Nasjonal biblioteklogo – samlingspunkt eller avsporing?

1_Norges_kart_-_logo-1Bokhandlerkjedene har det og Posten har det. Det samme gjelder de mange hundre frivillighetssentralene landet rundt. Så hvorfor kan ikke folkebibliotekene også få på plass en felles nasjonal logo?

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

1_Norges_kart_-_logo-1Bokhandlerkjedene har det og Posten har det. Det samme gjelder de mange hundre frivillighetssentralene landet rundt. Så hvorfor kan ikke folkebibliotekene også få på plass en felles nasjonal logo?

- - - -

DETTE ER SAKEN: Diskusjonen om en nasjonal biblioteklogo har kommet og gått i flere år. Senest på bibliotekmøtet i Stavanger i mars og etter det på Biblioteknorge-lista. Mange av de som tar initiativ til logodiskusjonen, mener en nasjonal logo er viktig for å markedsføre folkebibliotekene bedre. Bok og Bibliotek går her nærmere inn på saken og ser på de ulike argumentene.

- - - -

-- Felles logo er en god idé som burde vært på plass for lenge siden, sier Berit Bjørklid. – Folkebibliotekene er del av et nasjonalt system, noe som ble styrket med innføringen av nasjonalt lånekort. En felles logo vil bidra til å markedsføre biblioteket utover hele landet.

Biblioteksjef Berit Bjørklid i Lørenskog kommune er klar i sin holdning: Ja til nasjonal biblioteklogo. Hun mener biblioteksektoren har mye å lære av kommersielle aktører og har lenge etterlyst bedre markedsføring av bibliotekene.

Bjørklid mener en nasjonal logo kan fungere som en reklameplakat for bibliotekene landet rundt.

-- Ser du et museumsskilt, tenker du «ja, der er et museum», og så får du lyst til å gå dit. Sånn kan det også være med folkebiblioteket. Tross store forskjeller når det gjelder størrelse, tjenester og åpningstid, er et folkebibliotek et folkebibliotek.

 

Ja takk, begge deler

Berit Bjørklid er på linje med majoriteten av bibliotekfolket. Innpå seks av ti norske folkebibliotek kan tenke seg å bytte ut egen logo med en felles nasjonal logo, mens bare 7,8 prosent ønsker å beholde sin egen logo. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av bibliotekstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Drøyt halvparten av landets 430 folkebibliotek svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført høsten 2010.

Bjørklid har forståelse for de som er opptatt av den lokale, kommunale forankringen og tydeliggjøring av den. Men hvorfor ikke tenke både-og, en logo som er både lokal og nasjonal og sier «same but different», spør biblioteksjef Anne Kristin Undlien ved Kristiansand folkebibliotek. Hun viser til bokhandlerkjeden Libris sin logo.

«Der står det Libris, og rett under i mindre bokstaver, kommer stedsnavnet til akkurat denne Libris-butikken,» forklarer Undlien i et innlegg på Biblioteknorge-lista.

 

Mer synlig i terrenget

Innføring av en nasjonal biblioteklogo betyr mer enn at «innpakningspapiret» blir nytt, ifølge Anne Kristin Undlien.  

-- Felles logo handler om bibliotekutvikling og er en naturlig del av å profesjonalisere og kvalitetssikre tilbudet. En nasjonal logo viser felles styrke og at det enkelte biblioteket er del av noe større, sier Undlien til Bok og Bibliotek.

Dessuten blir det lettere å gjøre seg synlig i terrenget med en nasjonal, lett gjenkjennelig logo som kan brukes på veiskilt og ved selve biblioteket.

-- Et felles skilt som viser veien til biblioteket er nyttig for de som kommer til et nytt sted. På samme måte som skilting viser hvor apoteket er, kan et bibliotekskilt vise hvor biblioteket ligger.

Undlien lurer på om de som er imot nasjonal logo er engstelige for å skitne hendene til med kommersialisme og markedsføring.

-- Men vi er allerede litt butikk, og blir det i økende grad. Vi er ikke i den monopolstillingen vi en gang var , sier Undlien.

 

Identitetsbyggende

En av de ivrigste i logodebatten på Biblioteknorge-lista er Martin Kristoffer Bråthen, førstekonsulent på Lambertseter bibliotek i Oslo. Han er klart for en nasjonal biblioteklogo.

-- Jeg tror et felles visuelt samlingspunkt som gjør bibliotekene gjenkjennelige, vil ha en stor markedsføringsverdi, sier Bråthen. – Når kjerneverdiene våre er mye av det samme, kan det være nyttig med en felles logo.

Bråthen er spesielt opptatt av prosessen fram til å bli enige om hvordan en logo skal se ut. Han tar til orde for at bibliotekansatte selv jobber ut ideer til utformingen av en logo og utveksler ideer, ønsker, ris og ros før ekspertisen trekkes inn.

-- Bare det å enes om en logo og hvorfor den skal være slik eller slik, er en spennende og kreativ prosess. Dessuten er det en nyttig prosess fordi vi må tenke over og diskutere hva som er identiteten vår.

 

-- En dårlig idé

Svein Arne Tinnesand, stabsdirektør for Bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, er blant motstanderne av en felles nasjonal logo.

-- Jeg synes det er en dårlig idé, og det har jeg for så vidt alltid ment. Verken som kulturpolitiker eller som leder for Bibliotekforeningen har jeg brukt tid på å arbeide for en statlig logo, sier Tinnesand.

-- Folkebiblioteket er den mest populære og den mest brukte kommunale tjenesten vi har. Biblioteket bør ankerfestes hos kommunen. En nasjonal logo vil svekke den lokale tilknytningen til kommunen.

Ifølge Tinnesands erfaringer er det mange rådmenn og kommunepolitikere landet rundt som er stolte av kommunens bibliotektjenester. De ønsker ikke at staten skal «stjele» biblioteket, noe som kan skje på det symbolske planet med en felles logo for alle folkebibliotek landet over.

 

Ja til veiskilt

Tinnesand har merket seg at logodiskusjonen har ulike vinklinger. Mens noen snakker om felles logo som del av en merkevarebygging, tenker andre på logo mer som et veiskilt.

-- Frustrasjonen over dårlig skilting er berettiget, og jeg er helt klart for en bedre merking av veien til biblioteket. Men diskusjonen og beslutningen må tas i kommunen.

Men hvorfor ikke satse nasjonalt? Lage et felles skilt slik museene har, spør noen.

De blander kortene, mener Tinnesand. -- Det er ikke slik at museene har skilt med en felles logo. Hvert museum har sin egen, unike logo som de bruker.

Svein Arne Tinnesand ser på logodiskusjonen og spørsmål om veiskilt som en avsporing i diskusjonen om å synliggjøre bibliotekene bedre.

-- Problemet er ikke mangel på skilting. Problemet er at vi ikke er dyktige nok til å markedsføre det store tilbudet vi har, mener Tinnesand.

 

Uniformerer og rasjonaliserer

Bok og Bibliotek har kontaktet ekspertisen for å komme nærmere en avklaring om hvem som har mest rett -- de som ivrer for en nasjonal biblioteklogo eller de som er imot. På Markedshøyskolen finner vi fram til førstelektor Karl Fredrik Tangen. Han er utdannet samfunnsviter og arbeider blant annet med merkevarebygging, målgruppeanalyse og kommunikasjonsstrategi.

Vi spør: Hva er poenget med en logo? Hvilken betydning har en logo?

-- En logo skal ha en tydelig avsender og vekke ensartede, positive assosiasjoner. I tillegg skal en logo skape stolthet internt, forklarer Karl Fredrik Tangen. –  Logoen kan ikke si alt, men den er en uniformering som gjør det enklere og som rasjonaliserer utadrettet virksomhet.

Så hva med bibliotekene? Hvilken betydning kan en felles logo og kanskje et felles, komplett designprogram ha for å styrke folkebibliotekenes posisjon?

-- En logo for bibliotek kan signalisere gratis bøker og at det er et fysisk lokale du kan gå til for å lese aviser for eksempel. Men, understreker Tangen. – Du trenger egentlig ikke en logo for å si det. Og jeg vet ikke om det er så lurt å lage en strømlinjeformet design for alle bibliotekene.

 

Gå for det enkle

Førstelektoren trekker fram uniformeringen av butikker og håndverkere som går sammen i kjeder under felles logo. De sparer tid og penger med blant annet felles innkjøp og felles reklamemateriell. Men kundene blir ikke nødvendigvis mer fornøyde når variasjonene forsvinner og alt blir så likt.

Dét bør ansatte i bibliotekene merke seg. Brukere og potensielle brukere tenker ikke på biblioteket som en stor helhet, men som det biblioteket de har i nærheten der de bor.

-- Jeg tror folk forholder seg til biblioteket først og fremst som sitt bibliotek, sitt lokale bibliotek. Skal biblioteket styrke seg overfor brukerne, foregår det viktigste arbeidet på lokalt plan, mener Tangen.

-- Skulle jeg jobbet for å synliggjøre bibliotekene, ville jeg jobbet med enkle hjelpemidler. For eksempel gitt råd om annonsering, hvordan man snakker med journalister for å få blest og oppmerksomhet, og hvordan man lager events på bibliotekene.

 

Advarer mot markedsstrategene

Tangen ser enkelte områder der bibliotekene kan ha nytte av en nasjonal biblioteklogo. Et av dem gjelder utspill til stortingspolitikere og sentrale myndigheter om bevilgninger eller lover og regler som gjelder finansiering og bemanningskrav. Et annet er hvis bibliotekene bestemmer seg for felles digitale kanaler, for eksempel felles nettsider.

Men han er skeptisk til de som ønsker felles logo for ikke å være sidrumpa og gammelmodige. Alle institusjoner som har eksistert lenge, får en selvfølelse av at de er sidrumpa, bedyrer Tangen. Han advarer bibliotekene mot å legge framtiden sin i kommunikasjonsstrategenes hender.

-- Problemet med markedsstrateger og kommunikasjonsstrategier er at de er så generelle at de glipper på det spesifikke. Ser du på kjerneverdiene til bedrifter og virksomheter, så er det så likt, sier Tangen.

-- Jeg vil ikke høre at bibliotekene skal få kjerneverdier og på den måten flotte seg med selvfølgeligheter som at de skal være moderne og imøtekommende. Da kommer jeg aldri mer til å ta ungene mine med på biblioteket. Da har biblioteket demonstrert at de har gitt opp prosjektet med å utvikle det intellektuelle liv i Norge.

Karl Fredrik Tangen oppfordrer bibliotekfolket til å huske at det de arbeider med allerede har et positivt image, og å ta tak i det positive når de tenker kommunikasjon.

-- Det handler om å få læreren til å gå på biblioteket med klassen, foreldrene til å ta ungene dit og avisene til å skrive om det som foregår. Det er langt viktigere enn å ha en logo som sier at vi ikke er så sidrumpa som du tror.

- - - -

SITATER fra Biblioteknorge-lista:

«… det kan være nyttig både med en felles logo og med serviceskilt i form av ikon». Ola Eiksund, biblioteksjef Arendal bibliotek

«Eg veit ikkje om ein eigen logo i tydinga eit symbol som skal gå igjen på nettsider og plakatar er det vi treng.» Vidar Lund, fylkesbiblioteksjef i Rogaland.

«Hva skal logoen si, og til hvem? Hvordan har vi tenkt å bruke den?» Hege Undem Store, Læringssenteret, Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

 -- Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist