Framtidens helter!

1 www.jpgDa verdensveven var i sin barndom, i siste halvdel av 1990-tallet, var det flere som spekulerte på hva denne informasjonsflommen vil bety for bibliotekene og bibliotekarer. En rapport fra Benton Foundation og Kellog Foundation høsten 1996 sa at bibliotekene ikke hadde noen fremtid i denne fagre nye verden...

 

Av Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT

1 www.jpgDa verdensveven var i sin barndom, i siste halvdel av 1990-tallet, var det flere som spekulerte på hva denne informasjonsflommen vil bety for bibliotekene og bibliotekarer. En rapport fra Benton Foundation og Kellog Foundation høsten 1996 sa at bibliotekene ikke hadde noen fremtid i denne fagre nye verden.

     Redaktøren for tidsskriftet Scientific American, John Rennie, mente noe helt annet. I heftet for mars 1996 skrev han: "For taming this particular frontier the right people are librarians, not cowboys. The internet is made of information, and nobody knows more about how to order information than librarians, who have been pondering that problem for thousands of years..."

 

14 år senere

Så hva er situasjonen nå, fjorten år og mange milliarder vevsider senere? I vår kom forfatteren Marilyn Johnson med en bok som allerede er blitt mye kommentert: "This book is overdue! How Librarians and Cybrarians could save us all." Hun er journalist og har skrevet mye annet - denne boken er en hyllest til bibliotekarer som jobber hardt med å kombinere ny teknologi med referansetjenester og å bevare materiale i en tid med nedskjæringer og stadig nye digitale utfordringer.

     Mye av boken skildrer hvordan gammel historie går tapt hvis ikke bibliotekene redder dem. Hun starter i biblioteket i Deadwood, Syd Dakota, kjent fra TV-serien. Det er en hundre år gammel mursteinsbygning. I kjelleren, lagret i hvelv og beskyttet mot forfall, ligger aviser og annet trykt materiale tilbake til 1876, et autentisk bilde fra den ville vesten.

     Det finnes også et annet Deadwood bibliotek i en gammel bygning, den er laget i stilen fra 1880 tallet. Dit kommer brukere fra hele verden, mange i kostymer fra den tiden og de kan gå inn i salooner for å se hvordan det var der og å stille bibliotekarene alle mulig spørsmål om historiske forhold. Dette biblioteket er imidlertid virtuelt, i Second Life. Hit kommer brukerne som avatarer med autentiske kostymer for å få en smakebit av den gamle vesten og knytte kontakter med andre i et virtuelt informasjonssamfunn. Det er en avgrunn mellom disse to formene for å sette opp bibliotektjenester, men målet er det samme for begge.

     Dette et av bokens hovedtema - bruk av ny teknologi for å få bibliotekarenes budskap ut. Second Life (SL) er et av de nye media, og kanskje det mest moderne. Mange setter opp virtuelle bibliotek i SL, det norske Norgesbiblioteket er også der. Det er en møteplass hvor stadig flere møtes til samtaler og hvor man kan være seg selv - eller en helt annen. Samtalene går vidt og bredt, også om bibliotekspørsmål. Et helt unikt felleskap har oppstått. La meg likevel skyte inn en personlig kommentar: Problemet med SL, er ressursene som kreves for å etablere seg. I tillegg til at det krever ekstra dataressurser i maskinen, er det også en del å lære før man kan kaste seg ut i det. En foreleser på en onlinekonferanse sa at det var veldig enkelt - etter de første tjue timene.

     Blogging er et av de andre redskapene hun skriver om.. Stadig flere kaster seg over bloggingen og får frem nye sider av faget. Enda viktigere, mange bloggere setter dagsorden for ALA konferanser og andre viktige bibliotekmøter.

 

Hyllest

Johnsons hovedbudskap til bibliotekarene er kort fortalt: Få informasjon ut til folket, noe hun mener de er spesialister på. Bibliotekarer går ut på gatene under demonstrasjoner, væpnet med bærbare datamaskiner og smarte mobiltelefoner for å oppdatere deltakerne om hva som foregår og skaffe øyeblikkelig bakgrunnsinformasjon. Mange hjelper til med å bygge opp informasjonskompetanse. I Roma har den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas et program for å hjelpe ulandsstudenter til å finne og bruke informasjon. Programmet er et samarbeid med bibliotekarer og det er ikke bare katolikker som er med, en av lederne er en mormon. Dette minnet meg om Hilde Frafjord Johnsons ord på IFLA konferansen i 2005: "Vi kan ikke vinne krigen mot fattigdom uten våre bibliotek og bibliotekarer."

     Det er umulig å komme inn på alt i boken, den vrimler av historier og personer som hver for seg kjemper for å bevare informasjon og bringe den videre. Samtidig gjør de mye annet, det mest originale hun forteller om er konkurransen i synkron boktralletrilling. Hun gir levende portretter av engasjerte og originale personer og samlinger. Boken er full av engasjerende mennesker og forteller om innsatsen de gjør for sine samlinger, enten det er for en gigant som NY Public Library eller en smal spesialsamling som den til American Kennel club. Kampen mot FBI og US Patriot Act har et eget kapittel. Hele boken er en hyllest til og et kampskrift for det arbeidet bibliotekarer gjør for å møte utfordringene fra nye media for å få sin informasjon og sine samlinger aktuelle og ut til folket.

 

Bokens svakhet

Der ligger også bokens mangel. Den beskriver engasjerende det arbeidet som blir gjort for å bevare og formidle de kildene vi har. Men hva med alle de nye kildene som kommer utelukkende på internett? John Rennies ufordring ligger der fortsatt, selv om jeg ikke liker hans bilde om at villmarken må temmes. Jeg foretrekker heller å sammenlikne oss med Norsk Turistforeningen. I den digitale villmarken er det store skatter, men også kvikksand, stup, elver. Bibliotekene skal være som turisthytter hvor man kan komme og få solid informasjon, hvile, felleskap - før man igjen gir seg ut på skattejakten. Eller for å sitere Jon Bing:

     «Å spørre om vi trenger bibliotekene nå som det finnes så mye informasjon avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier». (Morgenbladet, 29.07.2005). Uansett hvordan vi ser på det, vi har fortsatt en stor utfordring fra verdensveven.

     Boken har i seg selv også noen svakheter som bibliotekarer reagerte på. Den mangler register, for å ta en ting. Det har ansporet til innsats fra leserne. Boken har nemlig en hjemmeside hvor leserne har lagt inn informasjonen boken ikke hadde: Indeks og oversikt over bibliotekarblogger nevnt i boken er to av tingene jeg savnet og som finnes der. Boken har også en egen fan-side på Facebook, hvem eller hva har ikke det i disse tider?

 

Av Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT

 

Omtalt bok:

Marilyn Johnson: This book is overdue! How Librarians and Cybrarians could save us all
Harper-Collins 2010
ISBN 978-0-06-143160-9


Noen viktige lenker:
Boken hjemmeside: http://www.thisbookisoverdue.com/,
Forfatterens hjemmeside: http://www.marilynjohnson.net/
Norske tjenester i Second Life: http://virtueltbibliotek.wordpress.com/
Boktrallekonkurranse: http://www.youtube.com/watch?v=HtmZxghTkyY, blant mange andre, søk på book cart drill.
Artikkelen fra Benton Foundation: http://www.benton.org/archive/publibrary/kellogg/buildings.html, sitert over 70 ganger i Google Scholar.
Kommentar til denne fra Leigh S. Estabrook, 1997: The Benton report: A response,  http://findarticles.com/p/articles/mi_m1387/is_n1_v46/ai_19969815/

Andre artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html