Kohagrunderen i Norge

49-magnusenger.jpgHittil har lukkede, produsenteide biblioteksystemer og systemleverandører fått lov til å rå grunnen alene - og har fått legge sterke føringer på utviklingen av norsk bibliotekvesen. Nå kommer fri programvare-alternativene til Norge. Gründeren Magnus Enger er i ferd med å starte opp sitt eget firma for tjenester rundt det frie biblioteksystemet Koha og annen fri programvare for bibliotekene.

 

Av Thomas Gramstad, leder for EFN

49-magnusenger.jpgHittil har lukkede, produsenteide biblioteksystemer og systemleverandører fått lov til å rå grunnen alene - og har fått legge sterke føringer på utviklingen av norsk bibliotekvesen. Nå kommer fri programvare-alternativene til Norge. Gründeren Magnus Enger er i ferd med å starte opp sitt eget firma for tjenester rundt det frie biblioteksystemet Koha og annen fri programvare for bibliotekene.

 

Av Thomas Gramstad, leder for EFN

 

Thomas Gramstad (TG): Hva er bakgrunnen og planene for det nye firmaet?

 

Magnus Enger (ME): Visjonen min er et firma som kan fungere som et kraftsentrum for kunnskap og handling i krysningspunktet mellom fri programvare/åpen kildekode og bibliotekdata - av bibliotekarer, for bibliotekarer, bibliotek og bibliotekbrukere.

     Fra og med juni kommer jeg til å jobbe 50% med et Koha-relatert prosjekt på 3 eller 6 måneders varighet, og i tillegg satse 50% på Koha og eget firma. Når prosjektperioden utløper blir det 100% Koha, og vel så det.

     Jeg har tenkt på dette lenge, men da en intensjonsavtale med det første pilotbiblioteket kom på plass var det ikke lenger tvil om at tiden er inne.

 

TG: Hvilke behov vil ditt firma kunne dekke? Hvem er målgruppen din?

 

ME: Utgangspunktet mitt er at det blant Koha-brukende bibliotek i Norge vil være et spekter av behov, fra de som klarer seg helt på egenhånd, til de som kjøper seg til alt. Jeg ser for meg at de i norsk målestokk virkelig store bibliotekene kan klare seg på egenhånd, fordi de har ressurser til å ansette eller utdanne seg til den kompetansen som trengs for å ta i bruk fri programvare. I praksis vil dermed målgruppen bli de mindre bibliotekene, som ikke selv har kapasitet til å installere og vedlikeholde fri programvare.

     Jeg vil hovedsakelig tilby tjenester knyttet til installasjon, opplæring, drift og brukerstøtte. Det jeg ser for meg som den typiske situasjonen er at jeg installerer Koha for kunden, enten på en server som kunden har kontroll over, eller på serverplass som kunden leier av meg (la oss kalle det et Koha-hotell). I tillegg til selve installasjonen vil dette også omfatte import av bibliografiske data og andre data fra bibliotekets eksisterende system, eventuelle tilpasninger i katalogens utseende og opplæring i hvordan man bruker Koha. Etter denne første fasen går man over i en vedlikeholdsfase, der jeg sørger for at både Koha og de underliggende komponentene systemet bygger på er oppdatert og i orden, og ellers bistår med å løse eventuelle problemstillinger som måtte oppstå.

     Det vil sikkert kunne forekomme aviik fra dette mønsteret også, man kan f.eks. tenke seg bibliotek som bare vil ha hjelp til selve installasjonen, og som deretter vil klare seg på egen hånd. Jeg baserer imidlertid mine planer på at de fleste bibliotekene vil ønske seg en "hotell"-løsning, med avtale om support og vedlikehold fra leverandøren av "hotellet" - slik at de har ett telefonnummer de kan ringe og klage sin nød til hvis ting ikke fungerer som forventet. Det kan godt være jeg tar feil her, det kan f.eks. være at Koha vil appellere til andre bibliotek og bibliotekarer enn dem jeg ser for mitt indre øye, men det er det bare tiden som kan fortelle oss.

 

TG: Og du vil drive med alt dette alene?

 

ME: Jeg vil bøte på det sårbare ved å bare være ett menneske med å bygge allianser der det faller seg naturlig, og der det finnes sammenfallende interesser. Jeg har allerede en samarbeidsavtale med BibLibre (et fransk firma med 8 ansatte som tilbyr tjenester rundt Koha og det åpne hjemmesideverktøyet Drupal), som vil kunne bistå med videreutvikling av systemet der min egen kompetanse ikke strekker til. Hvis det viser seg å være et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for det vil det selvsagt bli snakk om å ansette flere etter hvert.

Jeg har ingen planer om, eller muligheter til, å ha monopol på Koha - eller fri programvare for bibliotek - i Norge, så etter hvert vil det også kunne bli snakk om et helt økosystem av ulike tjenestetilbydere, der noen spesialiserer seg på å tilby opplæring og andre spesialiserer seg på hotell-drift. Noen vil kanskje ha det som fulltidsjobb, andre vil ha det som supplement til en deltidsjobb og atter andre vil ta det ved siden av en full jobb, på kveldstid og i helger. De aller fleste vil antagelig ta seg betalt, men kanskje vil det også være noen som av sitt hjertes godhet, eller for å få erfaring eller status, tar på seg slike oppgaver gratis.

 

TG: Er det oppgaver på dette området som ditt firma ikke vil drive med?

 

ME: Ja, det er en del oppgaver som etter min mening ikke bør ivaretas av ett enkelt kommersielt firma:

 

- Organisere vedlikehold av oversettelsene

- Organisere nasjonale møter/konferanser for alle bibliotek i Norge som bruker Koha, uavhengig av om de klarer seg på egenhånd eller kjøper alt av tjenester fra den ene eller andre leverandøren

- Organisere spleiselag for utvikling av ny funksjonalitet.

 

Dette ser jeg for meg som en medlemsorganisasjon, der medlemmene betaler en årlig avgift som finansierer aktivitetene, og der det man får igjen for avgiften f.eks. er at man får lov til å være med på årlige "brukermøter". Men det må jo nesten være opp til de aktuelle bibliotekene å bestemme seg for hvordan dette skal organiseres. Jeg ser ihvertfall for meg at vi bør etterstrebe et miljø som favner alle Koha-brukende bibliotek, uavhengig av om de gjør alt med Koha selv, eller om de kjøper tjenester fra den ene eller den andre leverandøren.

     Jeg vil dessuten ha fokus på web-basert programvare, siden det er det jeg kan mest om. Det vil si at f.eks. Linux på publikumsmaskiner ikke er noe jeg vil tilby tjenester rundt, ihvertfall ikke i første omgang.

 

TG: Vil firmaet ditt bare tilby tjenester knyttet til Koha?

 

ME: Nei, jeg ser ingen grunn til å begrense seg til bare å tilby tjenester i tilknytning til Koha. For det første finnes det flere andre frie biblioteksystemer og for det andre finnes det mye annen fri programvare som kan være aktuell for norske bibliotek.

     Fordelen med å fokusere på biblioteksystemer i starten er at det er noe alle bibliotek må ha, og som det dermed også må finnes noen penger til - og når jeg kan friste med priser på Koha som ligger under det bibliotekene betaler for sine systemer i dag vil jeg kanskje ha et lønnlig håp om å kunne friste noen til å bytte system.

 

TG: Er fremtiden lys for Koha og frie biblioteksystemer i Norge?

 

ME: Ja, jeg tror 2009 blir et bra år for fri programvare i bibliotekene! Jeg synes det er flere tegn i tiden som peker i den retningen nå, f.eks. vil det bli arrangert en konferanse om bibliotek og fri programvare i Bergen til høsten, under navnet "Frie bibliotek".

 

- - - -

 

piler-red.jpgBakgrunn: Koha kommer til norge

Dagens proprietære biblioteksystemer melker markedet - f.eks. koster det flere millioner for å implementere sentrale protokoller.

     Med utgangspunkt i miljøet rundt Koha-Norge-forumet, som består av ca. 130 personer med varierende hovedsakelig bibliotek- eller IKT-bakgrunn, ble det arrangert et planleggingsmøte i slutten av februar. Målet var å gå gjennom mulighetene for å få etablert en norsk virksomhet for frie biblioteksystemer, spesielt Koha, og evt. annen fri programvare for bruk i biblioteker, og se om man kunne enes om organisering av og samarbeid om felles målsetninger og planer for slik virksomhet fremover.

     17 personer var tilstede på møtet. Vi hadde besøk av Nicolas Morin som presenterte BibLibre, det franske firmaet som jobber med å tilby Koha-tjenester. BibLibre vil inngå partnerskap med et norsk firma for å tilby tjenester til norske biblioteker. De ønsker å koordinere utviklingen av programvaren for å unngå dobbeltarbeid og "forking" (splittelse av programvare-utviklingen). De legger også vekt på å bygge, styrke og hente støtte fra community, dvs. bygge opp et fullverdig økosystem rundt Koha. Firmaer for ILS (biblioteksystemer) er vanligvis spesialfirmaer og ikke breddefirmaer. Det var derfor enighet på møtet om at målet måtte være et eget selskap med fokus på ILS, og som ved behov kan kjøpe tjenester av alliansepartnere. Deltakerne på møtet var også enige om følgende målsetning:

     Det skal etableres en kommersiell virksomhet som skal tilby et IT-system for biblioteker basert på fri programvare til det norske markedet. Dette kan være basert på f.eks. Koha, og det kan også omfatte integrasjon med hjemmesider, f.eks. ved bruk av Drupal-modulen SOPAC eller lignende.

     Men der sluttet enigheten på møtet. Det var stor uenighet om bl.a. organisasjonsform for firmaet. Møtet førte likevel til mange avklaringer og det åpnet veien for etableringen av Magnus Engers nye firma, og for flere samarbeidspartnere og støttespillere. Det vil også bli opprettet en medlemsforening/paraplyorganisasjon for friprog-aktører innen biblioteksektoren.

 

- - - -

 

piler-red.jpgDette er Koha
Det første integrerte biblioteksystemet basert på fri programvare.

Første versjon laget i 1999 av Katipo Communications, New Zealand-

Ordet "koha" er et maori-ord som betyr "gave" og som uttrykker kulturelle skikker og tradisjoner forbundet med gjensidighet og utveksling av gaver-

Forvaltes idag av et voksende internasjonalt brukermiljø som inkluderer bibliotekarer, programmerere, brukere og firmaer som etterlyser og utvikler nye egenskaper.

Oversatt fra engelsk til mange andre språk, bl.a. fransk, kinesisk, arabisk -- og nylig til bokmål og nynorsk.

Kan kjøres på alle operativsystemer og i alle nettlesere.

Web-basert grensesnitt, moduler gjør bruk av MySQL, Apache og Perl.

Støtter vanlige bibliotekstandarder som MARC og Z39.50-

Støtte for Zebra-database.

GPL-lisensiert.

Kan lastes ned fritt og gratis fra www.koha.org

Ggrundig dokumentasjon kan lastes ned fra www.kohadocs.org eller fra Koha-wiki, wiki.koha.org

Norsk Koha-firma startet opp i 2009.

 

- - - -

 

piler-red.jpgMagnus Enger

Bibliotekar ved Høgskolen i Bodø 2000-2009

Sitter i prosjektgruppa for Biblioteklaboratoriet

Bibliotekarutdanning fra HiO, 1999.

Mastergrad i dokumentasjonsvitenskap ved UiTø 2004. Masteroppgave:

"The concept of 'overlay' in relation to the Open Archives

Initiative Protocol for Metadata Harvesting (OAI-PMH)".

Driver nettstedet http://collib.info/

Finnes også på Enger 2.0 Meta, http://www.enger.priv.no/