Utfordringer innenfor samisk digital kulturpolitikk og it-politikk i dag

41-Vest-Finnmark-Lakselv-side 10Samisk IT-politikk er et interessant område. Hva er dagens situasjon, hva fungerer og hva fungerer ikke – og hvorfor? Og hvilke mål kan formuleres for fremtiden?

Av Thomas Gramstad, leder for EFN

 

41-Vest-Finnmark-Lakselv-side 10Samisk IT-politikk er et interessant område. Hva er dagens situasjon, hva fungerer og hva fungerer ikke – og hvorfor? Og hvilke mål kan formuleres for fremtiden?

Av Thomas Gramstad, leder for EFN

Her finnes det på den ene side ting som fungerer veldig bra – så bra at vi til og med har et senter for samisk språkteknologi som er verdensledende innenfor språkteknologi: Giellatekno og samarbeidspartneren Divvun. Og på den annen side finnes det ting som fungerer så dårlig at det virker svært vanskelig å få sparket opp i stående stilling selv om det har vært brukt en god del penger: Wikipedia på samisk.

Senter for språkteknologi i verdenstoppen

Trond Trosterud ved Giellatekno[1], Senter for samisk språkteknologi, Samisk institutt, Universitetet i Tromsø forteller:

            – Alt vi gjer er open kjeldekode, mellom anna ordbøker. Noko av det mest avanserte som finst av læringsressursar, finst nettopp for samisk, det har vi laga, Oahpa.no[2], og det er opent.

            Sjur Nørstebø Moshagen ved Divvun[3] sier:

            – Eg veit det ikkje er enkelt å sjå skilnad på Divvun (som gruppe) og Giellatekno frå utsida, vi gjer mykje det same, og arbeider i lag ved UiT. Men vi har litt ulike oppgåver og andsvarsområde. Retteprogramma (Divvun-programma) krev konstant vedlikehald og jamlege oppdateringar.

            – Vi er i ferd med å få samisk stavekontroll inn i LibreOffice, sier Trosterud. – Vi lagar også eit oppsett for at du kan kome med språket ditt (kva det no er) til oss, og vi kan plugge inn som ein stavekontroll i LibreOffice.

            Når en snakker om «samisk» mener en i praksis som oftest nordsamisk. Men hva med sørsamisk og lulesamisk som skriftspråk?

            – Dei er allereie etablert som skriftspråk, forteller Trosterud. – For sørsamisk har vi laga noko i lag med Aagege på Røros, for lulesamisk har vi ikkje vore i stand til å finne folk som vil arbeide med dette. Det er interesse for resultatet, men ikkje for å prioritere å lage det.

Wikipedia på samisk

Jeg spør meg rundt for å finne ut hva som er problemet med Wikipedia på samisk. Trosterud mener at skriving på samisk i Wikipedia oppleves som jobb – skriving på samisk er veldig profesjonalisert – mens Facebook derimot oppleves som en fritidsaktivitet og dermed har mye lavere terskel. Dermed var det lett å få folk til å bidra til å lage et fungerende nordsamisk grensesnitt for Facebook, mens det er tungt å få bidrag til Wikipedia.

            Wikipedia-veteranen John Erling Blad utdyper: – Jeg tror nok det kan være riktig at skriving på samisk generelt oppfattes som profesjonalisert og jobb-preget. Nordsamisk er det største samiske språket, de andre er mindre og noen er utdødd. Rettskrivingen til språket ble endret for noen år siden, og det har gjort at det nå finnes mange som er nær analfabeter i og med at de ikke kan skrive med den nye rettskrivingen. Det gjør ikke saken enklere at det finnes noe som lett spydig omtales som «språkpolitiet» som setter så høye krav til hva som er «akseptert» at samene selv unngår å skrive på eget morsmål. Dette kan bety at samer bør ta tilbake skriftspråket fra de profesjonaliserte organisasjonene, men det tror jeg er noe som må starte hos samene og ikke på Wikipedia.

            – Jeg var på et foredrag her i Berlin hvor noen snakket om det samme I forbindelse med urfolk i Australia. Det kan virke som om kunnskapsformidling i en muntlig tradisjon forbindes med urfolkets egen historie, men skrives historien ned så er den ikke lenger deres egen. Det kan muligens forsterke motviljen mot å skrive.

            – Ingen samar har til no vore aktive på nordsamisk Wikipedia, sier Trosterud. – Den mest aktive (Gálaniitoluodda) er ein 10 år gammal finsk skoleelev som bur i Kautokeino.

            – Brukeren er ung, men har svært god innsikt i hva som fungerer, sier Blad.

            – Hva med å betale kunnskapsrike og skriveføre samer for artikler til Wikipedia, spør Bok og Bibliotek.

            – Det har vi prøvd, og det var ingen suksess, svarer Trosterud. – Dei ville ha omsetjingstariff, og når den halve millionen vi hadde fått frå Sametinget var slutt, forsvann dei.

            Blad initierte et prosjekt i 2009, «Revitalisering av Wikipedia på nordsamisk»[4].

            – Prosjektet jeg dro igang var tenkt anlagt slik at Wikipedia på nordsamisk skulle ha enkle konkurranser for å øke interessen og aktiviteten, forteller han. – Planen var å ha noen enkle verktøy som skulle gjøre det mulig for relativt få faste skribenter å holde oppsyn med et stort antall konkurranser, og slik at de kunne sikre at dette var reelle konkurranser slik at vi unngikk problemer med hensyn til skatt og lignende. I praksis støtte vi på noen problemer, hvor noen var av organisatorisk art og noen mer uventede. Etter at søknaden var sendt og innvilget, viste det seg at vi fikk problemer med å bli enige om hvordan prosjektet skulle drives fremover. Dette berodde for en stor del på hvordan Wikimedia Norge var organisert og hvordan fremdrift skulle skje. Etter en del diskusjon fant vi imidlertid at sjansen for å lykkes var liten. Dette ble Sametinget informert om, før sittende styre ble avløst.

            – Det nye styret valgte å gå videre med prosjektet etter at de reformulerte det. Graver en litt i tallene og korrespondansen, så viser det seg at det reformulerte prosjektet har medført under hundre reelle artikler til en kostnad av NOK 175 000. Resten er botproduserte artikler utenfor det som var definert som prosjektets mål. De resterende 175 000 av de totalt 350 000 som ble tildelt er krevd tilbakebetalt av Sametinget. Under prosjektet ble det også observert en betydelig uvilje mot alt som hadde med nordsamisk. Motviljen var så stor at den tidvis var et problem, og muligens var også noen mer organisatoriske problemer i realiteten motvilje mot samisk språk og kultur. Vi må se på crowdsourcing som fenomen og hvordan prosjekter slik som Wikipedia, Store Norske og NRK Urørt kan finansieres som de kulturbærerne de er. Åpen kulturproduksjon koster, selv når de involverte har de mest altruistiske motiver. I min fremtidsutopi ser jeg for meg at skapende mennesker kan velge å bidra med fritt lisensiert innhold mot en form for statsstipend, sier Glad.

Finnes det en «dugnadskonstant»?

Blad argumenterer for at det finnes en «dugnadskonstant» – det vil si et tall som angir hvor mange faste frivillige bidragsytere man får til prosjekter som Wikipedia som en bestemt andel (brøk) av Internett-befolkningen for det aktuelle språket. Dugnadskonstanten kan variere noe for ulike språk, men ser ut til å ligge innenfor samme størrelsesorden på tvers av ulike språk og kulturer.

            Blad fortsetter: – La oss gå tilbake til hvorfor vi konkluderte med at prosjektet var for risikabelt. Hvis en beregner sannsynligheten for at noen involverer seg i et prosjekt av Wikipedias type, så vil en finne at aktive språk får en tilnærmet lik utvikling. Over tid stabiliserer de seg innenfor et nokså veldefinert intervall på 0.2 til 0.5 promille av Internettbefolkningen.[5] Hvis disse tallene regnes om så er antallet skribenter på samisk med færre eller lik 5 bidrag i størrelsesorden 1.36 til 3.4. Antall større skribenter er vesentlig færre. Det er klart at dette vil skape problemer når prosjekter er slik formulert at nettsamfunnet må være fungerende.

            – Jeg mener at skal slike community-prosjekter fungere ovenfor små grupper, for eksempel kulturelt betingede grupper, eller språklig, eller etnisk, så må en kjernegruppe betales for å opprettholde aktiviteten på et akseptabelt nivå. Det er kort og greit snakk om å kjøpe aktivitet inntil brukerne selv makter å opprettholde aktiviteten. Erfaring fra andre prosjekter kan indikere at kulturelle attraktorer har en betydning. Slike ser ut til å være sentrert rundt byer i det reelle liv, mens attraktorer på nettet kan være personer og fenomener. Istedenfor at det har oppstått diskusjon rundt samisk språk på Wikipedia så har denne diskusjonen oppstått på Facebook. Kanskje var det der de viktige attraktorene var.

Betalt redaksjon

Blad mener altså at den eneste synlige løsningen for å gjennomføre viktige dugnadsprosjekter er å lage en form for statlig finansiering av dem.

            Konklusjonen ser ut til å bli følgende: Det trenges en fast, betalt redaksjon for Wikipedia på nordsamisk for å opprettholde aktivitet over tid. Uten en slik i bunnen blir alt annet bare små blaff som dør ut. Dette skyldes nok først og fremst at antallet skribenter er et stykke under «kritisk masse», slik det fremgår av beregningene ift. «dugnadskonstanten». Men det skyldes også endringene i normeringen av det nordsamiske skriftspråket som har skapt mye motstand, i tillegg til den allerede på forhånd eksisterende «fremmedgjøringen» en del samer har ift. samisk som skriftspråk.

            Et ønske om jevn frivillig aktivitet må komme fra brukerne selv, men det er veldig vanskelig i dagens språkpolitiske situasjon, og derfor er en fast, betalt redaksjon helt nødvendig idag.

Referanser og kilder:

[1] Senter for samisk språkteknologi: http://giellatekno.uit.no/background/rvik-sem.pdf http://giellatekno.uit.no/background/index.html http://giellatekno.uit.no/background/Oahpa_graffleposter4.pdf http://giellatekno.uit.no http://dicts.uit.no https://victorio.uit.no/langtech/trunk/ http://giellatekno.uit.no/ped/index.html

[2]
Oahpa: Interaktiv språklæring http://oahpa.no/

[3]
Samiske stavekontroller: http://divvun.no/

[4]
Revitalisering av Wikipedia på nordsamisk http://no.wikimedia.org/wiki/Revitalisering_av_Wikipedia_p%C3%A5_nordsamisk

[5]
http://nettdugnad.origo.no/-/bulletin/show/573838_utviklingstrekk-i-skribentmassen-paa-wikipedia Se også: A restricted freedom of choice: Linguistic diversity in the digital landscape http://septentrio.uit.no/index.php/nordlyd/article/view/2474 Skuvlalinux – om Skolelinux på samisk: http://home.online.no/~sveilund/sami/skolinux.htm Nordsamisk oppsett av Skolelinux: http://developer.skolelinux.no/info/samisk/ Pål Hivand blog: Å ta livet av et språk http://www.hivand.no/2008/10/28/a-ta-livet-av-et-sprak/

- - - -

SAMISK 2.0 – FORSLAG TIL PROGRAM FOR EN SAMISK -DIGITAL KULTURPOLITIKK OG IT-POLITIKK

«Kunnskapen er en gave til alle. Jo mer man deler, desto mer blir det å dele.»  – Ailo Gaup

 

Overordnet mål

Å styrke de tre samiske språkene i Norge: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, som alle er truet og derfor trenger å støttes, ved å bygge ut og vedlikeholde en infrastruktur for samisk    språkteknologi og nettverk for læring og deling av samisk kultur og kunnskap – en infrastruktur som vil bestå av åpen teknologi, fri programvare og kunnskap og kultur som er mest mulig fribrukslisensiert eller i det fri.

Overblikk

1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske læremidler, inkludert Wikipedia på samisk.

2. Støtte utvikling og vedlikehold av samisk-språklig fri programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske plattformer og miljøene som forvalter disse, bl.a. Divvun og Giellatekno.

3. Samle oppmerksomhet og støtte for samisk kultur gjennom digitalisering, publisering og deling på Internett.

4. Samiske tastaturer bør finnes som standard i mobile dingser; støtte utvikling og vedlikehold av dette.

Detaljert program

1. Produsere, vedlikeholde og videreutvikle samiske læremidler, inkludert Wikipedia på samisk:

1.1 Lage åpne digitale læringsressurser (OER), der alle som har kunnskap om samisk kultur og språk kan bidra med innhold. Organiseres og kvalitetssjekkes av redaktører eller redaksjonskomite. Frivillige bidrag er bra, men det trenges en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over tid for å holde ting i gang og for å kunne oppdatere og videreutvikle læringsressursene. Det må altså etableres faste midler til en redaksjonskomite over tid.

1.2 Støtte til og systematisk utbygging av Wikipedia på samisk. (http://se.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mit). Her trenges det en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over tid, og dette er nok det viktigste punktet for å få Wikipedia på nordsamisk til å ta av. Tilsvarende for andre samiske språk.

1.3 La samiske skoleelever skrive Wikipedia-artikler som en del av skolearbeidet, og at lærerne retter også i Wikipedia.

1.4 Støtte og organisere ulike skrivekonkurranser med forskjellige «bounties», pengepremier og priser; gjenoppvekke tidligere prosjekt.

1.5 Organisere betalt skriving i Wikipedia på nordsamisk f.eks. gjennom eller i samarbeid med samiske organisasjoner eller institusjoner; evt. inkludert avtaler om vedlikehold/oppdateringer.

1.6 Organisere Wikipedia skriveverksteder på samiske kulturhus og på samiske arrangementer der folk kan skrive i Wikipedia sammen.

2. Støtte utvikling og vedlikehold av samisk-språklig fri programvare, inkludert korrekturprogramvare, pedagogiske plattformer og miljøene som forvalter disse, bl.a. Divvun og Giellatekno:

2.1 Kursing i hvordan bidra til og styre åpne dugnadsprosjekter og FriProg-prosjekter: Kan gjøres av frivillige I FriProg-miljøet.

2.2 Ferdigstilling av den nordsamiske utgaven av LibreOffice.

2.3 Støtte og vedlikeholde samisk alfabet og stavekontroll i Libreoffice og annen relevant programvare for skriving, komposisjon, regning osv.

2.4 Få ferdig og vedlikeholde en hel Linux-distribusjon på  samisk. (Debian og Ubuntu har nordsamisk som et språkvalg i installereren, men det er en veldig mangelfull og ikke oppdatert oversettelse.)

2.5 Oppdatere oversettelsene av KDE og av installasjonssystemet til Debian.

3. Samle oppmerksomhet og støtte for samisk kultur gjennom digitalisering, publisering og deling på Internett:

3.1 Støtte og stimulere digitalisering av samisk folkekultur, slik at den blir synlig og tilgjengelig for alle på nett.

3.2 Oppmuntre samiske opphavere til å ta i bruk fribrukslisenser som Creative Commons på (deler av) sitt materiale og gjøre det tilgjengelig på nett.

3.3 Øke mengden av samisk litteratur, musikk og kultur på nett, og lovlig bruk og gjenbruk av disse ressursene.

3.4 Skaffe midler til digitale ressurser for å holde de sørsamiske og lulesamiske skriftspråkene levende.

4. Samiske tastaturer bør finnes som standard i mobile dingser; støtte utvikling og vedlikehold av dette:

4.1 iOS har ikke samisk tastatur.

4.2 For Android finnes det et nedlastbart, noe obskurt* tastatur.

4.3 Windows 8 (Phone/RT)?

4.4 Firefox OS: Open Source-operativsystem for smartmobiler og nettbrett.

*Obskurt fordi det ikke er tilpasset mobilplattformen, men kopiert fra PC-tastaturer, og det er ikke integrert i Samsung-operativsystemet (ikke på listen sammen med de andre tastaturene, men på en egen liste).