Drammens-laboratoriet

12-13 Drammen - brukes s 13.jpgPå Drammensbiblioteket liker de å prøve ut nye tilbud og gjøre ting ingen før dem har gjort. - Biblioteket vårt er et laboratorium. I stedet for å vente på at ting skal være ferdig utprøvd av andre, går vi i gang og prøver det ut selv, sier biblioteksjef Sølvi Tellefsen. Illustrasjonsbilde: Trond Isaksen.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

12-13 Drammen - brukes s 13.jpgPå Drammensbiblioteket liker de å prøve ut nye tilbud og gjøre ting ingen før dem har gjort. - Biblioteket vårt er et laboratorium. I stedet for å vente på at ting skal være ferdig utprøvd av andre, går vi i gang og prøver det ut selv, sier biblioteksjef Sølvi Tellefsen. Illustrasjonsbilde: Trond Isaksen

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

 

I 2009 ble Drammensbiblioteket kåret til Norges nest beste folkebibliotek av Dagbladet og Prosa. Da hadde biblioteket for lengst markert seg med et mangfold av tilbud langt utover de tradisjonelle bibliotekoppgavene med utlån av tekst, lyd og bilder, samt en og annen lestestund og utstilling. Ved Drammensbiblioteket omfatter aktivitetene blant annet foredrag, debattmøter, advokatvakt og internettopplæring. I tillegg kommer årlig utdeling av "Brakeprisen" og spillnetter der ungdommer samles for å spille alt fra Ludo til avanserte dataspill og ha det gøy natta gjennom.

     På spørsmål om hvordan Drammensbiblioteket framstår som et framtidsrettet bibliotek, er det likevel ikke bredden av aktiviteter og tilbud biblioteksjefen trekker fram.

     - Det er flott med biblioteket som et sted for å lære, være, gjøre og oppleve, understreker Sølvi Tellefsen. - Men det som kjennetegner oss i forhold til en del andre folkebibliotek, er at vi er åpne for å prøve ut ting andre ikke har gjort før.

 

Våg å prøve

Tellefsen er ofte på reisefot til andre folkebibliotek, og da blir hun ofte spurt om hvordan man skal få til det ene og det andre.

     - Da svarer jeg at det bare er å starte selv. Ikke vent på at andre finner ut av tingene. Vår erfaring er at det å prøve gir mye erfaring. Selv i dårlige prosjekter, er det mye god læring. Hvis du ikke tør å våge, vil du ikke kunne vinne noe heller.

     Biblioteksjefen trekker spesielt fram to eksempler der Drammensbiblioteket har tatt seg fram gjennom upløyd mark. Det ene gjelder introduksjonen av et bredt spilltilbud i biblioteket. Det andre er arbeidet med å etablere en nasjonal portal for utlån av ebøker.

     - Ingen hadde jobbet med nasjonal portal for nedlastning av ebøker i bibliotek da vi begynte. Hadde vi ventet til andre hadde gjort noe, da hadde kanskje noen utenfor biblioteksektoren gått i gang og etter hvert invitert bibliotekene med seg. I så fall hadde ikke bibliotekene vært i den posisjonen jeg mener vi i dag er i når det gjelder ebøker.

 

"Biblioteket" lenge leve

Ved Høgskolen i Oslo er biblioteket døpt om til Læringssenteret, og i London har de bygget en ny type institusjoner de kaller "Idea Store". Poenget er å komme bort fra det tradisjonelle bibliotekbegrepet. Men Sølvi Tellefsen ser ingen grunn til å begrave begrepet. Snarere tvert om.

     - Biblioteket er et fint begrep og et begrep som har festet seg gjennom mange, mange år. Spør mannen i gata om hva et bibliotek er, så har han en klar forestilling om det. Bibliotek er et internasjonalt forstått begrep, så det skal vi ikke tulle med. For eksempel har en innvandrer fra Tyrkia et klart forhold til bibliotek og vet hva det er.

     Tellefsen mener læringssenter gir bestemte assosiasjoner som ikke nødvendigvis stemmer med et bibliotek. Litteraturhus og kulturhus er på sin side for vage og ulne betegnelser til å brukes om bibliotek.

     - Å gjøre biblioteket framtidsrettet dreier seg om noe annet enn å døpe det om. Det handler om hvordan vi jobber internt, hva vi gjør inne i biblioteket. Jeg håper virkelig ikke at bibliotekbetegnelsen er på vei ut.

 

Ut med brukeren, inn med kunden

Samtidig som Tellefsen ivrer for å beholde "biblioteket", vil hun bli kvitt "brukeren". "Låneren", "låntakeren" og "publikum" vil hun også ha ut av framtidens bibliotek. I stedet ønsker hun kunden velkommen.

     - Hvis du tenker kunde, da tenker du en helt annen type service enn om du tenker bruker. En kunde skal behandles slik at vedkommende opplever at "ja, hit vil jeg komme igjen". Tenk parallellen til en butikk, der kunden kommer inn for å kjøpe et skjerf og går ut med en hel garderobe - og er strålende fornøyd og gjerne vil tilbake!

     Slik skal det være også på biblioteket. Men kundetenkningen er viktig ikke bare for å gi service til de som kommer. Det er nødvendig også for at framtidens bibliotek skal nå bredere ut og markedsføre sine tilbud og tjenester til flere.

     - Jeg er opptatt av at vi må nå ut til de som er der ute, de som aldri har vært på biblioteket. Vi må få de til å komme inn til oss! Og da er jeg i tvil om vi får en god nok forståelse av situasjonen hvis vi snakker om låner eller bruker.

 

Hold fast ved gratisprinsippet

For mange lukter kundebegrepet umiskjennelig av kommersialisering, betalingstjenester og privatisering av bibliotekstilbudet. Slik er det ikke for Sølvi Tellefsen. Selv om hun har BI-utdannelse på cv-en, drømmer hun ikke om at framtidens bibliotek blir privatfinansiert.

     - Jeg sier ikke at vi i framtiden ikke kan privatisere noe av det vi gjør. Det kan jeg ikke svare på i dag. Men det grunnleggende og flotte med biblioteket er at det er gratis og åpent for alle. Det skal vi holde fast ved, sier Tellefsen.

     - Tenk om vi hadde privatisert for eksempel spilltilbudet vårt. Da hadde vi fått noen som hadde hatt råd til bruke det og andre ikke, og det hadde skapt et A-lag og et B-lag. Det ønsker vi ikke i Norge. Vi er et sosialdemokratisk samfunn, og det må vi hegne om.

 

Frykter ikke konkurransen

Sølvi Tellefsen er enig med de mange som mener at det er møteplassen og aktivitetene som vil kjennetegne folkebibliotekene i framtiden. Kjerneoppgavene innenfor disse aktivitetene og møteplassene vil være formidling kunnskap og kultur, fastslår biblioteksjefen. Og hun er ikke redd for konkurransen fra litteraturhus, kulturhus og andre som beiter på samme marker.

     - Jeg mener vi utfyller hverandre godt. Vi har ulike tilbud, og mange av de som bruker våre tjenester ville aldri dratt inn til byen for å oppsøke et litteraturhus. Det gjelder for eksempel de mange innvandrerne vi har på internettkurs.

     Men risikerer biblioteket å bli redusert til et lavterskeltilbud som er interessant først og fremst for ressurssvake, undrer vi. Slett ikke, ifølge Tellefsen. Hun trekker fram bibliotekarenes spisskompetanse med å finne fram til relevant og kvalitetssikret kunnskap i dagens informasjonsjungel.

     - Det er en unik kompetanse som bare bibliotekene har. Den kompetansen kan vi markedsføre sterkere blant annet overfor aktører i næringslivet, slik at de bruker bibliotekene mer.

 

Større mangfold

Hittil har bibliotekarene vært den dominerende yrkesgruppen i et bibliotek. Slik blir det neppe i framtiden. Skal forventingene og ambisjonene innfris, kreves større faglig bredde blant de ansatte.

     - Vi må få inn mer pedagogikk, mer it-kompetanse inkludert webdesign, arbeid med sosiale medier og kommunikasjon på nettet, og ikke minst salg- og markedsføringskompetanse, sier Sølvi Tellefsen.

     - Men den grunnleggende kompetansen i et bibliotek, må være den som ligger hos bibliotekarene. Har vi ikke den på plass, så begynner vi å rokke ved hele biblioteket.