- Ingen stat i staten

52 Bente.jpg- Biblioteket har ingen verdi i seg selv, for å sette det på spissen. Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig bidragsyter til den forskningen og undervisningen som foregår ved universitetet. I møter med universitetets ledelse er jeg tindrende klar på det, forteller bibliotekdirektør Bente Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

52 Bente.jpg- Biblioteket har ingen verdi i seg selv, for å sette det på spissen. Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig bidragsyter til den forskningen og undervisningen som foregår ved universitetet. I møter med universitetets ledelse er jeg tindrende klar på det, forteller bibliotekdirektør Bente Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

Bok og Bibliotek (BoB): Hører fag- og folkebibliotekarene til samme yrkesgruppe?

 

Bente Andreassen: Det mener jeg, ja. Vi har noe felles grunnleggende i bunnen: Innhenting av informasjon, systematisere og organisere den og gjøre den tilgjengelig - og legge tjenestene i forhold til brukeren på toppen av dette. Det har vi fra utdanningen vår.

 

BoB: Men folkebibliotekene har tradisjonelt vært tuftet på formidling av kultur og litteratur. Der skilles fag- og folkebibliotekarene?

 

Andreassen: Den tradisjonen er viktig. Men denne tradisjonen kan i dag utvides og ses innenfor rammen av kunnskapssamfunnet, ved at folkebibliotekene gir støtte til utdanning, til alle, på alle nivåer i livet. Universitets og høyskolebibliotekenes oppgave er primært å være en støtte til forskning, undervisning og formidling i våre moderorganisasjoner. Der ligger det en forskjell. Men samtidig er vi to sider ved samme sak ved at våre brukere kommer med sin erfaring fra folkebibliotekene og skolebibliotekene.

 

BoB: Men det snakkes ikke så mye om dette samspillet?

 

Andreassen: Nei, og det er behov for tettere dialog mellom fag og folkebiblioteker når det gjelder dette. Vi burde snakke mer om hva som skjer i en livslang læringsprosess, fra du starter på skolen, gjennom videregående skole og opp til høyere utdanning. Jeg synes nok folkebibliotekene er noe usynlige i forhold til disse temaene.

 

BoB: Det er i dag mye fokus på folkebibliotekene som en sosial møteplass. Det er lett å få inntrykk av at et forskningsbibliotek har noe mer rasjonelt over seg, et sted man får sine fakta og ferdig med det?

 

Andreassen: Det er en altfor snever oppfatning. Universitet og høyskoler trenger gode læringsmiljøer med tilgang både på informasjonsressurser, tjenester og fysiske fasiliteter. Bibliotekene har i dag et stort ansvar for å tilrettelegge for dette - enten man velger å kalle det bibliotek eller læringsenter. Studenter trenger også den sosiale møteplassen og har behov for tilhørighet.

 

BoB: Mye felles, ja, men det er ikke til å stikke under en stol at det er få felles møteplasser på overordnet nivå. Hva skal til for å få til en bedre dialog?

 

Andreassen: Hadde jeg bare hatt oppskriften klar på det! Vi har tydeligvis ikke lykkes i å samarbeide på de områder hvor det er naturlig. Vi har jo ABM utvikling som skal være vår felles aktør, men det kom ganske klart frem av ABM-u-evalueringen at UoH sektoren har kommet dårlig ut av denne sammenslåingen. Det har blitt for lite fokus på våre utfordringer.

 

BoB: Som ny styremedlem er du opptatt av å endre på dette?

 

Andreassen: Kunnskapsdepartementet har i dag to medlemmer i styret, hvorav jeg er den ene. Det er ingen hemmelighet at flere i vår sektor mener at de ikke trenger dagens ABM-utvikling, da direktoratet er for mye fokusert på folkebiblioteksektoren. Som styremedlem vil jeg selvsagt ha fokus på helheten, men jeg vil også være opptatt av å skape et større rom for fag- og forskningsbibliotekene. Det er ikke gitt at det nødvendigvis er ABM som kan koordinere alle våre utfordringer. Vi burde kanskje få en klarere oppgavefordeling mellom ABM og Nasjonalbiblioteket. Vi må uansett få til et bedre og mer koordinert samarbeid i biblioteksektoren- og det må vi lykkes i dersom vi skal nå frem.

 

BoB: Dere har bibliotekutvalget i Universitets- og høgskolerådet?

 

Andreassen: Og det har blitt stadig viktigere de siste årene. Utvalget tar opp de sakene som er viktige for oss som UoH-biblioteker, og det er i dag en av våre viktigste arenaer. Til å være en interesseorganisasjon har Universitets- og høgskolerådet fått stor innflytelse og er en viktig medspiller for Kunnskapsdepartementet. Det er grunnlag for å si at gjennom rådets bibliotekutvalg framstår UoH-sektoren og dens biblioteker som en samlet aktør.

 

BoB: Hva forventer du av Nasjonalbiblioteket i årene som kommer?

Andreassen: Jeg har et håp om at Nasjonalbiblioteket kan bli "bibliotekenes bibliotek". Det krever et Nasjonalbibliotek som kan se ut over seg selv og være en ressurs og støttespiller for de bibliotekene som trenger det, for eksempel innenfor digitalisering. Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har allerede et meget godt samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Vi skilte lag for 10 år siden, og vi feirer jubileet ved å gjenoppta et tettere samarbeid enn vi har hatt inntil nå.

 

BoB: Nasjonalbiblioteket har de siste årene også profilert seg som et forskningsbibliotek. Hva synes du om det?

 

Andreassen: Dette er viktig og interessant for oss og gir grunnlag for en ny og spennende dialog som UBO og Nasjonalbiblioteket allerede er i gang med. Med all sin kompetanse og store samlinger og ressurser, vil Nasjonalbiblioteket kunne bli en viktig støttespiller for  UoH bibliotekene og våre brukere.

 

BoB: Fører kvalitetsreformen til at dere nå prioriterer studentene, som er den massen som i størst grad påvirker institusjonens budsjett - på bekostning av forskerne?

 

52Bente-1.jpgAndreassen: Det blir å snu problemstillingen på hodet. Universitetet i Oslo har som mål å bli et av Europas beste forskningsuniversiteter. Det betyr at vi må ha som ambisjon å være et av Europas beste forskningsbibliotek. Universitetet har som oppgave å forske og gi forskningsbasert undervisning. Derfor vil forskning være prioritert for biblioteket. Det betyr imidlertid også at vi stiller alle forskingsressurser til rådighet for studentene. Studentene skal ha tilgang til det samme som forskerne. Den motsetningen du antyder i spørsmålet, eksisterer ikke.

 

BoB: Dette bringer over på bibliotekets eksistensgrunnlag. Du har vært opptatt av at ditt bibliotek ikke skal være en stat i staten, men en integrert del av institusjonen.

 

Andreassen: Det er viktig. Biblioteket har ingen verdi i seg selv, for å sette det på spissen. Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig bidragsyter til den forskningen og undervisningen som foregår ved universitetet. I møter med universitetets ledelse er jeg klar på dette. Vi er til for universitetets forskning og undervisning. For at vi skal lykkes med dette må vi være i tett dialog med fagmiljøene og ledelsen og vi må være på de arenaer hvor beslutningene blir tatt. Vi må også i større grad synliggjøre våre tjenester og vårt bidrag i verdiskapingen.

 

BoB: Hva skjer med samlingsutviklingen i en digital tid?

 

Andreassen: UBOs samlinger skal reflektere UiOs forskning og anskaffelser skjer i dialog med de ulike fagmiljøene enten det dreier om elektroniske eller fysiske dokumenter. For tiden har vi en gruppe som jobber med policy for samlingsutvikling her på UB. Jeg tror at knapphet på ressurser vil gjøre nærmere samarbeid med andre forskningsbibliotek nødvendig i tiden fremover.

 

BoB: Men samlingsutvikling i en tid hvor mer og mer finnes "in the clouds" og ligger bare et tastetrykk unna?

 

Andreassen: Så enkelt er det dessverre ikke. De kvalitetssikrede elektroniske informasjonsressursene - og spesielt de vitenskapelige tidsskriftene, er en kjempeutfordring for oss. De er definitivt ikke gratis. På grunn av stor etterspørsel og høye priser, er vi ikke i stand til å anskaffe alt forskerne trenger. Da må vi prioritere. Dette er et alvorlig problem for forskningen og jeg håper at vi kan løfte problemstillingen opp på et nasjonalt nivå.

     Enkelte fagområder er i ferd med å bli gjennomdigitaliserte, mens innenfor andre områder er den fysiske boken fortsatt viktig. Dette gjelde humaniora, samfunnsvitenskap og juss. Vi må være på vakt så vi ikke bygger ned samlingene innenfor de fagene som ikke har kommer så langt i digitaliseringen.

     For å møte den digitale utfordringen har vi etablert Avdeling for digitale tjenester. Vi må bygge opp et miljø som helst skal ligge i forkant av utviklingen. Vi har en ny generasjon brukere som vil kreve at vi møter deres krav til tjenester. Biblioteket satser mye på undervisning i informasjonskompetanse - også for å hindre plagiering. I 2008 var det 8000 som deltok og målet er å få opplæringen i større grad integrert i annen undervisning.

 

BoB: De digitale ressursene deres betales stort sett i euro og dollar. Disse to valutaene har styrket seg betraktelig den siste tiden. Det vil gi røde bunnlinjer for mange av fagbibliotekene. Hvordan er det hos dere?

 

Andreassen: Jeg regner med at vi i år vil overskride budsjettet med 6-7 millioner bare pga valutaen, og da er det ikke rom for noen nyinnkjøp. I denne stund har vi ikke løst problemet. Vi snakker om forskningens vilkår - og det er virkelig bekymringsfullt.

 

BoB: Savner du statlige støtteordninger?

 

Andreassen: Det er lite effektivt og veldig dyrt at de store forskningsbibliotekene sitter på hver sin tue og kjøper disse ressursene. Selv om vi i dag har konsortier, så ville nasjonale lisenser være det ideelle.

 

BoB: Vil ikke open access kunne løse problemet.

 

Andreassen: I prinsippet, ja. Open access er i medvind, og det er flott, men jeg tror dessverre at vi må leve lenge med de store kommersielle forlagene. Vi satser heller ikke nok på de åpne institusjonelle arkivene.

 

BoB: Dere har en forholdsvis høy gjennomsnittsalder på de ansatte ved biblioteket. 35 prosent av personalet er over 60 år. Blir det enkelt å fylle de stillingene som blir ledige om får år?

 

Andreassen: Det vil bli store endringer blant de ansatte de neste årene, ja. Hver stilling som blir ledig nå, tar vi opp i ledergruppen og spør: Hvilken kompetanse trenger vi? Skal vi videreføre de gamle oppgavene eller trenger vi nye? Vi jobber for tiden med en kompetanse og rekrutteringsplan. Jeg tror ikke vi kommer til å få problemer med å fylle stillingene som blir ledige. UBO er en populær og flott arbeidsplass.

 

BoB: Ser du for deg at dere trenger en helt ny kompetanse i årene som kommer, at den tradisjonelle bibliotekar er på vei ut?

 

Andreassen: Nei, så kategorisk kan vi ikke si det. Vi trenger fortsatt bibliotektradisjonens kjernekompetanse innenfor kunnskapsorganisasjon, vi trenger medarbeidere som behersker den nye teknologien og vi trenger kompetanse på universitetets fagområder. I tillegg vil jeg føye til at vi trenger en grunnleggende forståelse for hvordan vi kan støtte opp om forskeren og studenten. Jeg tror den utadvendte siden vil bli viktigere. Formidlingskompetanse, tror jeg blir et stikkord. Det vil bli større behov for digital kompetanse, digital tilrettelegging og presentasjon. La meg til slutt peke på noe som er en stor utfordring: Mens søkerne står i kø når vi lyser ut bibliotekarstillinger, får vi knapt en liten håndfull til lederstillinger.

 

BoB: Er det bibliotekarutdanningen som svikter her?

 

Andreassen: Det vil jeg ikke si. Men det er grunn til å lure på hvorfor lederstillinger i vår bransje er så lite attraktive. Jeg er absolutt interessert i å få en nærmere dialog med Høgskolen i Oslo om studiets utvikling. Hvem rekrutteres til studiet og hva kan vi forvente av de kandidatene som utdannes i de nærmeste årene? Vi bør helst være på linje med tanke på hva fremtidens biblioteker vil trenge av kompetanse Får vi de vi trenger, eller må vi lete andre steder? De neste 10 årene vil det være en stor utskifting av ledere i norske biblioteker. Hvor skal vi rekruttere dem fra? Kanskje de vil hentes fra andre miljøer? Jeg skulle ønske at det var en skog av potensielle kandidater som hadde lyst til å bli ledere i norske biblioteker og fikk muligheter til å utvikle seg i den retning. Der har vi som organisasjoner også et visst ansvar. Det er i alle fall kjempespennende å jobbe som leder i et fag- og forskningsbibliotek!