Statstilskudd til bokbusser

leder-11Selv om Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) slår fast at bibliotekene har vært budsjettapere de siste årene, inneholder den i det minste to lyspunkter: Den understreker at bibliotekene er en del av den kulturelle grunnmuren, og den foreslår at man bør vurdere å gjeninnføre statlige øremerkinger til bibliotekformål.

 

leder-11Selv om Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) slår fast at bibliotekene har vært budsjettapere de siste årene, inneholder den i det minste to lyspunkter: Den understreker at bibliotekene er en del av den kulturelle grunnmuren, og den foreslår at man bør vurdere å gjeninnføre statlige øremerkinger til bibliotekformål:

»Utvalget mener det vil være behov for å vurdere øremerking av statlige midler til et lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot folkebibliotekene (…)»

Ansvarsløst. Men statlige øremerkinger er noe som får kommunepolitikerne til å skyte pigger. De vil ha kontroll over den minste krone, for det er de som vet hvor skoen trykker og hvilke strømper som har hull. Staten må bare ikke komme her og bestemme hvordan pengene skal brukes. Basta!

Det er forståelige reaksjoner. Men kulturutredningen viser at bibliotekene har vært budsjettapere det siste tiåret og at kommunepolitikerne ikke har klart å ta ansvar for bibliotekene sine. Det er mot den bakgrunnen Enger-utvalget foreslår å gjeninnføre statlige øremerkinger til enkelte bibliotekformål, for å hindre en videre underfinansiering av biblioteksektoren.

Bokbusser. La oss begynne med å øremerke penger til bokbusser. Bokbussene er et kulturpolitisk virkemiddel som har tapt på en manglende statlig politikk og en dårlig fylkeskommunal og kommunal økonomi siden 2000.

Et mobilt bibliotek kan nå alle som på en eller annen måte har for høy terskel for å nå biblioteket, enten de bor på landet eller i byen. Bokbussen tilbyr en aktualisert samling bøker, den er et mobilt lesestimuleringstiltak, en kulturarena og et lokalt samlingspunkt.

De fleste land vi liker å sammenlikne oss med har -bibliotekbusser. I Storbritannia er det ca 700, i Finland er det ca 100, i Danmark ca 50. I Norge har vi kun 25 igjen.

Spleiselag. I Norge forsvant støtteordningen for investering i nye bokbusser på begynnelsen av 2000-tallet. Selv om kommunene mener det er et viktig tilbud, er det svært vanskelig å få erstattet utslitte, gamle busser med nye, innenfor ordinære kommunale budsjettrammer.

Jeg foreslår at det blir etablerert en nasjonal støtteordning til investering i bokbusser, i form av et spleiselag hvor staten og kommunen betaler 50 prosent hver. Det kan være et sted å begynne. Så kunne vi i neste omgang se på en tilsvarende ordning for bibliotekbygg.

- Odd Letnes, Bok og Bibliotek