hva Nasjonalbiblioteket betyr for bibliotekene i Norge. Folkebibliotekene og Nasjonalbiblioteket har ikke sett hverandre tydelig nok fra sine tidligere ståsteder. En umiddelbar hovedoppgave kan derfor sammenfattes med stikkordene ”vær ute, vær synlig, vær i dialog med bibliotekene”. I forlengelsen av dette er det en oppgave å skape en dypere forståelse av at det nå, etter mange år med ulike modeller og mye tautrekking, faktisk er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for utformingen av den nasjonale bibliotekpolitikken.

Bok og Bibliotek: Dere viste nettopp det man kan kalle nasjonal handlekraft ved å legge ned Biblioteksvar. Det kom som ventet protester. Kan dere med enkle ord fortelle hvorfor dere tok denne beslutningen?

Tinnesand: Den rapporten vi fikk fra Deichmanske bibliotek forteller at bruken og videre forventinger til bruk av tjenesten ikke står i et fornuftig samsvar med ressursbruken. Hvert svar vil i framtiden bli for kostbart, for å si det enkelt. Det er viktig å huske at verden ser ganske annerledes ut i dag enn da Biblioteksvar ble etablert ved årtusenskiftet. Den gang var ideen kjempegod. Siden har informasjonskanalene på nettet eksplodert med Google i spissen. Jeg tror ikke biblioteket bør konkurrere med Google, nettleksika eller andre digitale informasjonskilder som i dag er allemannseie. I lys av de erfaringene vi har gjort de siste årene har vi forøvrig også stengt det virtuelle Norgesbiblioteket i Second Life, det ble heller ikke det vi muligens trodde for fem år siden.

Moe Skarstein: Nedleggelsen av Biblioteksvar er et typisk resultat av at vi gjør erfaringer underveis når vi prøver ut nye muligheter. Vi kan ikke se på noe som statisk, men må hele tiden forandre kartet etter terrenget. Det er nettopp det som er poenget med forsøksprosjekter, å høste erfaringer ikke at det nødvendigvis skal bli nye permanente ordninger.

BoB: Det at prosjekter etableres og så legges ned på denne måten, er det et uttrykk for dårlig prosjektstyring i biblioteksektoren. Mangler man kompetanse i prosjektledelse i biblioteksektoren?

Moe Skarstein: Vi kan ikke konkludere kategorisk med det. Jeg vil heller si at det å initiere, utvikle og styre prosjekter er i ferd med å bli veldig profesjonalisert. Det kan også oppfattes som både uvant og ressurskrevende for små bibliotek å skrive prosjektsøknader. For å bøte på dette har vi blant annet holdt kurs i prosjektskriving og hatt møter med fylkesbibliotekene på besøk og drøftet hva vi i NB forventer av en prosjektsøknad. For å samle ressursene og de gode kreftene forsøker vi også å se prosjekter i et større perspektiv og stimulere til at flere går sammen om prosjekter i stedet for å gjøre det samme på hver sin tue.

Tinnesand: Noe nytt ved dagens organisering med NB ved roret, er at vi har en mulighet til å være løsningsorientert på en annen måte enn tidligere, siden vi har operative ressurser innenfor organisasjonen. Når vi for eksempel fikk det såkalte ”bekymringsbrevet” om fjernlån fra storbybibliotekene, så svarer vi ikke fort og kort at ”jo, vi er også bekymret” og søker en løsning utenfor oss. I stedet tenker vi at Nasjonalbiblioteket er en del av løsningen på dette som mange melder inn som en utfordring. Det foreløpige svaret vårt på ”bekymringsbrevet” kan leses på NB Blogg. Vi vil komme tilbake med en løsning etter å ha vurdert saken fra de ulike sidene.

BoB: Hvordan ser et godt fjernlånssystem ut?

Tinnesand: Hvordan det vil se ut i detalj, er det for tidlig å si. Men vi er godt i gang med å utvikle Biblioteksøk og har en god dialog med fylkesbibliotekene, og har stor tro på at dette skal vi lande på en god måte som gjør at bibliotekarene ikke trenger å bekymre seg for at de ikke vil kunne tilfredsstille brukerne sine.

BoB: Kan dere si noe om hvilken kurs dere legger an?

Tinnesand: Biblioteksøk vil være det sentrale filteret på toppen, som vil lede søkene i riktig retning, altså dit hvor det er naturlig å låne boka basert på avtaler bibliotekene imellom. Det er viktig å finne løsninger som gjør at ingen bibliotek føler behov for å sette ned foten og stenge for utlån til andre bibliotek.

Moe Skarstein: Det overordnede spørsmålet er hvordan fjernlån skal legges opp i en digital tid? Når utviklingen krever endringer, blir vi ofte urolige og holder fast ved det gamle og trygge. Det er viktig å være åpen for at ting kan gjøres på helt andre måter. Det som kompliserer det hele er at vi har ulike forvaltningsnivåer i biblioteksektoren, ulike bibliotektyper og ulike biblioteksystemer. Hadde vi i dag kommet med én forhastet konkret og enkel løsning, hadde vi blitt kritisert for det. Vi ønsker derfor å se grundigere på problemstillingen – med utgangspunkt i spørsmålet om hvordan brukerne på enkleste måte kan få tak i de bøkene de ønsker? Hvor bøkene kommer fra, er ikke viktig for brukeren. Et annet moment er brukerinitiert fjernlån. Hvilke følger får det at brukeren kan foreta fjernlån direkte fra sin private PC, hva skjer da med bibliotekarenes veilednings- og formidlingsfunksjon? Her skulle jeg ønske vi fikk en grundig debatt.

BoB: Noen vil si at de fire storbybibliotekene spenner bein på hele fjernlånsordningen?

Moe Skarstein: Fjernlånsordningen er basert på en solidaritet innenfor biblioteksektoren. Den handler om at brukeren skal få tilfredsstilt sitt behov uansett hvor i landet hun befinner seg. I brevet fra storbybibliotekene framstilles fjernlån nå som en ressurskrevende tilleggstjeneste ved bibliotekene som man vil ha økonomisk vederlag for. Da er vi langt på vei inn i en ny debatt. Den handler ikke om å avskaffe fjernlånet, men om hvordan man kan få ressurser nok til å kunne følge opp på en tilfredsstillende måte. Dette er en del av det vi nå vil vurdere.

BoB: Kunne ikke de enkelte små bibliotek få mer penger for eksempler fra staten til å kjøpe medier for, slik at de blir mer selvforsynte og ikke så avhengig av fjernlån?

Tinnesand: Her er jeg helt klar: Det er kommunene som har ansvar for folkebibliotekene. Dette har solid forankring i norsk politikk, og det er i kommunene utviklingen må skje. Når det er sagt, kan Nasjonalbiblioteket for eksempel bidra ved å se nærmere på om det er mulig å utføre arbeidsoppgaver i bibliotekene på måter som frigjøre ressurser som kan brukes til innkjøp av medier.

BoB: Det pågår i skrivende stund en debatt på Biblioteknorge-lista, hvor det bobler opp en del statistikkfrustrasjon. Blant annet skriver en deltaker: ”Uansett hvordan vi rapporterer så blir det ikke riktig, slik statistikken er lagt opp nå. Arbeidet føles totalt bortkastet og medfører også at den nasjonale statistikken ikke er brukbar.” Er dere enige i at statistikkarbeidet har vært håndtert for dårlig?

Moe Skarstein og Tinnesand: (unisont) Ja!

Tinnesand: Det ligger helt klart en nasjonal utfordring i at bibliotekstatistikken er bygd opp over en internasjonal lest, mens de norske kommunene har mer behov for en statistikk som følger KOSTRA-normen. Disse to normene korresponderer ikke alltid like godt. Det står høyt på min prioriteringsliste at vi skal utvikle en norsk bibliotekstatistikk som svarer på våre spesifikke behov.

Moe Skarstein: Jeg har stor forståelse for synspunkter som sier at dagens bibliotekstatistikk ikke kommuniser godt nok ut over sektoren. De dataene vi får ut egner seg best til intern bruk i sektoren. Dermed får heller ikke forvaltningen og politikerne riktig kunnskap om vår virksomhet. Det er et problem vi skal se nærmere på. Det har også vært en utbredt tro på at statistikk skal brukes som argumentasjon for å oppnå høyere bevilgninger til biblioteksektoren. Det er jeg usikker på. Jeg tror det er viktigere at man setter opp konkrete mål for hva man skal gjøre og at man når disse målene. Men tilbake til statistikken: Nasjonalbiblioteket har i lang tid jobbet med statistikk og har fått integrert de personene som jobbet med statistikk i ABM-utvikling i organisasjonen. Vi står dermed bedre rustet enn noen gang til å utarbeide en smidigere og mer fornuftig bibliotekstatistikk. Det hele munner ut i spørsmålet om hva skal vi bruke statistikken til? Det spørsmålet har vi ikke drøftet grundig nok.

Tinnesand: Helt enig. Når vi pålegger folkebibliotekene å samle og sende inn statistikk, er det viktig at de hele tiden spør hvorfor de skal gjøre det. Det er et krevende arbeid og det skal ha en reell funksjon.

Bok og Bibliotek: Et annet tema som kommer opp med full tyngde i 2012, er e-bøker. Bør folkebibliotekene begynne å låne ut e-bøker.

Moe Skarstein: Først må det være noen e-bøker å låne ut!

Bok og Bibliotek: La oss gå ut i fra at det nå begynner å komme norske e-bøker.

Moe Skarstein: NB er deltaker i Kulturrådets forsøk med utlån av E-bøker fra innkjøpsordningen. Det vi i Nasjonalbiblioteket for øvrig har gjort, er å se på hvordan bibliotek har håndtert e-bøker i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vi har sett på prosjekter i Sverige, Danmark og delvis i Finland. Vi kommer til å vurdere de erfaringene vi i år vil få fra det som skal skje i Ryfylke og Deichman og det som allerede har vært gjort i Drammen. Samtidig vil vi være i dialog med forlagene om å finne løsninger som begge parter, forlagene og bibliotekene, kan leve tilfreds med.

Bok og Bibliotek: Hva slags løsning ser dere for dere?

Moe Skarstein: Det er det for tidlig å si. Det er også for tidlig å si om vi lander på én løsning eller om det vil eksistere flere ulike løsninger side om side. Det aller viktigste vil være å komme fram til en enighet med forlagene om det skal bli snakk om lisenser med begrenset tilgang til utlån eller om vi skal utnytte det digitale mediums muligheter til ubegrenset tilgang. Her går det en internasjonal diskusjon, hvor blant annet økonomien spiller en vesentlig rolle.

Bok og Bibliotek: Hvorfor ikke samle alt utlån av e-bøker i en nasjonal utlånstjeneste?

Tinnesand: Jeg har merket meg at du har foreslått det i enkelte artikler i Bok og Bibliotek. Sett fra bibliotekenes ståsted kunne det kanskje være en egnet løsning. Men vi er ikke alene i dette. Vil forleggerne og forfatterne være interessert i en slik løsning? Vi kan ikke slå dette i bordet som biblioteksektorens løsning. Her må det forhandlinger og samspill til.

Moe Skarstein: Jeg syns ikke vi bør skape mer mystikk og uro rundt e-bøkene enn nødvendig. Det bør ikke være noen vesensforskjell på å kjøpe eller låne en e-bok enn en papirbok. Vi skal bruke 2012 til å høste erfaringer fra de prosjektene som settes i gang. Bibliotekene har alltid vært i en situasjon der de har måttet utvikle seg. Utfordringer er en del av hverdagen. Slik er det nå også. Verre er det ikke.

Bok og Bibliotek: Jeg takker dere for denne samtalen og håper vi kan gjøre den på nytt om et års tid.