Nyttig for Namdalen

24Namdalsbibliotekene-1.jpgProsjektet Namdalsbibliotekene har hevet de ansattes kompetanse, gitt brukerne et bedre tilbud - og datasystemet en høyst nødvendig oppgradering, forteller fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin Storvig.

 

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad

24Namdalsbibliotekene-1.jpgProsjektet Namdalsbibliotekene har hevet de ansattes kompetanse, gitt brukerne et bedre tilbud - og datasystemet en høyst nødvendig oppgradering, forteller fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin Storvig.

 

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad

 

Forarbeidet til prosjektet Namdalsbibliotekene, startet i 2003. I 2005 ble det satt i gang. De 14 nord-trønderske kommunene som var med, ble delt inn i tre regioner: Ytre, Midtre og Indre Namdalen. Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag tok på seg rollen som koordinator, mens ABM-utvikling, Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene sørget for startfinansieringen.

 

Interkommunalt

- Vi i biblioteksektoren er ikke alltid så gode på samarbeid, slår fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin Storvig, fast. - Dette er imidlertid ikke noe politisk problem. Det finnes mange gode eksempler på interkommunalt samarbeid i Namdalsregionen, blant annet innen IKT og søppelhåndtering, fortsetter hun. Og idéen til Namdalsprosjektet kom nettopp fra politisk hold, fra en varaordfører i Namsskogan kommune.

     De fleste bibliotekene i Namdalen, som i mange andre tynt befolka regioner, er små. Og ressursene er begrensa. Når hver enkelt bibliotekar sitter alene på hver sin tue, blir det vanskelig å lansere nye tiltak. Det var nettopp dette en ville gjøre noe med. Slik sett kan Namdalsbibliotekene kalles et organisasjonsutviklingsprosjekt. Inspirasjon til hvordan gjøre dette rent praktisk, ble hentet fra tilsvarende prosjekt i blant annet Østfold og Hordaland.

     Men ingenting skjer uten penger. Etter avtale med kommuneledelsene, ble derfor 10% av bibliotekenes ressurser forbeholdt prosjektet. Tilskudd fra ABM-utvikling og fylket gjorde det mulig å engasjere en koordinator i 40% stilling i hver region. Prosjektmidlene gjorde det også mulig å oppgradere bibliotekenes programvare, slik at de ble tilgjengelig med nye tjenester på nettet.

     Fylkesbiblioteket sørget for å opprette møteplasser. De ble etablert på flere nivå, fra Grongseminar som er åpent for alle, til rene lederteamsmøter.

     - Det har vært en stor inspirasjon å jobbe med Namdalsbibliotekene. Vi ser at vi har lykkes med å få til samarbeid og kompetanseheving på tvers av kommunegrensene, sier Storvig.

 

Nye kolleger

Den kanskje største fordelen med Namdalsprosjektet, var at bibliotekarene følte de fikk kolleger. Møteplassene som ble opprettet, sørget for at de ble kjent med bibliotekarene i nabokommunene. Nå satt de ikke lenger alene hver for seg, kun opptatt med å få unna de daglige oppgavene.

     - Bibliotekarene har fått mulighet til å lufte idéer, for eksempel om en skal opprette barnehagebibliotek eller arrangere forfatterbesøk. Det er vanskelig å være kreativ alene. En må ha noen å diskutere idéene sine med, slår Storvig fast.

     24Namdalsbibliotekene-2.jpgSigrunn Solbakken (bildet), biblioteksjef i Snåsa, var i utgangspunktet skeptisk til Namdalsbibliotekene. Hun har opplevd at det er mange prosjekt det kommer lite ut av. Men hun ble omvendt, og er nå svært fornøyd. - For oss på små bibliotek, ble det aldri noen store planer. Men nå har vi fått den nødvendige puffen og inspirasjonen. Ikke minst er det kjekt å ha fått flere kolleger, når jeg ellers alltid er alene om alt. Jeg har fått noen å diskutere med, å dele erfaringer og meninger med. Og det ble mye lettere å løfte telefonrøret når jeg kan spørre folk jeg kjenner, forteller hun.

     Dessuten ser hun at biblioteket, gjennom deltakelsen i Namdalsbibliotekene, har fått større slagkraft overfor politikerne. - Det er tyngre for en politiker å si nei i en sak nå, dersom nabokommunene sier ja, sier Solbakken.

 

Bedre datasystem

Datamessig har Namdalsbibliotekene betydd mye. Flere av bibliotekene hadde avleggs datasystem, med heller 24Namdalsbibliotekene-3.jpgmangelfulle databaser. Beate Bjørklund (bildet) oppdaget dette da hun som nyutdannet bibliotekar fra Universitetet i Tromsø i 2005, startet i stillingen som biblioteksjef i Grong. - På universitetet fikk jeg høre at det ikke var nødvendig å lære manuelle utlånsteknikker, fordi det ikke lenger fantes bibliotek som ikke hadde utlån på data. Det stemte ikke her i Grong, smiler hun litt oppgitt ved tanken.

     I dag har bibliotekene i Namdalen nytt datasystem (Mikromarc 2). Bjørklund har vært engasjert i å lære opp andre bibliotekarer i bruken av det. Boksamlingene er lagt inn i databaser, og via Trøndelag Samsøk kan publikum søke etter samme bok i alle de 14 bibliotekenes baser samtidig.

     - Prosjektmidlene vi fikk til å kjøpe inn Mikromarc 2 har vært svært positivt for oss, sier Bjørklund.

     Ved siden av å kunne søke i flere bokbaser samtidig, har Namdalsbibliotekene gitt brukerne enda en fordel. De har fått nasjonale lånekort. Dermed kan de låne bøker i hvert eneste et av bibliotekene i Namdalen. - Dette fikk vi på plass mye raskere enn hva vi ellers ville fått, sier fylkesbiblioteksjef Storvig. - Det setter Namdalsbibliotekene inn i en større sammenheng. Samtidig er det praktisk i en region der mange er mobile og vant til å bruke tjenester på tvers av kommunegrensene.

 

Føres videre

Nå er prosjektet formelt avslutta. Storvig så det ble vanskelig å spleise på de tre interkommunale koordinatorstillingene utover selve prosjektfasen. De er derfor kuttet ut. Men selv om koordinatormidlene er borte, føres prosjektets visjoner videre.

     - Alle møteplasser fortsetter som før. Rollen som koordinator vil gå på omgang ved at biblioteksjefen som er ansvarlig for neste regionmøte, får denne rollen, forteller Storvig.