Leseglede i Horten

8-9_HortenLeselyst kommer ikke alltid av seg selv. Men det hjelper når ledelsen og bibliotekarer har et godt samarbeid, viser et prosjekt ved Horten videregående skole. På bildet: Rådgiver Margret Yrr Vigfusdottir (f.v.), bibliotekar Ingunn Elise Hellingsrud, bibliotekar Oxana Petrovna Qvam og studierektor Marianne Kristoffersen Egeland.

Av Odd Letnes, redaktør

8-9_HortenLeselyst kommer ikke alltid av seg selv. Men det hjelper når ledelsen og bibliotekarer har et godt samarbeid, viser et prosjekt ved Horten videregående skole. På bildet: Rådgiver Margret Yrr Vigfusdottir (f.v.), bibliotekar Ingunn Elise Hellingsrud, bibliotekar Oxana Petrovna Qvam og studierektor Marianne Kristoffersen Egeland.

Av Odd Letnes, redaktør

Leseferdighetene til elever ved landets videregående skoler har et stort forbedringspotensial. Det viser resultater fra de nasjonale prøvene. Denne utfordringen ønsket de å ta på alvor i Horten og gjennomførte i høst et bredt anlagt lesestimuleringsprosjekt for de yrkesfaglige elevene på Vg1 ved Horten videregående skole.

Læringssenteret har vært en primus motor i prosjektet. Det har gitt bibliotekarene et nytt ansikt utad.

-- Vi startet på begynnelsen av høstterminen og kurset varte i åtte uker. Hensikten med tiltaket var kort fortalt å gjøre elevene til bedre lesere, forteller bibliotekar Oxana Petrovna Qvam.

-- Målgruppen var både de som leser, men ikke forstår så godt det de leser og de som allerede har en viss ferdighet, men ønsker å bli bedre, legger bibliotekar Ingunn Elise Hellingsrud til.

 

Forankring i ledelsen

Mange skolebibliotekarer vet at man iblant kan føle seg litt alene som bibliotekar på en stor skole, og det er en dårlig strategi å gjemme seg bort å håpe at elevene kommer av seg selv til biblioteket.

-- Det er viktig å vise fram hva biblioteket kan tilby og hvilken ressurs det er for undervisningen, mener Qvam.

-- Noe annet som er veldig viktig når vi snakker om så store prosjekter som dette, er at det er forankret i skolens ledelse. Når ledelsen er med, betyr det at hele skolen er med. Da forplikter alle lærerne seg til å delta. Uten denne forankringen i ledelsen, hadde vi nok aldri nådd fram til elevene.

Studierektor Marianne Kristoffersen Egeland er enig:

-- Lesing er en grunnleggende ferdighet som gjør at elevene lettere kan forstå fagtekster i alle fag, enten de går på Helse og sosialfag, Elektrofag eller Teknikk og industriell produksjon. Da bibliotekarene presenterte planene for oss, så vi raskt at dette er et prosjekt vi tror på, og som vi ville innlemme i skolens undervisningsplaner.

-- Det er viktig at ledelsen vedtar å sette i gang slike prosjekter, sier rådgiver Margret Yrr Vigfusdottir. – Men det er vel så viktig med dyktige og engasjerte bibliotekarer. Det er de som har hatt ansvaret for store deler av den praktiske gjennomføringen.

 

Inspirerende presentasjoner

Under prosjektperioden hadde elevene én skoletime stillelesing hver dag. I tillegg ble elevene oppfordret til å lese 30 minutter hver dag utenfor skoletiden. For denne lesingen skulle de føre en enkel logg for å strukturere lesingen.

-- Hva har dere bibliotekarer gjort?

-- Vi har brukt den kunnskapen vi har om litteratur og formidling og kjøpt inn gode og spennende ungdomsbøker for 42 000 kroner, både på norsk og engelsk. Vi har nok lest 50 bøker som en del av prosjektet. En veldig viktig del av prosjektet var å gi det en ”kickstart” i de klassende som deltok. Vi hadde derfor flere runder hvor vi besøkte klassene og snakket om bøker.

Her er det på sin plass å legge til at dette høstet Hellingsrud mye ros for. Blant annet sa en lærer i en spørreundersøkelse som ble gjort etter at prosjektet var ferdig:

”Bokpresentasjonen var god, og dere gjør en fin jobb med å presentere ulike typer litteratur. Dere er også flinke til å bruke ”teaser” og video for å skape interesse for bøker. ”

En annen svarte: ”Meget bra. Godt pedagogisk opplegg.”

-- Det er klart det er oppmuntrende med slike tilbakemeldinger, er bibliotekarene enige om.

 

Ny runde til høsten

Ledelsen opplever prosjektet som så vellykket at den har bestemt at det skal kjøres et tilsvarende prosjekt til høsten.

-- En viss andel av målgruppen leser ikke bøker i det hele tatt. Klarer vi på denne måten å få disse til å lese en eller flere bøker og kanskje oppdage at lesing åpner mange nye dører både innenfor og utenfor skolen, så har vi oppnådd mye, sier Kristoffersen Egeland.

Et lesestimuleringsprosjekt av denne typen har vært utprøvd både i ungdomsskolen og i voksenopplæring – med meget gode resultater. Etter hva Bok og Bibliotek har brakt i erfaring er det første gang et så systematisk lesestimuleringsopplegg er prøvd ut ved en videregående skole.

–Dersom andre skolebibliotekarer omkring i landet ønsker å vite mer, er det bare å ta kontakt, oppfordrer Qvam og Hellingsrud.

 

- - - -

 

Klippet fra evalueringsrapporten:

- Suksessfaktor for prosjektet er at elevene får lov til å lese på skolen.

- Elevene blir ikke avbrutt av forstyrrende elementer som mobiltelefoner og PCen.

- Biblioteket i Horten har også høstet frukter av prosjektet ved at elever som står på venteliste på Læringssenteret, låner bøkene på folkebiblioteket.

- Elevene begynte å tipse hverandre om bøker de hadde lest.